Skip to main content

Gudinnen i Sandvika

DRIT I FOLKESNAKKET: – Jeg synes det er gøy å sjokkere. Alle skal ikke like meg. Noen skal jeg frastøte. Så skal jeg treffe noen få, sier butikkeier Fay Skandsen (47), som nå starter amerikanskinspirerte «Gudinneskolen» med brask, bram og rosa boaer og absolutt ingen jantelov. Her skal kvinner lære å elske seg selv, og rope det høyt.
DRIT I FOLKESNAKKET: – Jeg synes det er gøy å sjokkere. Alle skal ikke like meg. Noen skal jeg frastøte. Så skal jeg treffe noen få, sier butikkeier Fay Skandsen (47), som nå starter amerikanskinspirerte «Gudinneskolen» med brask, bram og rosa boaer og absolutt ingen jantelov. Her skal kvinner lære å elske seg selv, og rope det høyt.

– Alle skal ikke like meg, sier Fay Skandsen. Men selv bare elsker hun seg.

22. august 2013 går Fay Skandsen inn i dusjen, skrur på vannet, og begynner å prate. Det mørke håret ligger klistret til hodet.

– I dag … eh … fortsetter vi med nytelsesrevolusjonen. Og man kan faktisk nyte dusjen, har du tenkt på det?

Fay ler og smiler og skravler.

– Aaah ... Du vet jeg elsker vann. Synes du det er deilig å dusje? Jeg bare lurer på: Hva gjør vann med deg? Eh … og er du nøye på hvilke lukter du bruker i dusjen? Eller tenker du bare sånn at det spiller ingen rolle, jeg skal bare fort bli ferdig. Fordi … eh … vi kan egentlig bli fort ferdig med hele livet vårt, på en måte. Eller så kan vi bruke hårsjampo som lukter godt og som ikke minst er bra for hodebunnen din. Du kan smøre deg med deilige kremer etterpå – og så videre. Så dette er fra meg og min deilige vannfallsdusj. Jeg måtte ha en sånn dusj, for å nyte å starte dagen å nyte. Såh! Dette er Gudinnen i dusjen. Hva er det du liker med dusjen? Eller stresser du bare gjennom? Har du bare feid igjennom vannet i dag? Kiss, kiss!

Fay Skandsen skrur av videokameraet, går ut av dusjen, tørker seg, og publiserer filmen på internett.

LES OGSÅ: De unges dansested ble kvalt av nye E18

Elsker Amerika

Ringeklokke har de ikke i Anthon Walles vei 14 A. En stor øyestikker i messing klinker på døren for gjestene. Velkommen inn i funkishuset Fay og familien slettes ikke hadde råd til. Hilsehånden får henge. Her kommer en bjørneklem.

Den blå kjolen påtrykket hundrevis av små, hvite anker svinger over sjømannsdatterens høyhælte tomatrøde lakksandaler. På kjøkkenet Fay ikke hadde råd til tapper hun vann fra den fancy kranen hun ikke hadde kunnet kjøpe om hun ikke hadde fått en vågal idé som gjorde ektemannen flau.

Når kaffen er ferdig, velger vi to enorme amerikanske Starbucks-kopper, en med Miami og en med Florida, Fay elsker Miami, og New York City.

Dit skal hun i morgen tidlig for å delta på kongressen «Business meets spirituality». Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng med Engleskolen skal dit også. De skal tale. Fay skal være «vingene» til venninnen Gry Sinding, som leder hele greiene. «Wing sister», heter det. «Høyre hånd» for alle oss andre. Ikke for penger, bare «i full kjærlighet til Gry».

Les flere reportasjer fra Budstikka her!

NRK lager program om neste hus

Hjemme leder Fay an opp trappen til takterrassen med utsikten over Sandvikas skjærgård, utsikten hun elsker og aldri kan flytte fra, så når dette huset nå forhåpentlig finner en kjøper, skal Fay og samboer Øystein og sønnen Felix (13) bygge nytt hus, denne gangen i art deco-stil, på nabotomten.

– De trærne der, peker Fay, en 10–12 meter ned i skråningen i retning Asker.

Ennå er ingen spade stukket i jorden der nede, men NRKs filmteam har allerede begynt å følge prosessen frem mot Drømmehuset. En feng shui-ekspert har seremonielt velsignet tomten og smakt litt på jordsmonnet.

