Skip to main content

– Hadde ikke klart oss uten Akutthjelpen

KJÆRLIG AVLASTING: Vanligvis er det enten mamma Beate Lien (40, t. h) eller ektemannen som gjør Erik (4) klar for barnehagen. Men siden mamma har fått brystkreft og nylig har operert vekk det ene brystet, kan hun ikke engang løfte sin egen sønn. Andria Wilson (t.v.) kom også til unnsetning da Erik var baby og familien ennå ikke visste at han var multihandikappet.

Akutthjelpen kom til unnsetning da sønnen ble født med multifunksjons-hemming. Da mor fikk brystkreft kom de igjen. Nå trues tilbudet av nedleggelse – for tredje gang.

– Skal du i barnehagen du da?

Beate Lien (40) gir sønnen Erik (4) en suss på lanken og rufser han litt i håret før han blir båret ut i maxitaxien som skal ta han med til Gartnerveien spesialbarnehage på Høvik.

– Hvilken lue skal han ha på?

Det er Andria Wilson fra «Akutthjelpen i hjemmet» som spør.

Beate finner frem en hvit en i yttergangen.

– Han river den sikkert av seg på veien, men det er jo varmt i bilen. Ha det, da!

Moren står i strømpelesten på dørtrammen og trekker ulljakken litt tettere om kroppen før hun går inn og lukker døren etter seg. Vanligvis er det hun eller mannen Ole som gjør Erik klar for barnehagen, får eldstesønnen Tor (8) på skolen og så drar på jobb. Men ikke i dag.

 

Puss: Noe av det beste Erik vet er å pusse tennene. Morgenstellet med Andria er preget av både latter og kos før Erik blir hentet av en drosje som kjører han til barnehagen for handikappede barn.

Barna i fokus

Akutthjelpen i hjemmet er et kommunalt lavterskeltilbud i Bærum til barnefamilier i en vanskelig omsorgssituasjon.

– En vanlig familie er en underbemannet bedrift, så når mor eller far blir syke eller er helt på felgen av andre grunner, så kommer vi inn som avlasting. Noen trenger bare et løft, andre trenger mer, sier Andria.

De siste fem årene har akutthjelpen hjulpet 322 familier i Bærum. De har en årlig budsjettramme på 1,9 millioner kroner.

– Hos oss er det barna som står i fokus. Vi kommer inn i familier der vi kan støtte og gi optimal omsorg etter familiens ønsker og behov, forteller akutthjelperen.

LES OGSÅ: Hasteopererte Cecilie (40) fikk hjelp av «krise-mamma»

LES OGSÅ: Innskrenker tilbud til tross for rekordpågang

Står på kuttlisten for tredje gang

Så langt i år har 33 nye familier i krise hatt akutthjelpen inne hos seg. Nå er tilbudet foreslått nedlagt av rådmannen i den nye handlingsplanen for kommunen. Dette er tredje gangen akutthjelpen står på rådmannens kuttliste.

– Vi har bedt politikerne om å ta en gjennomgang på tilbudet, bekrefter Merethe Holst, tjenesteleder for helsetjenester for barn og unge i Bærum kommune.

– Behovet skal ivaretas av andre tjenester. Hjemmehjelpen kan bidra med praktisk bistand. På helsestasjonene kan man få tips og veiledning som øker kompetansen hos foreldrene og så har vi barnevernstjenesten som også kan være en viktig instans for å søke hjelp. Det er ikke sånn at de familiene det gjelder ikke skal få et tilbud, forklarer hun.

Andria er utdannet sykepleier og har gjennom sine 5 år i jobben som akutthjelper opparbeidet seg en unik kompetanse i hjem med ekstra utfordringer. For familien på Høvik har hjelpen vært helt uunnværlig begge gangene de har fått hjelp fra akutthjelpen.

– De er rett og slett fantastiske. Det som er spesielt med akutthjelpen er at de kommer så raskt. Jeg ringte de en fredag og mandagen etter var de på plass. Jeg vet virkelig ikke hva vi skulle gjort uten dem, sier Beate.

Måtte være "Psykisk ustabil"

Det er seks uker siden en biopsi av brystvevet hennes avdekket en diagnose hun tenkte at bare rammet andre. Enda hun nylig hadde vært på mammografi hvor ingenting tydet på at noe var galt, hadde en avlang kul i det ene brystet utviklet seg over sommeren. Tobarnsmoren ble diagnostisert med østrogenpositiv brystkreft, type to.

– Jeg kjente at jeg måtte ha Ole sammen med meg den første tiden for å komme over sjokket.

