Sofia Mellingen (21) kneiser selvsikkert over den grønne gressplenen mot internatet på Holtekilen folkehøgskole på Stabekk. Hun hadde kanskje drømt, men aldri trodd, at hun ville kle seg i ballerinasko og strutteskjørt som en flashy lolita med rosa hår, for tre år siden.

– Nå skal jeg endelig gjøre noe jeg virkelig brenner for, sier hun.

I skranken på Holtekilen deles det ut romnøkler. Blant de 73 nye folkehøgskoleelevene som virrer i og rundt skolen, er det også andre rosafargede hårmanker. Den nyoppstartede cosplay-linjen på skolen fikk så mange søkere at de valgte å utvide klassen fra 12 til 18 elever.

– Vi ønsker å møte ungdom der de er, og ser at cosplay er blitt veldig populært. Gjennom å bli kjent med ulike karakterer lærer man seg om empati, og så gjelder det å finne karakterer som passer til seg, sier rektor Elin Evenrud ved Holtekilen folkehøgskole.

LES OGSÅ: Sultne på utenlandsstudier

Studietur til Japan

Holtekilen er en av fire folkehøgskoler i Norge som tilbyr cosplay som egen linje. I løpet av skoleåret skal de lage kostymer, jobbe med karakterbygging og reise på studietur til Japan.

 

Ordet cosplay er en sammentrekning av costume (kostyme) og play (rollespill). I store trekk handler cosplay om å spille ut karakterer fra spillverdenen eller japansk anime, i så identiske kostymer som mulig. Cosplayere møtes på conventions eller cons for å delta i kostymekonkurranser og møte likesinnede.

I fjor tiltrakk Gigacon på Telenor Arena seg 5.700 gjester. I år venter de 7.000, men denne gangen arrangeres det på Hellerudsletta nord for Oslo.

Til skolen med 18 parykker

Iført en hvit og rød brudekjole med 5 meter langt slør, 17 centimeter høye hæler og nerver som kunne hoppet like ut av kroppen, tok Sofia skrittet ut i cosplay-universet for to år siden og har aldri sett seg tilbake.

– Pappa bare ristet på hodet, men jeg følte jeg var kommet hjem, sier Sofia.

De fleste av vennene hun har nå, kjenner hun gjennom cosplay.

I dag er pappa med å bære en kraftplugg av en datamaskin, puter med trykk av japanske animehelter, mangalitteratur og en eske med 18 parykker inn på det 8 kvadratmeter store rommet som blir Sofia sitt hjem i ett år.

– Jeg trodde Sofia var den eneste som drev med dette. Jeg ble veldig glad da jeg skjønte at det er mange som deler hennes interesser, sier han.

LES OGSÅ: – Jeg vet hvordan det er å ha det vondt

Stolt av å være nerd

Til vanlig kan Sofia sove 16 timer i strekk, men når hun driver med cosplay er hun så oppslukt av hobbyen sin at hun ikke enser verden rundt.

– Da er jeg «in the zone» og glemmer å spise, sove og drikke.

I tillegg til å lage deler av kostymene sine selv, tegner også Sofia egne karakterer digitalt. Hun lærer seg japansk for å kunne lese manga og se de japanske animeseriene på originalspråket.

– Pappa kaller meg for raring, sier hun spøkefullt.

 

Når Sofia smiler, kommer en liten diamant til syne på hjørnetannen. Helt siden hun var liten har hun visst at hun var annerledes fra de andre barna hun vokste opp med.

I flere år har hun søkt tryggheten i spillverdenen med World of Warcraft (WoW) og det var på en WOW-con at Sofia fikk kjennskap til cosplay-miljøet for første gang.

– Jeg er en skikkelig nerd. Det har jeg alltid vært og jeg er stolt av det.

Liker pinlige øyeblikk

I den japanske anime-serien «Date A Live» har Sofia funnet en karakter, krigerprinsessen Tohka, som hun identifiserer seg med.

– Hun er snill og kul. Jeg har lyst til å lage et av hennes kostymer. Men de er ganske lettkledde, så jeg vet ikke helt om jeg tør.

Professor i filmvitenskap ved NTNU og ekspert på japansk film, Gunnar Iversen, forklarer:

– «Date A Live» er kanskje det motsatte av Disney og tar opp voksne temaer som vold, sex og naturkatastrofer, sier Iversen.

Serien er kjent for sine «pantyshots». Det er klipping med nærbilder av lettkledde kropper som ikke har noe med handlingen for øvrig å gjøre. Men det er ikke nødvendigvis nærbilder av trusekanten til Tokha som fascinerer Sofia.

– Jeg er fan av «etchy»-genren (etchy betyr perverst) og «harem»-genren hvor man ofte ser pinlige øyeblikk. For eksempel at krigerprinsessen tvinger seg på hovedpersonen i serien og forsøker å kysser han, men så faller hun istedenfor over han og så oppstår det pinlige situasjoner. Det er morsomt, da.

Trygt og inkluderende

I cosplay er det ikke hvem du er, men hvem du spiller, som gjelder. Derfor tiltrekker miljøet seg unge mennesker med ulike legninger og annen kjønnsidentitet enn det som er tradisjonelt.

– Veldig mange skeive venner av meg kom ut av skapet for første gang i cosplay-miljøet. Det er et veldig trygt og inkluderende miljø hvor du kan være deg selv. Selv om det er et paradoks at du ikke er deg selv, men spiller noen andre, sier Marielle A. Lien, grunnlegger av nettsiden «Cosplay Norge – Cosplay til folket»

Selv går hun i Super Mario-kostyme og genderblender. Altså spiller ut en karakter av motsatt kjønn.

Sofia kjenner seg igjen i det Lien beskriver. Hun har hatt sine utfordringer knyttet til kropp og kjønn.

