Skip to main content

Ikke glem gründerne

MASTER: – Jeg håper at gründervirksomhet blir et tema under Næringslivsdagen 2015, skriver Borghild Tenden. FOTO: KNUT BJERKE

Næringsliv. Snart arrangeres Næringslivsdagen i regi av Bærum næringsråd med mange prominente personer på plass.

Det er bra. Jeg savner imidlertid talspersoner for en viktig gruppe i det lokale næringslivet, nemlig gründerne.

I tiden etter Stortinget har jeg skrevet masteroppgave i sosiologi. Der har jeg sett på hvordan gründere i Drammen og Bærum opplever det offentlige virkemiddelapparatet. Jeg har sett på hva som bør gjøres for å få flere til å starte egen virksomhet, og lykkes.

Les også: Venter tøff matkrig fremover

Les også: Helsekost-trøbbel for duppeditt-kjeden Enklere Liv

Les også: Blommenholm-gründer med 1,3 milliarder i utbytte

Les også: Gründer-kamerater gjør butikk på gamle malerruller

Hovedfunnet mitt er oppsiktsvekkende. Det er stor avstand mellom de politiske myndighetenes signaler og målsettinger om at kommunene skal være «førstelinje for småskala næringsutvikling og entreprenørskap», og gründernes opplevelse av dette.

Gründerne satte ord på at det var tilfeldig hvor de hadde søkt støtte og fått «drahjelp» i oppstartsfasen og videreutviklingsfasen.

De opplevde virkemiddelapparatet fragmentert, og mange følte seg ensomme. Kun to, som var tilknyttet en bransjespesifikk inkubator, var fornøyd med hvordan virkemiddelapparatet fungerte. Dette er tankevekkende.

På bakgrunn av det kan man stille spørsmål om hvor høyt kommunene prioriterer småskala næringsutvikling og entreprenørskap, eller er det slik at manglende prioriteringer henger sammen med manglende virkemidler i kommunene?

Jeg tror mye ligger i det siste.

Historisk sett har kommunene spilt en svært viktig rolle for næringsutviklingen, og det har vært utarbeidet en rekke rapporter og evalueringer som handler om kommunenes ansvar.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet satte 3. januar 2014 ned et ekspertutvalg ledet av professor Signy Irene Vabo som på fritt faglig grunnlag skulle foreslå kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene.

Utvalget leverte 31. mars 2014 delrapporten «Kriterier for en god kommunestruktur». Utvalget skriver i sine vurderinger blant annet:

«Kommunene forventes å være førstelinjetjeneste overfor lokalt næringsliv, men er det forvaltningsorganet som har minst formalisert ansvar og myndighet. Prinsipielt oppfatter utvalget dette som uheldig. Etter utvalgets oppfatning vil en styrking av kommunenes ansvar og roller på dette feltet tilføre kommunene positive virkemidler. Dette vil i sin tur kunne skape et bredere grunnlag for lokalpolitisk engasjement i rollene som lokale nærings- og samfunnsutviklere».

I Perspektivmeldingen, som den rødgrønne regjeringen la frem og de borgerlige trykker til sitt bryst, står det:

«81 % av Norges formue er verdien av fremtidig arbeidskraft. Dersom dette stemmer så trenger vi alle de gründere vi kan få tak i for å skape arbeidsplasser der den fremtidige arbeidskraften skal brukes. Ikke først og fremst av hensyn til gründeren, men av hensyn til landet». Det er store ord.

Norge trenger flere gode gründere!

Ofte er det gjennom nyetablerte og raskt voksende bedrifter at nye ideer og produkter kommer inn i markedet. Derfor er det avgjørende viktig at Norge er et godt land å starte og utvikle ny virksomhet, og tradisjonelt har Norge vært et land som har scoret høyt på innovasjon og gründerskap. Det ikke lenger slik.

Det gründerne etterlyser mest, i min undersøkelse, og som de beskriver er viktigst for å lykkes er:

1) At kommuner setter entreprenørskap/gründervirksomhet høyere på den politiske dagsorden, prioriterer dette i mye større grad.

2) At sentrale politiske myndigheter gir kommunene mer formalisert ansvar og større myndighet til å utføre oppgaven, dette skaper mer lokalt engasjement.

3) At virkemiddelapparatet samordnes bedre. Nå bruker gründerne altfor mye tid på finne frem til mulige støtteordninger.

Jeg håper at gründervirksomhet blir et tema under Næringslivsdagen 2015. Det fortjener gründerne i Bærum.

Les flere meninger og debattinnlegg her

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.