Han fikk en ukes sykmelding fra fastlegen, men siden det ikke finnes noen diagnose for «krise i hjemmet» skrev legen «psykisk ustabil» i papirene.

– Legen kunne ikke sykemelde meg hvis jeg ikke var syk. I Norge har vi ingen ordninger for pårørende ved alvorlig sykdom. I vårt tilfelle ville ikke hverdagen gått rundt uten akutthjelpen.

Fikk sønn med mutlihandikapp

For dette er ikke første gang familien er i krise. Sønnen Erik ble født med en sjelden genfeil som gjør at han er multifunksjonshemmet.

Selv om mor tidlig ante at noe var alvorlig galt med den lille babyen, fikk ikke Erik den endelige diagnosen før han var to år gammel. En mutasjon på genet Grin2b er så sjelden at ingen andre i legelitteraturen er beskrevet med samme tilfelle.

– Da han var baby så skrek han hele tiden, til alle døgnets tider og ville liksom aldri roe seg. Jeg kunne ikke legge han fra meg, for da begynte han å skrike igjen.

Besteforeldrene stilte opp så godt de kunne, men innså raskt at de hadde behov for mer hjelp.

Helsesøster ved helsestasjonen henviste familien til akutthjelpen da Erik var fire måneder gammel. Da var det Andria som banket på døren.

– Hun tok helt pusten fra meg første gangen hun kom inn her. Hun hadde masse overskudd og varme og satt med Erik og bysset og sang for ham. Vi var skeptiske til å slippe fremmede inn i huset hos oss, men er så glade for at vi gjorde det.

 

HVERDAG: Oppi en kaotisk familiehverdag med ekstra utfordringer knyttet til sønnen s multihandikapp og moren som nå har fått brystkreft, skal likevel middagen på bordet.

– Det skjedde en revolusjon hos oss den tiden vi hadde akutthjelpen her. Erik ble roligere og vi klarte å hente oss litt inn igjen. Det var også noe terapeutisk bare i å snakke sammen med de kloke og trygge damene, forteller Beate.

Måtte operere vekk det ene brystet

Den første oktober i år ble Beate lagt i full narkose på Drammen sykehus. Der fjernet de 19 lymfer og erstattet det ene brystet hennes med et implantat. Mens mamma lå på sykehuset fikk Erik bo hos en avlastingsfamilie. Da dro eldstesønnen Tor og pappa på tur.

– Det var litt rart å se mamma i sykesengen, men det var også litt fint å være alene med pappa også, sier Tor.

 

Åtteåringen sitter foran tv-en i stua og spiller «Lego Dimensions» etter middag. I forrige uke kom han hjem fra skolen med en brosjyre fra helsesøster, «Når mamma blir syk».

– Det var ganske tøft, da kjempet jeg mot tårene, men jeg synes det er fint at skolen viser at de ser elevene.

De har rukket å snakke en del om at mamma er dårlig.

– Kreft er en sykdom som man døde av før, men mamma har bare blitt svakere i hånden og kan ikke løfte Erik lenger, forklarer Tor.

Inntil operasjonssårene er grodd er det akutthjelpen som avlaster moren til hun igjen kan bruke høyrearmen.

Ekstra å uflaks å også få kreft

Utenfor husets fire vegger raser hverdagen videre med samme ubarmhjertige tempo som før. En sms tikker inn på mobilen til Ole.

– Det er transporten i morgen. Erik blir hentet mellom fem på ni og fem over ni, såfremt trafikken tillater det, sier han.

Beate nikker.

– Det å få livet til å gå opp når man har et multifunksjonshemmet barn er nesten umulig. Heldigvis er jeg regnskapsfører, så jeg har jo orden på sakene.

De opplever at akutthjelpen blir som et pusterom fra sjokktilstanden de nå er i.

– De dekker hullet i systemet inntil man får hentet seg inn og klarer å tenke ut bedre og mer permanente løsninger.

Om ikke annet føler familien nå at de er rustet for å takle denne livskrisen.

– Vi vet jo at sjansen for å slå en terning og få en ener er den samme hver gang. Men siden vi har fått Erik føles det som ekstra uflaks å også få kreft. Men vi skal komme oss gjennom dette som alt annet, sier Ole.

- Et kutt som rammer de mest sårbare

– Hadde livet vårt vært en film, ville folk klaget over dårlig manus og sagt at det er ingen som er så uheldige, sier Daniel Walter.

Han er vararepresentant for Arbeiderpartiet i kommunestyret i Bærum og mottok selv hjelp fra akutthjelpen da hans familie var i krise.

