Etter at Oslos nye byregjering ble presentert har mange av Henrik Asheims poster i sosiale medier dreid seg om E18 og Oslopakke 3 – og Miljøpartiet De Grønne.

Han har rett og slett virket litt oppgitt, stortingsrepresentanten fra Jong. Og som ikke det var nok – nå setter foreldregrupper i gang med maset om leksefri skole igjen også.

- Vi har betalt for ny E18 i mange år

– Miljøpartiet De Grønne er kommet i posisjon, som en del av den såkalte byregjeringen i Oslo. Ditt oppriktige synspunkt på det?

– Jeg liker det jo ikke. Deres første utspill har vært å trekke i pluggen for ny E18, og da ble jeg rett og slett forbanna. Dette veiprosjektet har vi jobbet for så lenge, vi har betalt for det i mange år allerede, og fått på plass et tverrpolitisk samarbeid. Så vil de reise seg fra bordet og gå?

– I enkelte oppdateringer i sosiale medier virker du å være oppgitt over både partiets representanter og deres politikk?

– Det stemmer. Det som er mest irriterende er at de ikke forstår hva E18-prosjektet går ut på. Hvordan kan de kalle seg et miljøparti når de vil stoppe et prosjekt som inkluderer ny kollektivtrasé og ny sykkelvei, og dermed risikere å gå glipp av 300 millioner kroner i miljøsubsidier? Det forstår jeg ikke.

LES OGSÅ: Bærum SV og Bærum MDG er spente på Oslo-pakkeforhandlingene

Tar gjerne en taxi

– Det er ufordringen for oss velgere også. Vi hører politikernes argumenter for og mot ny E18, og begge sider påberoper seg et miljøhensyn. Nå får du sjansen igjen. Hvorfor er ny E18 et miljøprosjekt?

– Av flere årsaker: Det opprinnelige prosjektet er blitt skalert ned til tre bilfiler i hver retning, som ikke vil gi noen stor økning av privatbilisme. Dessuten skal lange strekker av veien gjennom Asker og Bærum i tunnel, som er bra for luftkvaliteten. Med egen busstrasé sikrer man bussenes fremkommelighet og gjør det mer attraktivt å kjøre kollektivt. Nye sykkelstier vil få flere på to hjul. Det er også viktig å huske på at bilene ikke vil kjøre på diesel og bensin for alltid. Bare se hvor populært det er med elbil og hybrid.

– Men dere kan altså ikke bygge sykkelvei og kollektivfelt uten å bygge flere filer til privatbiler?

– Det blir bare tre bilfiler hver vei. Nå står både buss og bil i kø. Ved å bygge ulike traseer får vi alle ut av køen, og får bussene frem.

– Kjører du bil selv?

– Nei. Jeg har ikke lappen en gang, jeg.

– Tar du taxi da?

– Ja, det hender. Og det er mer miljøvennlig å ta en taxi en gang i mellom enn å eie sin egen bil. Der har kritikken mot MDGs byråd Lan Marie Nguyen Berg vært feilslått. Det finnes nok av andre ting å ta det partiet for.

BAKGRUNN: – Ikke økt veikapasitet på E18

– Driver symbolpolitikk

– Men de har kapret mange velgere. I Oslo fikk de 5,7 prosent oppslutning. I Bærum endte de med 6,3 prosent, og 7,2 prosent i Asker. Hva sier det deg?

– At det er en bekymring for klima og miljø blant velgerne, som nok har ført til at mange har gitt sin proteststemme til MDG. Men når de nå er kommet i posisjon, og setter i gang med symbolpolitikk, så er det viktig å forklare at mange av deres løsninger faktisk er dårlig miljøpolitikk.

– Tror du E18-saken var en årsak til deres fremgang?

– Det kan godt være. Spesielt i Oslo. Men da vil jeg påpeke at de partiene som støtter Oslopakke 3 og ny E18 sto seg også godt hos velgerne, og de har ikke snudd ryggen til prosjektet.

LES OGSÅ: – Ny E18 står fast

MDG bør ta en kjøretur med Conradi og Hammer Krog

– Så når du ser inn i krystallkulen din. Hva ser du for ny E18?

– Den vil bli bygget. Og det er det hovedsakelig to grunner til: Jeg tror Ap og Raymond Johansen og MDG er uenige om hva de er blitt enige om. Dessuten kan ikke politikere i Oslo stoppe veiprosjekter i andre kommuner. Dette er et etablert samarbeid mellom staten, Akershus fylke og Oslo. Da sier heller krystallkulen min at MDG går ut av byrådet.

– Tror du det?

– Nei. De vil nok like seg i maktens korridorer, skal du se.

– Kan vi få en mellomløsning for E18-prosjektet?

– Oslopakke 3 skal reforhandles. Men løsningen som foreligger i dag er allerede en mellomløsning. Faktum er at dette er spikret. Det er lagt. Og det er en god løsning.

– Men det er ikke MDGs plan om et bilfritt Oslo sentrum?

– Jeg har sympati for å gjøre gater bilfrie, slik Høyre-byrådet i Oslo har gjort for eksempel i Torggata. Men å legge prestisje i å stenge av hele Ring 1 er dumt. Alle er enige om at nødetatene må frem. Og varer. Og taxier. Og da har du ikke et bilfritt sentrum uansett. Gaper man for høyt, slik MDG gjør, risikerer man bare å skuffe mange velgere.

– På Facebook ba du Nguyen Berg gjøre leksa si. Hva er ditt konkrete råd til henne?

