Skip to main content

Her blir det én lærer mer på 361 elever

FÅR EKSTRA LÆRER: Rektor Bjørn Rogstad ser frem til at én ekstra lærer kan være med på å følge opp klasse 2a – og alle de andre elevene ved Blommenholm skole – til høsten.

Én lærer ekstra. Det er hva de 361 Blommenholm-elevene får neste år som følge av lærernormen.

– Jeg har med stor spenning fulgt med på hvordan den nye normen ville slå ut for oss. Én ekstra lærer betyr at vi kan følge opp elevene noe tettere, forteller Bjørn Rogstad, rektor ved Blommenholm skole i Bærum.

Det myldrer i klasserom og korridorer ved skolen, som har 361 elever og fulle klasser på flere av trinnene.

Skolen har 27 lærere. Fra høsten får de altså én ekstra kollega.

Det er klart etter at skolepolitikerne i Bærum tirsdag kveld sa hvordan de mener fordelingen av 30,7 ekstra lærerårsverk som følge av den nye, nasjonale normen om lærertetthet skal være.

 

SKOLEPOLITIKER: Astrid-Therese Theisen (KrF) sitter i Hovedutvalg for barn og unge i Bærum. Det var hennes parti som fikk innført den nye lærernormen, som del av budsjettforliket med den blåblå regjeringen i vinter.

De vedtok at alle de 39 kommunale grunnskolene i Bærum, med unntak av Emma Hjorth skole som går i null, vil få styrket staben sin fra høsten av.

Dette er den nye lærernormen  

– Må bare ta det som kommer

Ifølge de foreløpige beregningene fra Utdanningsdirektoratet fra i vinter, skulle imidlertid Blommenholm skole få så mange som fire flere lærerårsverk til høsten.

– Jeg har vært inne på kalkulatoren fra direktoratet og sjekket, innrømmer Blommenholm-rektoren.

– Men dette var så uferdig og uklart da det kom fra regjeringen i vinter at jeg har vært veldig avventende. Jeg har hele tiden tenkt at dette må jeg bare ta som det kommer, sier Rogstad.

Antall ekstra lærernorm-stillinger er likt i de to modellene, men Utdanningsdirektoratet og rådmannen i Bærum fordeler de 30,7 årsverkene helt forskjellig.

Det er ikke bare Blommenholm som får mindre enn først antatt, det gjelder også store skoler som Jar, Høvik og Eikeli.

På den annen side får skoler som Rykkinn, Levre og Anna Krefting skole nå mer enn det Utdanningsdirektoratets beregninger har antydet.

LES OGSÅ: Lesterud + Bærums Verk = Anna Krefting skole

– Mer rettferdig fordeling

Ikke alle møter fordelingen politikerne har landet på, som er basert på beregningene til rådmannen i Bærum (ekstern lenke), med like stor ro.

Utdanningsforbundet Bærum mener det bryter med normen som Stortinget har vedtatt ikke å gjennomføre minstenormen for lærertetthet ved alle skoler.

Det er ikke skolesjefen i Bærum enig i.

– Vi mener dette er en mer rettferdig fordeling. Vi har gått grundig inn i rapporteringen fra hver enkelt skole, som praktiseres svært ulikt i dag, sier skolesjef Siv Herikstad, som begrunner sin modell med at den blant annet tar mer hensyn til de skolene som i dag bruker mer ressurser på spesialundervisning enn det de får tildelt.

LES OGSÅ: Ny lærernorm kan føre til lærerboom

 

GLAD FOR AVKLARING: Rektor ved Blommenholm skole Bjørn Rogstad er glad for at første rundt med fordeling av lærernorm-lærere i Bærum er avklart.

– Godt å få en forutsigbarhet

Jobben med rekruttering er på ingen måte ferdig på Blommenholm skole. Eller ved noen andre grunnskoler.

Finansieringen av lærernormen skal vedtas i revidert nasjonalbudsjett i mai. Det er også da tidsfristen for oppsigelser, søking av permisjoner og tildeling av videreutdanning går ut.

– Men dette betyr at jeg vet litt mer om hvor mange lærere jeg må skaffe nå i vår. Det er godt endelig å få en forutsigbarhet om lærernormen, sier Bjørn Rogstad.

– Hvordan vil du bruke den ekstra stillingen du nå vet du får?

– Vi står nokså fritt, bare ressursen brukes i tråd med intensjonene fra myndighetene. Men dette er så ferskt ennå at jeg ikke har avgjort hvordan vi skal bruke ekstralæreren.

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.