– Det forholdet mennesker har til dyr kan være like sterkt som forholdet vi har til andre mennesker, kommenterer professor Ragnhild Sollund ved Universitetet i Oslo.

Sollund har ikke fulgt debatten i Budstikka de siste dagene, men har tidligere forsket på og skrevet om «Menneskers paradoksale forhold til dyr».

LES OGSÅ: – Hundeeierne fortjener hundeskatt

I publikasjonen beskriver hun blant annet hvordan menneskers relasjoner til dyr kan være like rike som menneskers relasjoner til hverandre, og tilsvarende gi rom for et stort spenn av følelser og handlinger.

Som å legge seg opp i andres barneoppdragelse

De siste dagene har det pågått en intens debatt på Budstikkas Facebook-sider der engasjerte lesere har braket sammen i synet på hva som er godt hundehold eller ikke.

– Når man legger seg opp i andres hundehold er det som å legge seg opp i andres barneoppdragelse. Folk liker ikke å kritiseres på disse områdene, forklarer Sollund.

LES OGSÅ: Kari (73) ble angrepet og bitt av hund i bånd

Forskeren, som selv har lang erfaring med dyrehold, bekrefter at det kan være vanskelig for en hundeeier, som ser sin hund som et familiemedlem, å ha forståelse for at andre kan være redde for deres hund.

LES OGSÅ: Sofie (9): – Jeg liker ikke når store hunder hopper på meg

– Som med barn vil ofte ikke hundeeiere tro at deres hund kan gjøre noe galt, f.eks. jage fugler. Sammenligner du reaksjonen du får om du griper inn overfor et barn som jager fugler, og en hund som jager fugler er de ofte helt parallelle. Skaden (overfor fuglene) bagatelliseres, og dette er noe hundeeiere/foreldre ikke synes du har noen rett til å blande deg opp i, sier Sollund.