– Jeg vet hvordan det er å ha det vondt

STØTTE: Familien hentet Manchester terrieren Dizzy i desember i fjor. Hun har vært en god venn å ha når det har stått på som verst. En logrende venn som alltid vil gå tur.

STØTTE: Familien hentet Manchester terrieren Dizzy i desember i fjor. Hun har vært en god venn å ha når det har stått på som verst. En logrende venn som alltid vil gå tur. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Kassandra Strand Dahle (21) ber blogglesere om hjelp i kampen for å bli frisk og bekjempe stigmatisering av psykiske lidelser.

DEL

Les alt innhold på Budstikka.no – 99 kr for to måneder.

Kassandra Strand Dahle er en 21 år gammel jente fra Bjørnegård i Bærum.

For om lag en måned siden opprettet hun bloggen Stigma for å fortelle om livet med angstlidelser. Hun er et barn av tiden. Og en del av det mange kaller «Generasjon prestasjon». En merkelapp stadig flere unge får utdelt. Der det hevdes at utfallet for den «flinke og edruelige» generasjonen er psykiske lidelser.

Dette stemmer imidlertid ikke, ifølge stedfortredende avdelingssjef i Bærum DPS, Bror Just Andersen. Men at angstlidelser og depresjoner troner på den psykiske sykdomstoppen, stemmer.

Kassandra Strand Dahle er bare en av mange unge i distriktet som sliter.

OPP:– Vi med psykiske lidelser har opp- og nedturer, sier Kassandra som også føler mye glede.

OPP:– Vi med psykiske lidelser har opp- og nedturer, sier Kassandra som også føler mye glede. Foto:

– Det ble en ond sirkel

Hun ble plutselig syk, i Spania, for et år siden. Hun var kvalm og hadde sterke magesmerter. Det ville liksom ikke gi seg, og av fastlegen hjemme fikk hun forklart at det skyldtes en mageinfeksjon. En mageinfeksjon som kunne sitte i kroppen opptil flere måneder. Det var bare å vente til det gikk over, ble hun fortalt.

Høsten og studiestart kom. Hun begynte på bachelorstudiet i barnevern og jobbet deltid som servitør i Sandvika. Men smertene ga seg ikke, og hun oppsøkte en rekke spesialister. De fant ingenting. Kassandra ble dårligere og dårligere.

I november sluttet hun i jobben. Hun hadde mer enn nok med å komme seg opp av sengen og til forelesning. Posen i lomma ble hennes venn i nøden. I tilfelle hun måtte kaste opp. Offentlige plasser med mange mennesker, kollektivtransport og restauranter var verst. Kvalmen og magesmertene var konstante.

PIKEROMMET: Da Kassandra ble syk, bodde hun hjemme. Det har hjulpet henne.

PIKEROMMET: Da Kassandra ble syk, bodde hun hjemme. Det har hjulpet henne. Foto:

I dag er det vanskelig for Kassandra å tidfeste når skillet oppsto. Når de fysiske smertene gikk over til å bli en angstlidelse. For det er nettopp slik mange med angstlidelser opplever angsten – gjennom fysiske symptomer og smerter. De kan være forbundet med bestemte objekter eller situasjoner, mens noen oppstår uten grunn. Enkelte opplever vedvarende bekymringer og rastløshet og får en generalisert angst, mens andre, som Kassandra, får plutselige anfall og panikkangst.

– Jeg merket at jo mer stresset jeg ble, jo verre ble anfallene. Det ble en ond sirkel hvor jeg tenkte at smertene ville forsvinne hvis jeg stresset mindre, men da stresset jeg jo bare enda mer, forteller Kassandra.

Hun sitter på en restaurant på Sandvika storsenter. Her er alt hun er redd for – mange og ukjente mennesker i et trangt lokale og mat hun ikke har laget selv. Noe er likevel skjedd, for Kassandra ser ikke lenger etter rømningsveiene. Kvalmen ligger fremdeles på lur, men den trofaste spyposen er lagt igjen hjemme.

– Det er ikke systematikk eller mønster i angstlidelsen min. Jeg har diagnosen panikkangst, men rene panikkanfall skjer ikke like ofte. Jeg kan for eksempel få mange små anfall hver dag og har en generell angst for angsten.

Kassandra smiler skjevt. Hun forteller at det eneste som fungerer er eksponering for situasjoner hun frykter. Som å gå på restaurant.