– Og spyttet det ut igjen. Litt som en vinsmaking, forklarer Fay.

I det nye huset skal det bli plass både til Gudinneskolen – som starter nå i mai – og til Fays foreldre.

– Det er jo litt gudinnelig å hjelpe sine foreldrene.

LES OGSÅ: Funkis til 80 mill. kr

"Føler spøkelser" omkring seg

Lite grann annerledes har hun alltid vært. Først på Romsås, født i 1967. Mor jobbet i Andresens bank. Far var sjømann og borte i lange perioder.

Fay hadde hverken barnehage eller SFO, men følte seg aldri alene. Hun sier hun alltid har følt et slags spirituelt nærvær omkring seg. Hver dag hørte hun mors nøkkel i døren tyve minutter før moren faktisk tittet inn. Hun sier at hun vet at hun er en gammel sjel. Hun sier hun husker undringen over sine egne hvite barnearmer, fordi hun «husket» at huden hadde vært brun sist hun så den.

En gang reiste bestemor med barnebarnet – kanskje tre-fire år gammel – til Bryn kirkegård.

– Her ligger de døde menneskene, forklarte bestemor.

– Nei, det gjør de ikke. De lever igjen, de, skal lille Fay ha sagt.

Oldemor, bestemor og mor var nære og viktige kvinnelige rollemodeller, men som enebarn og nøkkelbarn var lille Fay uvant med jevnaldrende.

LES OGSÅ: – Å være i stand til å skryte av seg selv er en viktig del av det å være gudinne

Stille og sjenert som barn

Fay var en stille og sjenert førsteklassing i oransje månestøvler, betalt av (verdens beste) bestemor.

En god venninne fikk hun. Så kom det en annen jente og «stjal» henne! «Tyven» var den mest sosiale og populære jenta i klassen.

Istedenfor kjelleren gikk Fay i tenkeboksen og observerte jenta som hadde tatt hennes plass. Hun lo mye. Hun pratet mye. Hun fikk de andre til å le.

Fay visste at hun hadde det i seg. Hun satte i gang med å «modellere» den andre jenta – et ord hun ikke skulle lære før mange år senere, da hun kurset seg til NLP-coach (NLP = nevrolingvistisk programmering, som handler om kommunikasjon, personlig utvikling og psykoterapi).

Snart var hun den utadvendte jenta. Med treningsbagen på skuldrene. Knallrødt hjemmeklippet hår på hodet og hull i nesa. På vei til karate, svømming, turn – ingen lagidretter – alltid med buss. Bilene kjørte forbi. Fay sverget at hun skulle bli en som ikke kjørte forbi, men som så folk og hjalp dem videre.

– Jeg skulle vise verden hva jeg hadde. Jeg skulle ut og gjøre noe. Jeg har alltid visst det. Men jeg har også alltid jobbet med sjenansen.

Høyt og lavt gjennom arbeidslivet

Etter gymnaset møtte Fay opp på Elvebakken skole for å bli møbeltapetserer. Det tok slutt da Fay viste seg hyperallergisk mot de afrikanske stråene elevene vevde stolseter med.

Deretter fulgte en saksbehandlerjobb i Bokreditt. Den sa hun opp for å selge timeshare på Lanzarote. Så kontorrekvisita i Oslo.

– Når du byr på deg selv, kan du selge hva som helst. Du selger uansett aldri et produkt, du selger en god opplevelse.

Ja, det gjelder også kontorrekvisita. På et kundebesøk satte kula i blankoen seg fast. Kollegaen var full av beundring da hun kom tilbake, og gjenfortalte opplevelsen til resten av kontoret:

– Dere skulle sett Fay! Bare måten hun ristet korrekturlakken på!

12–14 somre på partybåt i Oslofjorden fikk hun også med seg.

– Jeg var så lei av fest og fulle folk til slutt.

En stilling som key account manager i Jensen møbler sa hun opp for å studere grafisk design på Merkantilt Institutt. På dagtid. På kveldstid studerte hun Mac-design. Der dukket det etter hvert opp en ny lærer, Øystein. Hun hadde for så vidt hatt ham på et forkurs for lenge siden. Men andre gang han dukket opp i klasserommet, sto hårene over hele kroppen til Fay.

