Skip to main content

Hun ble misbrukt av sin egen far i 11 år

Tone Steen (47) er tilbake på Hvalstrand Bad der hun tilbragte mye tid som barn. En oppvekst preget av misbruk og mobbing har satt spor. Nå vil hun ha mer åpenhet rundt temaet.

Tone Steen (47) ble misbrukt gjennom hele barndommen uten at noen grep inn. Hun er ikke alene.

– Du skulle ha vært den flekken på lakenet du, Tone.

Det var det moren alltid sa til henne, og utsagnet har brent seg fast i minnet. Moren kom stadig med kommentarer om hvor tykk Tone var blitt, hvor stygg hun var på håret, at hun ikke dugde til noen ting.

Hun har aldri trodd at noen bryr seg om henne.

En kjæreste sa en gang til henne «Jeg elsker deg», men hun har bare avfeid det. Ingen kan vel elske meg, tenkte Tone. Hun har opplevd så mye vondt i livet, og har både fysiske og psykiske arr etter oppveksten.

Det var jo ingen som brydde seg om henne. I alle fall var det slik hun følte det, siden ingen grep inn og hjalp henne. Ingen i nærmiljøet, ingen på skolen. Som voksen er hun overbevist om at folk har visst hva som skjedde hjemme i Leangbukta og på Bleikeråsen.

Snakket med dukkene

Den lille jenta er fem år. Det lange, lyse håret hennes blåser i vinden. Sommeren har satt sine spor, hun er brun på kroppen og har skrubbsår på knærne. Øynene hennes er røde, foreldrene sier det er fordi hun har badet så mye.

Men 5-åringen vet at det ikke er derfor. Hun er redd, og hun gråter når de ikke ser henne. Hun sitter ofte for seg selv på vollen bak huset sammen med dukkene sine, og forteller dem om hvordan hun har det innerst inne. Om hvorfor hun gråter når ingen ser henne. Om hva pappa gjør med henne hver gang han følger henne på utedoen. At han sier at det er slik alle pappaer gjør med jentene sine.

Hun lurer på om det kan stemme, skal pappaer gjøre sånt? Det som gjør så vondt? Hun har prøvd å si det til mamma, men hun bare snur seg vekk og vil ikke høre. Den lille jenta har bare dukkene å snakke med.

Store mørketall

I Budstikkas helgemagsin lørdag kunne du lese Tone Steens historie for første gang. Nylig sto hun også frem på Stortinget på et seminar i regi av Høyres stortingsgruppe. Her fortalte hun sin historie, under tittelen «Fra offer til overlever – sett sannheten fri». Hun ønsker å sette fokus på seksuelle overgrep som hun mener fortsatt er et tabubelagt tema. Jo mer man snakker om det, opplyser og informerer, jo flere barn kan man hjelpe.

I dag er det fremdeles barn som lever et liv slik Tone levde da hun var liten. Barn som opplever overgrep eller omsorgssvikt uten at noen griper inn for å hjelpe. Det illustrerer både Christoffer-saken og Alvdal-saken. Tilfeller med ulike typer overgrep, men like fullt to grove overgrepssaker der uskyldige barn får livene sine ødelagt.

Hvis jeg, ved å stå frem med min historie, kan hjelpe bare ett barn, så er det verdt det

Støttesenter mot incest i Oslo viser til at i en skoleklasse på 30 elever, er tre utsatt for incest.

Statistikk fra NOVA viser at 15 prosent av alle jenter og syv prosent av alle gutter utsettes for seksuelle overgrep i Norge. Rundt 30 prosent av disse utsettes for overgrep av biologiske foreldre og rundt 50 prosent av overgrepene skjer når barnet er mellom 0 og 6 år.

Det er umulig å gi et eksakt tall for hvor mange som utsettes for overgrep, de offentlige tallene er antagelig toppen av isfjellet. Det nøyaktige tallet er langt høyere enn vi liker å tenke på.

Men hvem bryr seg om disse barna?

Byttet bort mot sprit

Frykt, redsel og bekymring. Som barn kunne Tone aldri slappe helt av og var i konstant beredskap. Fra rommet sitt i første etasje hørte hun at foreldrene drakk og kranglet. Når moren etter hvert sovnet i stolen, visste Tone at pappa ville komme inn på rommet hennes.

Tone var 12 år den vinterkvelden han tok med seg en kamerat inn til henne. Faren hennes var tom for sprit, og «byttet bort» Tone mot en flaske hjemmebrent.

LES OGSÅ: Ekspert oppfordrer til å snakke med barn om tabuer

Det er 10 år siden Tone Steen sto frem og fortalte om overgrepene første gang. Det var da hun «våknet av fortrengningen». Triggeren var et dårlig forhold hun var i ferd med å avslutte, hun var langt nede psykisk, og gikk med selvmordstanker. Gjennom meditasjon fikk Tone frem bilder fra barndommen. Hun så en liten jente med langt, lyst hår som holdt en softis i hånden. Etter hvert ble softisen til noe annet, og Tone begynte å kaste opp.

Anmeldelse ble henlagt

Da det hadde gått opp for Tone hva hun hadde vært utsatt for, leverte hun en anmeldelse av faren, som da var på Gullhella sykehjem, hos Sentrum Politistasjon i Oslo. Etter lange avhør på Grønland, ble anmeldelsen oversendt Asker og Bærum politidistrikt. Tone fikk svar en ukes tid senere, med beskjed om at saken var foreldet. Det føltes som nok et svik. Ved Støttesenter mot incest (SMI) møter de mange som opplever akkurat det samme sviket som Tone beskriver.

– Når du først begynner å huske, etter å ha fortrengt opplevelsene i årevis, er ikke det første du gjør å gå til anmeldelse. Du trenger tid til å bearbeide det du har vært igjennom. Ikke alt faller på plass med en gang, og du kan slite med kampen mellom «Har det skjedd? Eller har det ikke skjedd»? Når den som har vært utsatt bestemmer seg for å anmelde, så kan det ha gått flere år, forklarer Amina Benattou ved Støttesenter mot incest i Oslo

– Jeg vil gjøre alt jeg kan for å hjelpe dem som har vært utsatt og som har opplevd det samme som meg. Hvis jeg, ved å stå frem med min historie, kan hjelpe bare ett barn, så er det verdt det.

Budstikka publiserer historien med samtykke fra Tone Steens nærmeste familie.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.