LES OGSÅ: Psykolog: – Sosiale medier gir oss bekreftelse på at vi er likt

– Angst og depresjon er den største forekomsten av psykiske lidelser blant unge i Asker og Bærum

Det gikk mange måneder før Kassandra innså at hun trengte hjelp. Grunnet lange ventelister i det offentlige hjelpeapparatet falt valget til slutt på en privatpraktiserende psykiater fordi det hastet. Siden februar har hun fått behandling for panikkangst, mild depresjon og agorafobi – redsel for åpne plasser.

– På den første timen tegnet psykiateren min en trapp. Jeg var full av angst, og den første terskelen, altså trappetrinnet, ble å gå i butikken uten at jeg skulle ha med spyposen.

At Kassandra er syk, synes ikke. Hun ser ut som en vanlig 21-åring. Naturlig sminket, pen i tøyet, med et stort og hvitt smil. Åpen og trygg, men samtidig reservert. Det er sårbart å dele sine innerste tanker med internett. Men hun vil stigmaet knyttet til psykiske lidelser til livs.

NÆRE: – Det har vært veldig deilig å fortelle hva jeg sliter med til vennene mine, slik at jeg slipper å ta på meg en maske. Det å være ærlig		om hvordan man har det og snakke åpent om angsten har hjulpet meg til å bli friskere, sier Kassandra. Spesielt støttende har venninnene Ingrid Freberg (21, f.v.), Julia Størseth Sivertsen (21) og Sofie Flyvholm (ikke til stede da bildet ble tatt) vært. De fire jentene ble kjent da de begynte på Bjørnegård ungdomsskole for åtte år siden.

NÆRE: – Det har vært veldig deilig å fortelle hva jeg sliter med til vennene mine, slik at jeg slipper å ta på meg en maske. Det å være ærlig om hvordan man har det og snakke åpent om angsten har hjulpet meg til å bli friskere, sier Kassandra. Spesielt støttende har venninnene Ingrid Freberg (21, f.v.), Julia Størseth Sivertsen (21) og Sofie Flyvholm (ikke til stede da bildet ble tatt) vært. De fire jentene ble kjent da de begynte på Bjørnegård ungdomsskole for åtte år siden. Foto:

Kommentarene som har kommet den siste måneden har vært udelt positive. Det er mange som setter pris på åpenheten. Etter at hun opprettet bloggen, har Kassandra oppdaget at hun langt ifra er den eneste som sliter. De er mange, også i hennes nærmeste krets.

– Angst og depresjon er den største forekomsten av psykiske lidelser blant unge i Asker og Bærum. Vi har ingen kausal forklaring på hvorfor, men mange opplever et stort press. En følelse av at de ikke presterer godt nok, sier stedfortredende avdelingssjef Bror Just Andersen i Bærum distriktspsykiatrisk senter (DPS).

Stabilt: Bror Just Andersen har arbeidet med psykiske lidelser blant unge i lang tid. foto: karl braanaas

Stabilt: Bror Just Andersen har arbeidet med psykiske lidelser blant unge i lang tid. foto: karl braanaas Foto:

Han har lang erfaring med psykiske lidelser og forekomst blant unge. I 2011 forsvarte han sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo etter å ha analysert virkningene av VIP-programmet i videregående skoler. VIP står for Veiledning og Informasjon om Psykisk helse, og finansieres av Helsedirektoratet og Vestre Viken helseforetak. Programmet gjennomføres nå ved nærmere 140 videregående skoler over hele landet.

– Psykiske lidelser er fremdeles stigmatiserende, og det er det vi ønsker å komme til livs. Både gjennom VIP-programmet og ellers. Vi jobber litt på samme måte som vi jobbet med kreft for 30–40 år siden, som da var tabubelagt. Da trodde man at kreft var smittsomt, at det lå til familien og lignende. I bunn og grunn handler det om uforstand, sier Just Andersen.

Han forteller at vi fremdeles har et stykke å gå, selv om man i utlandet bruker Norge som et godt eksempel på håndtering av psykiske lidelser. Særlig etter at tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik var åpen om sin depresjon.

– Det å ha en psykisk lidelse skal være på lik linje med det å være somatisk syk.

LES OGSÅ: Helse i alt vi gjør

REFLEKSJONER: Kassandra er personlig, men aldri privat, på bloggen.

REFLEKSJONER: Kassandra er personlig, men aldri privat, på bloggen. Foto:

Bekymret for dem som ikke oppsøker hjelp

15–20 prosent av alle unge i alderen 18–23 år i Norge har psykiske problemer som går ut over deres fungeringsevne. Det betyr at mellom 1.280 og 1.707 unge i Bærum sliter.