– Jeg synes hun skal sette seg i en bil med Lene Conradi og Lisbeth Hammer Krog, og få presentert, fra våre ordførere, hva E18-prosjektet faktisk er. Jeg har respekt for at hun er ny i byrådssammenheng, men man kan ikke gå så høyt ut hvis man ikke vet hva det handler om. Prosjektet hun refererer til, er slik E18-løsningen så ut for ti-femten år siden.

 

Tre kvarter lekser er nok

– Og apropos lekser. Diskusjonen om lekse-lesing er også oppe igjen. Hva er ditt synspunkt på lekser i den norske skolen?

– Det er en debatt som har kommet med fornyet styrke nå. Som skolepolitikere må vi lytte til bekymringer fra foreldrene som sier at barna deres har for mye lekser, så mye at de ikke har tid til alt de skal gjøre på ettermiddagene og kveldene. Men jeg er motstander av et forbud mot lekser. Lekser kan fungere godt. De leksene som handler om å repetere undervisningen fra skolen kan være læringsfremmende. Da lærer man for å lære. Det kan barna våre trenge senere, når de skal studere og i arbeidslivet. Fjerner vi lekser, bryter vi også et viktig bånd mellom skole og hjem. Når foreldre og barn setter seg ned med lekser sammen, skaper det en felles grunn rundt det barna lærer på skolen. Derfor er det radikalt å fjerne lekser fra skolen, men vi skal lytte til dem som sier det blir for mye.

LES OGSÅ:  Bærum er fortatt vårt utstillingsvindu for skolepolitikk

– Hvor mye tid er det akseptabelt at en 7-åring bruker på lekser hver dag?

– Det vil være dumt om jeg som politiker skal mene noe konkret om det. Men av dem som kan noe om det, er jeg blitt fortalt at en halvtime-trekvarter kan være passe. Så må jeg minne om at barn i Norge er på skolen 190 dager i året og har fri 175 dager. Da bør også foreldre lære dem når de skal prioritere skolearbeidet.

– Foreldrene må altså bli litt mer opptatt av barnas prestasjoner og presse dem litt mer, mener du?

– Hvis diskusjonen rundt middagsbordet går på at det er for mye lekser, er det feil fokus. Det er trist å være budbringeren, men problemet i Norge er ikke at læringstrykket er for høyt, men derimot at for mange faller fra, og går ut av skolen uten å ha lært seg å lese og skrive.

– Men en heldagsskole, med kvalifisert leksehjelp, det vil ikke Høyre ha. Kan du forklare?

– Dersom skoletiden skal utvides, må det være med fagtimer. Vi er skeptiske til SVs modell med å utvide skoledagen uten at det innebærer mer undervisning. Vi må heller bruke ressursene målrettet på dem som trenger ekstra oppfølging i skolen fremfor å bruke store ressurser på at alle elevene skal tilbringe mer tid der. For oss er ikke oppholdet på skolen noe mål i seg selv. Derfor prioriterer vi ressurser på å utvide skoledagen med en ekstra time med naturfag i barneskolen fra neste år, fremfor mer skolefritid.

 

Lite til overs for foreldreaksjoner

– På landsbasis har aksjonen «Leksefri familie» fått en del tilhengere. Hva tenker du om foreldre som lar skolen vite at hjemme hos oss er det herved slutt på lekser?

– Det mener jeg er galt. Selv om det ikke finnes en lov i Norge som påbyr lekser, så er hjemmearbeid et virkemiddel skolen har, og kan benytte seg av. Foreldre kan ikke shoppe undervisning de liker for sitt barn. Det er læreren som pedagog som bestemmer dette, og det skal vi ha tillit til. Vi må lytte til uroen blant disse foreldrene, men å boikotte et undervisningsopplegg blir helt feil.

– Men dersom jeg startet en leksefri privatskole, da ville jeg fått din støtte?

– Ja, for all del. Men du hadde ikke trengt å legge ned all den jobben. Det du trenger, er støtte av en rektor i den vanlige offentlige skolen i Asker eller Bærum som vil slutte med lekser. Det hadde vært kjempespennende dersom noen tok et slik initiativ. Men poenget er at slike endringer, eller forsøk, må gjøres i samarbeid med skolen. Man kan ikke boikotte det som er bestemt. Det øker bare konfliktnivået i skolen.

LES OGSÅ: Dikemark skole kuttet nesten alle lekser - med suksess

– I Bærum er det satt i gang en aksjon på minsak.no. Skaffer de 300 underskrifter plikter Bærums politikere å behandle saken deres om et forsøk med leksefrie skoler i kommunen. Slik jeg tolker deg kunne det vært spennende å teste?

– Mitt råd er å minne om regelverket: Dette er opp til hver enkelt skole. Politikerne skal ikke bestemme at rektor skal gjøre for eksempel Hundsund leksefritt. Kommunestyret skal ikke overstyre rektor eller lærerværelset. Og igjen, jeg må minne om at mange elever lærer mer med lekser.

LES OGSÅ: Tiril (11) spurte politikerne: Hva er egentlig vitsen med lekser?

Mest glad i leselekser

– Hvilke lekser likte du selv best som skolegutt?

– Leseoppgaver var det beste, i norsk, historie eller samfunnsfag. Da lærte jeg mye, og var forberedt til undervisningen. Men jeg var ikke alltid den flinkeste til å gjøre lekser.

– Jeg har forberedt meg en del til dette intervjuet. Hva synes du om jobben jeg har gjort?

– Jeg synes du har vært flink, jeg. Du har gjort leksa di, for å si det sånn. Det burde flere gjøre.