Han reagerer sterkt på rådmannens kuttforslag.

– Dette handler ikke om du er til høyre eller venstre på partiskalaen. Dette er et kutt som rammer de mest sårbare samfunnet som har nok med en krevende hverdag. For oss var det helt avgjørende at vi fikk den hjelpen og at den kom så pass fort.

Sønnen Bjørn (6) er født med en alvorlig grad av barneautisme.

– Denne typen autisme gjør at samspillet mellom barnet og omverdenen er svært krevende. Han er veldig rigid, har et høyt aktivitetsnivå og mangler språk, noe som gjør at vi som passer ham blir veldig slitne.

 

KREVENDE: – Det er til tider svært krevende å ha en sønn med barneautisme, sier Daniel Walter. Bjørn (6) roer seg oftest med nettbrett.

Før familien fikk hjelp fra akutthjelpen hadde de slitt ut både seg selv og besteforeldrene for å få hverdagen til å gå opp.

– Kona mi var gravid og hadde svangerskapsdiabetes. I den perioden hadde jeg mye med jobben og det var mange sene kvelder. Under fødselen skjedde det komplikasjoner som gjorde at de måtte bli på sykehuset i to uker. Jeg fikk velferdspermisjon og reiste mellom Bjørn og sykehuset, mens besteforeldrene hjalp til så godt de kunne. Men det ble for mye for alle og det var da akutthjelpen kom til oss. Jeg vet ikke hvordan vi skulle gitt barnet vårt en god omsorg uten denne bistanden, sier han.

Akutthjelpen avlastet familien i et halvt år mens Bjørn var uten barnehageplass og kona var hjemme da yngstesønnen var nyfødt.

– Det var første gang vi opplevde å få tilpasset hjelp til Bjørn. De tok han med til åpen barnehage og var der noen timer om dagen.

Nå står også de åpne barnehagene i Bærum på rådmannens kuttliste.

– Det viser igjen hvordan kuttene går ut over de svakeste barna. Det er jo ikke riktig, sier Daniel.

- Et helt fantastisk tilbud

Gro Vatne Brean er psykologspesialist ved Institutt for Tokologi og familiepsykologi hvor hun jobber terapeutisk med gravide og nybakte foreldre. Hun er også ansatt ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUPøst og sør, hvor hun underviser om de samme temaene.

– Akutthjelpen er et helt fantastisk tilbud. Ofte savner jeg den muligheten å henvise til akutthjelpen når jeg jobber med familier fra andre kommuner som trenger å komme seg tilbake på beina. Disse familiene trenger som oftest ikke henvisning til barnevernet. Her kan det være så enkelt som en sliten mor som trenger å få sove ut eller bare noen å snakke med, sier hun.

Da familien på Høvik var under utredning for å finne ut hva som feilte Erik, ble Beate henvist til psykologspesialisten.

– Det var helt nødvendig for de å få den hjelpen de fikk fra akutthjelpen. De ble henvist til meg på grunn av den krevende situasjonen med Erik, sier hun.

Setter ord på følelsene gjennom bloggen

Beate grer fingrene gjennom håret og trekker pusten dypt.

– Jeg er jo en sånn person som ordner meg akutthjelpen og sender de søknadene som trengs for å få det jeg har krav på. Men jeg tenker på dem som ikke kjenner til hvordan alt dette fungerer og som ikke har overskudd nok til å bruke kveldene på å sette seg inn i alt, fylle ut skjemaer og ta klagerundene når man får avslag.

Nå venter et halvt år med cellegiftkurer før hun skal til Radiumhospitalet og få strålebehandling.

– Jeg har alltid kjørt forbi Radiumhospitalet og tenkt at gudskjelov for at jeg ikke skal dit, men nå skal jeg det da.

 

PUSTEROM: Akutthjelpen gjør at familien på Høvik får tid til å puste litt mens sjokket over å ha blitt rammet av en ny alvorlig livshendelse, synker inn. – Vi har det jo fint sammen og opp i alt dette, sier mor.

Enn så lenge føler hun seg i god form og vurderer å bruke bloggen sin, heltunik.blogspot.no, for å sette ord på følelsene rundt det å leve med brystkreften.

– Bloggen er jo egentlig om hvordan det er å ha et multihandikappet barn. Jeg vet rett og slett ikke om det blir for mye for folk å lese om kreften i tillegg. Men det er sånn livet er. Ting bare skjer. Det er ikke noen grunn til at vi har fått alt dette. Det er bare uflaks.

Akutthjelp i hjemmet 

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.