Driver med rollespill på heltid

I skogen utenfor et knøttlite, hvitt hus i Lommedalen poserer Tine Marie Riis (25) i cosplay til League of Legends-karakteren Valkyrie Leona. Med sverd og skjold av worbla, et materiale som blir mykt som pepperkakedeig når det varmes opp, og et par noe upraktiske høye hæler som graver seg ned i vått gress, holder hun krigerpositurer for fotografen.

– De som har laget spillet og karakteren synes det er fint med høye hæler, bemerker hun.

 

Tine er Norges eneste fulltidscosplayer. Hun har sin egen fanside på Facebook med 42.000 følgere. Jobben innebærer mye reising på ulike events og cons rundt om i verden, rundt 20 i året. Men den største jobben gjør Tine hjemmefra.

– Det blir mye sitting, sying og jobbing.

Begynte med dataspill som 3-åring

Hun er sponset av Mplay og selger postere av seg selv i ulike cosplay når hun er ute på cons og fra nettsiden sin.

– Cosplay gir deg muligheten til å koble ut fra verden og leve ut fantasier. Du får mulighet til å være din egen superhelt og det er veldig gøy.

I likhet med Sofia, følte også Tine at cosplay-miljøet raskt ble hennes trygge havn i verden.

– Jeg har opplevd å bli fryst ut før, men har utviklet meg mye som person etter jeg begynte med cosplay.

Hennes interesse for cosplay kommer hjemmefra. Med en mor som var danser, en bestemor som syr og en far som var «gamer», var veien til cosplay naturlig.

– Jeg begynte å spille Nintendo NES da jeg var 3 år. Siden har jeg gått videre til Playstation, Xbox og dataspill, så dette har vært en stor del av oppveksten. Jeg cosplayer kun karakterer som jeg selv liker, sier hun.

– Ikke uvanlig å være litt «geeky»

Ved inngangsdøren til det lille huset står en boble av byggskum ut av veggen. Tine bruker det til kostymene. En månetryllestav med litt utenomjordisk preg er laget av byggskum og sparkel. Med et så stort behov for slike materialer, er det kjekt å ha en kjæreste som jobber på Maxbo.

For hennes del er det kostymedelen av cosplay hun vektlegger mest. Likevel øver hun inn replikker og positurer etter karakteren hun spiller.

– Når jeg går som Valkyrie Leona kan jeg slå på skjoldet og si «Next time try to leave a dent», men det er mest for fans og på scenen.

Tine mener at nerdestempelet begynner å bli utdatert.

– Det er ikke uvanlig å være litt «geeky» i dag. De aller fleste unge i dag gamer på en eller annen måte, sier hun.

LES OGSÅ: Ekte vennskap er beslektet med ekte kjærlighet

Kler seg ut i Sandvika

Naboene i Lommedalen har etter hvert blitt vant til å se Tine i ulike kostymer. Noen ganger når de skal til Sandvika eller Bærums Verk, kler hun og søstrene hennes seg opp som sine heltinner fra spillverdenen.

– Vi blir veldig godt tatt imot folk synes det er kreativt. Noen spør om vi er i utdrikningslag eller om vi skal på festival. Da informerer vi de om cosplay og responsen er alltid positiv, sier Sophie Riis (20) og Mathilde Sommer (20).

 

Ved siden av søstrene, godt gjemt bak en laptop, sitter Renato Mahmutagic (30). Han er manageren til Tine i Mplay og grunnleggeren av Gigacon.

– Enkelt forklart er Gigacon en digital spillfestival som fokuserer på spill, cosplay og e-sport. Dette er et samlingspunkt i virkeligheten for alle som driver med digital kultur.

Renato forteller at 30 prosent av dem som har kjøpt billett til årets Gigacon er fra Asker og Bærum.

Og i år skal Tine stille som paneldommer i kostymekonkurransen.

Får kritikk utenfra

Cosplay har blitt kritisert for å fremme stiliserte kjønnsroller og seksualisering av kvinner.

– Dette kommer ofte fra folk utenfra miljøet som ikke helt har satt seg inn i dette. Enkelte av karakteren er jo lettkledde, men det er ikke mer fokus på sex i dette miljøet enn på vanlig TV. Der finnes alt fra barne-tv til Paradise hotel. Det gjør det i cosplay og, parerer Renato.

Det nikkes i den lille stuen.

– De er bare trolls. Det er alltid noen som skal ødelegge for andre, men det er bare den ene mot millioner, sier lillesøster Sophie.

Høt takhøyde på Holtekilen

Ti splitter nye symaskiner er kjøpt inn til cosplaylinjen på Holtekilen. Elevene har fått utdelt A3-tegneblokker med høykvalitetspapir og blyanter. Noen materialer er kjøpt inn, men siden skolen har en sterk miljøprofil, skal elevene lære å gjenbruke materialer.

Ronnie M.A.G. Larsen har vært lærer ved Holtekilen i 15 år. Han har så langt rukket å tilbringe tre timer med den nye klassen sin.

– Det første møtet var helt spesielt. De hadde en omsorg for hverandre som jeg aldri har sett før, sier han.

Han gleder seg til spennende diskusjoner om identitet, men er klar på at ikke alt er lov.

 

– Porno og rasistisk innhold er forbudt. Det er heller ikke lov å spille en karakter som finnes i virkeligheten, for eksempel klassekameraten din. Utover det må vi ha veldig høy takhøyde og ikke så lett la oss støte. Her skal vi blir du akseptert for den du vil være og ikke som den folk flest mener at du skal være, sier han.

Bak det bustete rosa håret til Sofia kommer den lille diamanten på hjørnetannen til syne igjen. Hun er klar for hva enn dette annerledesåret bringer.

– Man setter bare egne grenser i livet, sier hun.