– Det er han jeg skal ha barn med! Jeg får beskjed om det! hvisket hun til klassevenninnen.

- Andre klatrer i fjell, jeg følger hjertet

Øystein var både sjenert og utilnærmelig. Han syntes ikke det passet seg for en lærer å rote med en elev, og avviste henne.

– Sikkert 20 ganger! Jeg prøvde alt. Klassefest, tur til London. Men siden jeg gikk to linjer på en gang, bodde jeg nærmest på skolen. Jeg begynte å gå innom ham sent og tidlig og spørre om å få låne en tusj og sånn. Til slutt fikk jeg ham med ut. Siden har det vært oss.

Den faste grafisk designer-jobben i NRK sa hun opp for å være mer hjemme, etter at sønnen Felix ble født.

– Det er eventyrlysten. Andre klatrer i fjell. Jeg har hele livet lyttet til mine indre «passions».

Siden 2009 har hun drevet butikken Faytastic i Sandvika sentrum – som først solgte tarotkort og nå fører mest interiør og kjoler som fremhever kvinnens indre gudinne.

Hun sier hun følger hjertet – at hun «står i den hun er», og at når man gjør det, får man hjelp på veien dit man ønsker seg. Men la det være klart at Fay også har en hjerne. Hadde hun ikke vært prinsipiell motstander av den slags ordbruk, kunne man sagt at hun har baller også. «Fighting spirit». Som hun egentlig tror hun har fra bestefaren. Han var «i dette Milorg-greiene».

– Du kan ta jenta ut av Romsås, men du kan ikke ta Romsås ut av jenta, sier Fay, som mener parallellene er klare: Fra betongblokkene i drabantbyen på østkanten hvor hun travet langs skogsstiene med terrieren Solo til takterrassen bak de svaiende furutrærne i Sandvika og minihundene Fifi og Fofo. Glass og betong og små hunder, ikke sant.

Flyttemelding "fra oven"

Den lille familien levde først i huset Øystein hadde kjøpt i Grinibråten, på Vøyenenga.

Her sto Fay og malte og lekte seg med maskeringsteip på et lerret samtidig som hun matet Felix med babymat.

Først da hun trakk teipen av, så hun at maleriet viste et hus. I funkisstil. I en bakke. Et tegn!

– Her skal vi bo! sa Fay til Øystein.

– Eg likakje funkis, sa han.

Så pusset de videre på huset i Grinibråten. Inntil turen kom til boden som skulle bli nytt bad. Kunne det virkelig være så dyrt å lage nytt bad? Da kunne de heller se seg om etter tomt.

– Når universet lukker én dør, åpner det en annen, sier Fay.

Innstilt på telttur til egen tomt

Tomten med den flotte utsikten i Anthon Walles vei var så bratt at mange andre kjøpere hadde nølt. Prosjektet, med vei og det hele, var så dyrt at Fay og Øystein måtte vente med å begynne å bygge. De spøkte med at de kanskje kunne ta en telttur til Sandviksåsen i ny og ne.

Så begynte ting å ordne seg. Boligen ble «prosjekthus» for betongprodusenten. Rabatt. Veggene reiste seg i den bratte bakken, akkurat som Fay hadde forestilt seg.

Men før inventaret var betalt, gikk lommeboken tom igjen.

Da gikk Fay – lite lysten på Ikea-kjøkken – inn på hjemmekontoret og designet en liten brosjyre som åpnet med spørsmålet: «De som følger strømmen får ikke spørsmål om hvorfor. Hvorfor er det sånn?»

Så inviterte hun «nye samarbeidspartnere til å løse og promotere følgende områder i huset» – fra «kjøkken og hvitevare» via «trappeløsninger» til «maling/tapeter» og «beplantning/uteareal».

– De verste de kan si, er jo nei.

De sa ja. Casablanca fikk varene til kostpris, mot å stille som showroom for butikkene.

Mannen i huset var beklemt. Men Fay fikk ja, hun. Mange ja.

I dag er Øystein aller mest imponert over Fays mot og idérikdom og forunderlige intuisjon.

