Skip to main content

Gammel kjenning gir søte safter

LETT OG NETT: Til rabarbarasaft gjelder det å bruke de lette og nette stengene. De skal ikke være for grove - de kan du spare til senere i sommer og ha sukker på.

Sommeren har ikke engang begynt. For rabarbraen er den snart over.

Du begynner å få hastverk.

Du har antagelig ikke fått varmen i kroppen ennå. Du har kikket og ventet, hutret og sett på klokka. Og kalenderen. Men ingenting har skjedd. Med mindre du har drivhus ser du fortsatt bare antagelser i kjøkkenhagen.

Du har vannet og gjødslet. Noen små har meldt sin ankomst, men ingenting er i blomst. Det trenger sol og varme. Akkurat som deg.

Men én av dem har vokst og strukket seg. Nærmest ubemerket. Om noen få dager vil den skyte fart, blomstre og nærmest råtne på rot. Den vil gjøre seg vanskelig, seig trå. Det er på tide å få rabarbraen i hus.

Rabarbra for alltid: Med riktig behandling kan du ta vare på rabarbraen i månedsvis.

RABARBRA FOR ALLTID: Med riktig behandling kan du ta vare på rabarbraen i månedsvis. FOTO: MORTEN ØVERBYE

LES OGSÅ: Ringenes herre

Rabarbraen kommer til deg uansett om du vil eller ei

Det skal godt gjøres å mislykkes med rabarbraen. Det er i alle fall min erfaring.

På en solfylt hageflekk har den stått i alle år. I gode år har den fått jord og gjødsel. Men som regel ikke. Likevel vokser den seg så stor som det passer den. Det begynner som små skudd direkte fra jorden. I løpet av noen få uker og knappe solglimt har den skutt fart, gjort seg grønn og fager og saftig.

Enorme blader som skygger for de rødsprengte stengene. Den skriker ikke på deg, men sender deg små hint av sommerlig duft. Om du knekker av en stang ser du hvor mye den egentlig inneholder. Og der står du, med den første smaken av sommer uten at du har gjort noe som helst for å fortjene det. For rabarbraen viser deg uforbeholden kjærlighet. Den kommer til deg uansett om du vil eller ikke. Jeg vil.

For sammen er vi dynamitt, rabarbraen og jeg. Den har en syrlig holdning til livet. Men har du levd litt så vet du at den holdningen kan snus hos selv den sureste. Du kan gjøre noe med det. Litt kjærlig behandling, noen dryss og litt omtanke, så ser livets dens straks søtere ut.

For sukker er løsningen på alt det sure her i livet, enten det handler om mat eller mennesker. For det er de færreste som liker rabarbraen som den er. Den er for sur. Men etter hvert som årene går så endrer det seg. Det søte overskygger det sure. Man skjønner det etter hvert.

SØTT OPPKOK: Sammen med litt sitron, sukker og en vaniljestang vil du bevare sommersmaken i de kommende månedene. FOTO: MORTEN ØVERBYE

LES OGSÅ:  Enklere laksefat får du ikke

Gå etter de lette og nette stengene til saften

Det sies at rabarbra må høstes før St. Hans. Hvis ikke får den seige og tverre tråder. Og det vil vi ikke.

Selv har jeg høstet rabarbra i to omganger hittil i år. Den første tok jeg allerede like etter 17. mai. Da sto nemlig plutselig busken der i all prakt. Jeg vil ikke ha stengene for lenge. De blir grove. Men jeg vil ha de lette og nette. Så jeg vrikket de opp fra roten, kuttet av begge endene, skyldte godt, delte i biter og la de rett i fryseren. Jeg kunne ha forvellet dem dersom de skulle ligge der og fryse lenge. Men det skulle de ikke. De skulle bare ligge der til planten hadde skutt fra bakken og vokst seg stor igjen.

Og det gjorde den. Like grønn og frodig og saftig som den første runden. Og da behandlet jeg den på samme måte igjen. Da hadde jeg to og en halv kilo med rødsprengte stenger som snart skulle bli forvandlet for å vare hele sommeren. I alle fall skal de vare til den virkelige sommeren setter inn.

Det finnes mange typer rabarbra. Jeg aner ikke hva min type heter, for den sto der i hagen da jeg flyttet inn. Men jeg vet at jeg liker den uansett hvor den kommer fra.

Naboen har en annen type rabarbrabusk en enorm en med langt grønnere stenger enn mine. Den gir mye større avling, sikkert ti-gangeren, for der bæres det inn hele favner til rabarbrakompott med mascarponekrem. Og den smaker fantastisk, den og. Men min er altså liten, rød og nett. Og det er fargen jeg utnytter, for jeg tror ikke smaken varierer så voldsomt. For begge har de voldsomme smaker av sommerhagen.

KLAR FOR FEST: Du kan forvandle den sureste rabarbraen til noe søtt og godt. Dette er virkelig markens grøde. FOTO: MORTEN ØVERBYE

LES OGSÅ: Favoritten: Sopprisotto

Bruk de seige og trå som skje og slikkepinne

Rabarbra-tiden er ikke over. Busken kommer til å vokse litt til, selv etter St. Hans. Men de siste stengene skal få bli plukket av barnehender. De kan godt være seige og trå, for de kommer ikke til å bli spist. De skal bli dyppet i sukker og bli benyttet som både skje og slikkepinne.

Så skal de bite litt i rabarbraen, de skal rynke lett på nesa og heller konsentrere seg om sukkeret. Det er helt greit. For jeg tror at når de blir store skal de snakke så fint om rabarbrabusken i barndomshjemmet. Om hvor godt og søtt det var da de satt i hagen og spiste den sammen med sukker. De glemmer den sure smaken, de husker bare det søte. Og plutselig setter de pris på rabarbraen, både som minne og på bordet.

LES OGSÅ: Spiselige forundringspakker

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.