Skip to main content

Gjennombrudd i kreftstudie: Bruker immunceller fra friske mennesker

INTERNASJONALT ANERKJENT: Kreftstudien til professor Johanna Olweus fra Bærum ble i går publisert i tidsskriftet Science. Foto: Nina Abrahamsen

Professor og forskningsleder Johanna Olweus (51) fra Eiksmarka bruker immunceller fra friske mennesker i ny metode mot kreft. Det vekker internasjonal oppsikt.

Den nye metoden går ut på å «outsource» immunresponsen for å bekjempe kreft. Det vil si at gener fra friske menneskers immunceller brukes til å «programmere» den kreftsykes egne immunceller, der pasientens eget immunsystem er utilstrekkelig.

Metoden gjør at immunforsvaret målrettet angriper kreftcellene uten å skade andre celler, og vil derfor ikke ha bivirkninger slik dagens kreftbehandling har, mener forskerne.

Vekker internasjonal oppsikt

Studien blir sett på som et viktig gjennombrudd for kreftforskningen på verdensbasis og ble i går publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

– Dette gir oss en mulighet for å målstyre pasientens immunceller mot endringer som er spesifikke for pasientens egne kreftceller. Det ser ut til at disse genmodifiserte immuncellene kan være svært effektive når det kommer til å drepe kreftceller. Men hvor effektivt dette er, vil vi først få vite når vi får testet dette på pasienter, sier Johanna Olweus.

Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus og The Cancer Institute i Nederland har samarbeidet om studien, som viser helt nytt prinsipp for fremtidig kreftbehandling med immunterapi.

LES OGSÅ: – For oss er det et kappløp med tiden

Forfølger ideer

Bærums-professorens overordnede, leder av Institutt for kreftforskning, Gunnar Sæter, er svært fornøyd med resultatene.

– Jeg er stolt, dette er en stor dag for instituttet, sier Sæter som opprinnelig er fra Eiksmarka.

Han gir all ære for studien til Olweus og K.G Jebsens senter som inkluderer samarbeidspartnere i Nederland.

– Johanna jobber ekstremt nøyaktig og systematisk. Hun er veldig målrettet og utholdende, noe hun bruker til å forfølge sine ideer. Hun har lyktes med noe hun har jobbet med i mange år. Det krever talent, evner og krefter, sier Sæter.

Kreft-skanning på Bærum sykehus settes på vent

Betyr mye

– Årsaken til kreft er endringer i DNA, såkalte mutasjoner, forklarer Olweus som leder K.G. Jebsen senter for immunterapi mot kreft, hvor forskningen har foregått.

– Pasienter med kreft har et svekket immunforsvar og i mange tilfeller har pasientens immunceller mistet evnen til å respondere på mutasjonene. Den nye metoden skiller seg fra annen immunterapi ved at pasientens immunforsvar får hjelp utenifra, gjennom å bruke immunceller fra friske givere. Immunresponsen blir på denne måten uavhengig av pasientens egen immunrespons. Metoden kan forventes å være effektiv mot flere kreftformer, sier Johanna Olweus, som synes det er motiverende å jobbe med noe som kan komme pasienter til gode.

Johanna Olweus  

Bredere og hardere

– Dette er et sannsynlig gjennombrudd for kreftbehandlingen. Det som startet som en hypotese og som Olweus trodde var mulig å få til, viser seg å være vellykket, sier instituttleder Sæter og forklarer:

– Vi vil at kreftceller skal fremstå som noe fremmed i likhet med bakterier eller virus. Den forrige immunterapimetoden fjerner bremsen som kreftceller setter på, for at immunforsvaret ikke skal klare å ta dem. Den nye metoden rigger systemet i laboratoriet, slik at immuncellene er ferdig ladet når de plasseres tilbake i pasienten. Hvis alt går slik vi håper, vil disse angripe kreftcellene bredere og hardere enn tidligere metoder.

Han regner med at testing på pasienter kan starte i 2017 eller 2018.

De nye funnene betyr mye for Olweus og hennes forskergruppe.

– Det å ha en idé, teste og følge den helt frem er utrolig spennende. Jeg trenger ikke å drive med ekstremsport. Det er et kick å jobbe i team for å finne ut om dette er mulig. Å jobbe med stipendiat og lege Erlend Strønen er utrolig morsomt. Han er svært dyktig, sier Olweus.

 

GRAFIKK: Friske immuncellers egenskaper kan gjenkjenne endringer i kreftceller, og overføres genetisk til pasientens immunceller. Illustrasjon: Ellen Tenstad, Science Shaped.
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.