Skip to main content

Har fått mye ros for innsatsen sin, men fikk kjeft for bildet av spanerne

SPANERLAGET: Rolf Daae Meyer fikk ikke bare godord av politimesteren etter dette bildet som Budstikka tok av politiets spanere under ledelse av Meyer i 1999. Etter at Fornebu ble nedlagt høsten før hadde Asker og Bærum politidistrikt mer ressurser å sette inn mot den lokale narkotikaomsetningen.

Lokalkunnskap og evnen til å bry seg er suksessfaktorene for politiet, slår Askers politisjef Rolf Daae Meyer (60) fast idet han pensjonerer seg.

– Uten lokalkunnskap blir du en tilskuer som ikke aner hvem du skal snakke med når noe er på gang, slår han fast.

Er du kjent med folket derimot, er det lettere å begynne riktig.

– Hvis du ikke bryr deg, så er du ute og kjører tur, og får ikke gjort noe. Både for ordenstjeneste, tung kriminalitet og forebygging er dette suksessfaktor nummer en, klinker Rolf Daae Meyer til.

Etter at han stilte opp på dette bildet (se toppen av artikkelen) av spanerne han ledet fikk han intern kjeft, men det levde han godt med.

– Jeg fikk høre at vi ikke skulle fremstå som Miami Vice, humrer han.

LES OGSÅ: En biljakt er alltid forbundet med risiko

– Uten stasjon i Asker vil noen lide

Han drar resonnementet om betydningen av lokalkunnskap videre ved å hevde at om området du har ansvar for blir for stor, så synker kontrollen og engasjementet.

– Derfor er jeg sikker på at hvis Asker politistasjon blir lagt ned, så vil noen lide, og de som holder til ytterst vil lide mest, sier han.

Snart 40 år etter at han begynte som aspirant i Asker og Bærum i 1976 er han rett før påske takket av med gode historier fra et langt politiliv i Asker og Bærum.

– Tidlig på 90-tallet var vi gode da vi røsket opp i hasjmiljøet rundt KI-senteret på Rykkinn. Der var det dels en sentral for omsetning for et stort område, minnes han.

LES MER: – Vil beholde nærpoliti

Pillelogoer et snedig triks

Han husker også at det var få synlige jenter i narkotikamiljøet på 80 og 90-tallet, men at dette endret seg da partydop, dels i pilleform, kom på slutten av 90-tallet.

– Piller, gjerne med logo på, det skjønte produsentene at jentene ikke hadde like store sperrer mot som sprøyter, og forbruket økte.

Politilivet bød også på spennende «under cover»-jobbing.

– Jeg husker godt at Olav Brubakk og jeg bodde en uke på hotell i Drammen. Vi oppklarte en stor sak der vi fant at bakmenn fra Sør-Amerika byttet kokain med heroinfolk fra Pakistan. Det gikk med et par biler under pågripelsen, erkjenner han.

LES OGSÅ: Sjekket nestenulykke i Heggedal

Reduserer betydningen av metadon

– Du sa i  Budstikka i 1999 at du var i tvil om at metadon ville redusere kriminaliteten. Der tok du feil?

– Nei, men noe betydde det kanskje. Samtidig fikk folk bedre råd, tv-apparater ble billigere slik at markedet for tyvegods ble dårligere, sølv gikk av moten og heroinet ble billigere å kjøpe. Reduksjonen i denne typen kriminalitet kom over hele landet, også i områder der de ikke begynte med metadon, fastholder han.

Meyer var tidlig ute i integreringsarbeidet da han inviterte indisk-norske Loveleen Brenna til å snakke om bindestreksidentitet for politiet, kommunen og skolevesenet.

– Det er en bjørnetjeneste å ikke stille krav til folk, det gjelder alle. Hvis vi mislykkes er det ikke dem det er feil på, men oss.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.