Skip to main content

Glem fagspråk og trender - kom deg ut av døren

ULIK TEKNIKK: Løpeteknikk handler ikke om at alle på død og liv skal løpe fortest eller lengst mulig. Men alle – uansett ambisjonsnivå – kan dra nytte av bedre løpeteknikk. Man vil kunne få bedre fremdrift og flyt – kort sagt: mer løpeglede. Og det er vel det det handler om. Her fra masse- mønstringen Fornebuløpet i fjor.

Minimalistsko, overpronasjon, dynamisk oppvarming. Glem fagspråket, glem trendene. Dra på deg joggeskoene og kom deg ut av døren, er ekspertenes råd.

Folk melder seg på halv- og helmaraton som aldri før.

I takt med at interessen for løping har økt, flommer markedet over av produkter som hevdes å være skadereduserende og prestasjonsøkende.

I tillegg bombarderes vi av råd og tips om hvordan vi kan unngå og behandle løpeskader, hvordan få mest ut av treningsøkten, hva vi skal spise og hva vi må unngå.

Husk å tøye ut, ikke tøy ut, løp fort, løp sakte. Hva er sannheten?

LES OGSÅ: Stiller som Norsemans yngste - for andre gang

LES OGSÅ: Snuste Northug i skiskoene - Nå skal Sindre trene 850 timer

– For stor oppmerksomhet på utstyret

Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole har nettopp slike problemstillinger som fagfelt. Og forsker og fysioterapeut for Olympiatoppen, Benjamin Clarsen, selv ivrig løper, følger nøye internasjonal forskning. Han mener det er for stor oppmerksomhet på utstyr og ulike treningsprogrammer og -systemer.

TØYING: Ifølge den siste forskningen er det lite som tyder på at tøying minsker skaderisikoen ved løping.

– Først og fremst bør man føle at løping er gøy. Hva slags utstyr man bruker, er underordnet – ja, mange vil hevde det nærmest er uten betydning, sier Clarsen.

For mange løpere er joggesko den hellige gral innen treningsutstyr. Og det finnes utallige meninger om hva man skal kjøpe og hvordan de skal virke: Det hevdes for eksempel at man bør bytte sko etter et visst antall kilometer, ut fra teorien om at de mister evnen til å gi korrekt demping.

Enten føttene bøyer seg utover eller innover, kan de «rettes opp» med korrigerende fottøy for over- og underpronasjon. I skobutikken blir gjerne joggestilen analysert med video, og ved at du står på en glassplate som skal avsløre hvilken støtte du trenger under føttene.

LES OGSÅ: Fire Tyrving-gull i NM

LØPETREND: Løping er i vinden som aldri før. I fjor deltok over 25.000 mennesker i Oslo Maraton, noe som er rekord.

Forsker og fysioterapeut Clarsen anbefaler ganske enkelt at man velger sko som føles bra og som man liker. Når det gjelder trenden med «barfotjogging», som skoprodusentene forsøker å tekkes ved å tilby sko med veldig tynne såler (minimalistsko), er forskningen mangelfull.

– På individnivå kan noen trolig ha fordel av å skifte til minimalistsko. Dette gjelder først og fremst de som allerede har en løpeskade. Å flytte tyngden lenger frem på foten kan avlaste området der skaden er. Men i det store bildet er det lite som tyder på at slike sko minsker skaderisikoen, sier Clarsen.

Han mener løpeteknikk er langt viktigere enn skotype.

– Det som øker skaderisikoen mest, er å overdrive. Et vanlig eksempel er veltrente folk som har syklet hele sommeren, og begynner å løpe på høsten. Løping belaster kroppen på en annen måte enn sykling, og mange løper på seg skader. Det beste vil være heller å jogge litt hele året. Har du ikke jogget på en stund, hold igjen mest mulig i starten og ikke øk distansen med mer enn 10 til 30 prosent i uka, er Clarsens råd.

LES OGSÅ: For ett år siden fant Katarina (24) ut at hun har matallergier: – Nå har jeg endelig energi

 

PÅ FOSSUM: Løpetrener Jorild Eiksund (til venstre) forklarer. Videre fra venstre: Michael Hughes-Espedal, Louisa Hughes-Espedal, Sissel Mathisen, Ann-Kristin Stokke og Monica Gulbrandsen.

Unngå skader med riktig holdning

Jorild Eiksund (47) fra Eiksmarka er løpetrener tilknyttet Tren For Livet, et firma som tilbyr utetrening i Oslo og Bærum. Under en ukentlig intervalltrening med en av hennes løpegrupper på Fossum i Bærum, viser hun deltagerne hvordan de gjennom noen enkle grep kan få mer ut av treningen og minske skaderisikoen.

– Det handler om å oppnå mest mulig fart med minst mulig krefter, for å si det enkelt. Det grunnleggende er å holde hodet stødig, med blikket opp, slappe av i skuldrene og unngå å rotere hoftepartiet for mye. Man skal ha en litt «stolt» holdning. Det er også viktig å bruke armene aktivt – i tilnærmet 90 graders vinkel. Dette motvirker hofterotasjon og hjelper med fremdriften, forklarer Eiksund.

Ved å bruke kroppen feil er det fort gjort både å pådra seg skader og hindre den flyten som for mange er selve kicket ved løping.

– Foten skal treffe bakken mest mulig under tyngdepunktet i kroppen – under hoftene. Treffer den langt foran deg, blir foten som en brems. Korte, raske steg mens man presser hoften opp og frem vil være med på å fordele energien dit den gjør mest nytte, sier Eiksund.

IS: Nyere forskning tyder på at nedising først og fremst er smertelindrende.

Løping og skader  

Les flere artikler