– For mange er det en del ting som går over. Det kan være svingninger i hormoner og kjærlighetssorger som for utenforstående kan fortone seg som angst eller depresjonsproblematikk, men som da går over. Men for de mange hvor dette ikke går over, kan det bli alvorlig hvis de ikke får hjelp til å komme seg ut av problematikken, sier Just Andersen.

Han sier at dagens behandlingsteknikker for angst og depresjon er gode. Til Bærum DPS, som er en poliklinikk under sykehusene og spesialisthelsetjenesten, kommer kun de mest alvorlige tilfellene. De har en gjennomsnittlig ventetid på 34 dager, og ifølge Just Andersen er det gode tilfriskningsprosenter blant disse pasientene. Han bekymrer seg imidlertid mest for dem som ikke oppsøker hjelp.

– Vi har opplevd at en del unge fra 18 til 25 år har gått så lenge med problemene sine at det også har utviklet seg til tilleggsproblematikk, eller rusproblematikk. Enkelte, i de verste tilfellene, har endt med å avslutte livet, sier Just Andersen, som oppfordrer unge og voksne til å søke hjelp i det øyeblikket hverdagen kjennes vanskelig å takle.

– Rusproblematikk, sosial ulikhet og foresattes evne til å prioritere tilstedeværelse i barn og unges oppvekst fremfor egenrealisering og karriere, kan være risikofaktorer i vårt område. Likevel må det påpekes at Bærums innbyggerne ligger langt over landsgjennomsnittet både når det gjelder utdanningsnivå og inntekt. De har mindre somatiske og psykiske helseplager og bruker mindre medisiner, sier han.

LES OGSÅ: Flere oppsøker Varmestua

SPANIA: Sommerferien i år var den store testen. Taklet hun varme og å spise annerledes mat?

SPANIA: Sommerferien i år var den store testen. Taklet hun varme og å spise annerledes mat? Foto:

– Etter puberteten er to av tre i behandling, jenter

På aktivitetshuset i Asker møtes unge i alderen 15–30 år til treff hver torsdag. Mental Helse ungdom Asker og Bærum byr på aktiviteter som spill, turer og samtaler. Leder Maren Hamre vet at det er mange som kan ha godt av å treffe andre som også sliter med psykiske lidelser.

– Vi strever litt med at det ikke er så mange som vet om oss. Men når de først kommer, ser vi at mange får igjen for det, sier Hamre.

VELKOMMEN: Maren Hamre i Mental Helse Ungdom arrangerer treffkvelder hver torsdag. Alle mellom 15 og 30 år er velkommen til Aktivitetshuset.

VELKOMMEN: Maren Hamre i Mental Helse Ungdom arrangerer treffkvelder hver torsdag. Alle mellom 15 og 30 år er velkommen til Aktivitetshuset. Foto:

Det har også Asgeir Fjølstad i Mental Helse Asker og Bærum erfart. Navnet til tross, organisasjonene har ingenting med hverandre å gjøre, men erfaringene er de samme: Uformelle samlinger kan være gunstig for en bedringsprosess.

– Det er mange som sliter med angst, men jeg tror det er blitt bedre de senere årene. Det var mer stigmatiserende i gamle dager. I dag er flere friskere fordi vi har et bedre offentlig tilbud.

Tallene gir ham rett. Sammenlignet med tilbake til 1970-tallet er det ikke belegg for å hevde at det er en økende forekomst av psykiske lidelser blant unge i dag.

– Tvert imot har tilfellene vært generelt stabile de siste 30–40 årene. Etter puberteten er imidlertid to av tre i behandling jenter, forteller Just Andersen i Bærum DPS.

Kassandra har også fått høre dette. Mange har teorier om hvorfor hun, den flinke piken, ble syk. Selv tror hun at det var den evige bekymringen over å spy som etter hvert ble til angst.

– Når alt kommer til alt spiller det egentlig ingen rolle hva som er grunnen. Det viktigste er å finne ut av hvordan jeg kan bli bedre. Alle tror at psykiske lidelser må være innviklet og skumle saker, men det behøver faktisk ikke være det.

LES OGSÅ: – Det er helt absurd. Vi skulle jo egentlig vært døde.

– Hvis ikke dette blir bedre, har jeg en utvei

Kassandra begynte med behandling i februar. Da hadde hun vært syk i syv måneder. Hun hadde sluttet å trene på helsestudio og unngikk sosiale sammenkomster. Selv en enkel middag med familien kunne utløse et anfall. Som en kveld i vinter da angsten kom svevende som en enorm, grå sky. Hun hadde vært på badet og kollapset på gulvet. Hun kom seg ikke opp, for hun var sikker på at hun skulle spy. Kroppen kjentes ut som om den veide tre tonn. Minst.