– Det har vist seg at hun stort sett alltid har hatt rett. Da tviler du ikke lenge. Huset er jo en drøm, som for de fleste er uoppnåelig. Men ved å drømme og gå for det ... og tilfeldigheter ... så kan drømmer realiseres. Ingen av oss har tjent noe voldsomt med penger, og likevel har vi et hus til 18 millioner.

- Antenner langt ut i verdensrommet

Nå skal de følge suksessoppskriften igjen. Fay drømte en natt at de skulle få bygge på den tomten. Nå har de tillatelsen. Med en videosnutt skal hun sjarmere direktøren til en italiensk kjøkkenprodusent så også denne kjøkkendrømmen kan bli virkelighet. Nok en gang bobler Fay over av høytsvevende ideer. Resten av familien har vært det Øystein kaller ankeret.

Fay tar realistene med en klype salt.

– Jeg sier at du må være litt urealistisk for å få til et prosjekt. Du må skape noe for aller første gang. Hvis ikke forandrer verden seg ikke. Jeg tror jeg har en sinnssykt god intuisjon. Jeg har lange antenner. Mine er langt ut i verdensrommet.

Det samme mistenkte Fay om damen som ringte henne en sommerdag i 2009.

– Hei, Fay! Det er Palma, husker du meg?

Det demret. Palma var en venninne av en venninne. Noe fantastisk hadde skjedd henne, og nå insisterte hun på å innvie Fay i et verdensomspennende søsterskap av gudinner.

Kvalm av å måtte skryte høyt av seg selv

Det var en nølende, sortkledd småbarnsmor med svart samvittighet som satte seg alene på flyet til Miami. Hun var på kanten til kvalm da «Mama Gena» skulle ha en sal full av kvinner til å reise seg og skryte høyt av seg selv. Ikke av barna! Ikke av huset!
Selvhjelpsguruen bak «Mama Gena’s School of Womanly Arts» serverer et relativt unorsk budskap: Elsk deg selv først. Først da har du krefter til å elske dem rundt deg.

Nese mot nese med en venninne traff budskapet midt i magen. Øvelsen var en samtale om mammarollen.

– Da kom innsikten, og den var enorm. Om jeg følte meg bra, så var det fordi jeg hadde gjort noe for andre. Om jeg gjorde noe bare for meg selv, så fortet jeg meg gjennom og hadde dårlig samvittighet fordi jeg ikke var hjemme med mann og barn. Jeg gråt så fælt.

Hjemme i Norge kastet Gudinnen Fay alt det grå og blå tomboy-tøyet ut av butikkhyllene, og erstattet det med fargerike kjoler med dype utringninger. Fem år, mange videoblogger og miniseminarer senere tar Fay den amerikanske selvhjelperens fakkel til Norge. Målet er å heie frem «kvinner som vibrerer av den ultimate lykken over å få lov til å være». I flokker som på sikt blir store nok til å leve av for Fay som coach, både live og online. Kvinnene fra allværsjakkens land skal lære å elske livet og kroppen de er så heldige å ha fått utdelt, «manifestere» alt det andre de ønsker seg, og til og med luke i hagen på en «nytefull måte».

– Jeg har en veldig stor jobb foran meg.

Nyter å sjokkere

Heldigvis kommer noe av budskapet i lettfattelig rim: «Skryt gir flyt» og «Nytelse gir ytelse».

– Jeg synes det er gøy å sjokkere. Alle skal ikke like meg. Noen skal jeg frastøte. Så skal jeg treffe noen få. Drit i folkesnakket.

Hun kan ha dårlige dager selv. Ingen må tro at Fay ikke synes dette portrettintervjuet er ganske skremmende. Fay med champagneglasset, Fay som danser og synger, Fay som spiller inn video i dusjen, det er en liten del av henne, påstår hun selv. Hjemmet er ladestasjonen. Her trekker hun seg tilbake.

– Jeg er jo tyr.

Og New York City er hennes andre hjem.

Denne uken fylte Fay 47. På Facebook, direkte inne fra The Big Apple, røper hun at hun har fått akkurat den presangen hun ønsket seg: Et møte med «to av Norges tøffeste kvinner», nemlig prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng – de med Engleskolen.

«Hurra for dem som snur og følger sin drøm. Jeg har bursdag i morgen, og jeg takker Universet og Gudinnene for at de oppfylte mitt ønske i dag. Kiss, kiss.»
 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.