– Og det var ikke på en åpen plass en gang. Når angsten først kommer, spiller virkeligheten ingen rolle. Det gjør rett og slett utrolig vondt.

Kassandra trekker pusten, og stillheten fyller restauranten vi sitter på.

– Jeg så bort på kjøkkenbenken og tenkte: «Hvis ikke dette blir bedre, har jeg en utvei. Da ender jeg heller det hele».

Kassandra endte det ikke. Hun har besteget flere av trappetrinnene. Fullført det første året av en bachelorgrad, kommet seg ut og vært sosial. Hun har til og med fløyet til feriehuset i Spania. Angsten og den grå skyen kommer fremdeles på besøk, men langt sjeldnere. Midt i det mørke har også livet fått en ny, lys side.

– Da jeg feiret ettårsdagen for sykdommen, feiret jeg også at jeg nå er rustet til å takle livet. Jeg kan føle så mye varme, glede og takknemlighet fordi jeg vet hvordan det er å ha det vondt.

ETT ÅR MED ANGST: En varm julidag i Spania kom Kassandras panikkangst til uttrykk for første gang. Ett år senere er strategien hennes å bekjempe angsten med positivitet. Å gjøre seg til venn med den. Da var det på sin plass, etter forslag fra faren, å feire «fødselsdag» med bakervarer og lys.

ETT ÅR MED ANGST: En varm julidag i Spania kom Kassandras panikkangst til uttrykk for første gang. Ett år senere er strategien hennes å bekjempe angsten med positivitet. Å gjøre seg til venn med den. Da var det på sin plass, etter forslag fra faren, å feire «fødselsdag» med bakervarer og lys. Foto:

Da Kassandra begynte i terapi og ble bedt om å sette et mål på toppen av trappen, valgte hun et ganske hårete mål. Hun ville på utveksling til Mexico sammen med seks venninner.

– Jeg har gruet meg. Tenkt på alt som kan gå galt på et nytt sted. Samtidig er jo vi angstpasienter redde for alt. Det er jo sykdommen vår!

Kassandra ler forsiktig. Hun har vært alvorlig store deler av tiden. Smilt litt innimellom. Men nå hilser hun latteren velkommen. Hun har gjort seg til venn med sykdommen og forsonet seg med at den kommer til å være en del av henne, kanskje for resten av livet. Da lønner det seg at de blir venner, og ikke fiender.

– Sånn som jeg levde for bare et halvt år siden, var ikke et fullverdig liv. Det blir litt som å sykle for første gang. Jeg må komme meg opp på sykkelen igjen. Og noen ganger er det faktisk helt greit å bruke støttehjul.

Angstlidelser

  • Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er angst. Det kan være bestemte objekter eller situasjoner, eller i en mer ubestemt form preget av vedvarende bekymringer.
  • Det finnes fem hovedtyper av angst: Generalisert angstlidelse, panikklidelse, fobier, posttraumatisk stresslidelse og tvangslidelser. Det settes ofte flere diagnoser samtidig.
  • Angst behandles blant annet gjennom eksponeringsbehandling, kognitiv terapi, farmakologisk behandling og gruppeterapi.
  • En rekke offentlige helsetjenester som fastlege, kommunens psykiske helsetjeneste og psykiatrisk poliklinikk, kan bistå ved angstlidelser.
  • Enkelte privatpraktiserende psykologer eller psykiatere har offentlig driftstilskudd hvor man kun betaler egenandel.   
  • Kilde: Helsedirektoratet

Forekomst av angst- og psykiske lidelser

  • Befolkningsundersøkelser tyder på at hver fjerde til femte person opplever en angstlidelse i løpet av livet.
  • 15–20 prosent av unge i alderen 18–23 år har til enhver tid psykiske lidelser som hindrer dem i å fungere normalt i hverdagen. 4–7 prosent defineres som behandlingstrengende.
  • Blant behandlingstrengende ungdom er angstlidelser den største gruppen av diagnoser. Deretter følger adferdsforstyrrelse, depresjon, ADHD og tvangslidelse. Spiseforstyrrelser, posttraumatisk stress, tics og tourette utgjør om lag 1 prosent hver.
  • Nesten hver tredje person som er uføretrygdet, er det på grunn av psykiske lidelser. Angstlidelser og depresjoner er de vanligste psykiske lidelsene.
  • Et typisk behandlingsforløp for ungdom med angstlidelser er individualterapi ukentlig eller hver 14. dag i ett til to år. Dette er imidlertid svært varierende og personavhengig.
  • Kilder: Helsedirektoratet og Bror Just Andersen, Bærum DPS, Vestre Viken

Artikkeltags