Skip to main content

– Frykter vi har en brannstifter blant beboerne

BEKYMRET: Mottaksleder ved Dikemark asylmottak, Arne Adolfsen, tror det kan være en brannstifter blant beboerne. Natt til søndag brant det først på kjøkkenet før en bil sto i full fyr på utsiden fire timer senere.
BEKYMRET: Mottaksleder ved Dikemark asylmottak, Arne Adolfsen, tror det kan være en brannstifter blant beboerne. Natt til søndag brant det først på kjøkkenet før en bil sto i full fyr på utsiden fire timer senere.

Etter to nye branner ved Dikemark asylmottak natt til søndag, jaktes nå en brannstifter blant beboerne.

For det har vært flere brannutrykninger til asylmottaket i Sykehusveien på Dikemark de siste månedene. I begynnelsen av september begynte det å brenne i kjelleren på det ene av de to bygningene asylmottaket disponerer. Natt til søndag startet først en brann på kjøkkenet ved 2-tiden før en bil på parkeringsplassen på utsiden sto i full fyr fire timer senere.

Politiet bekrefter at minst én av brannene natt til søndag, sannsynligvis er påsatt. De vil etterforske brannene videre mandag.

– Vi frykter at vi har en brannstifter blant beboerne, og det er klart det bekymrer oss, sier mottaksleder Arne Adolfsen.

Han forteller at årvåkne beboere fikk hindret at brannen på kjøkkenet spredde seg.

– Det ble brukt fem pulverapparater og en vannslange av beboere før brannvesenet kom. Det var mye røyk, men det hadde ikke brent i veggene. Det er vått og mye skum på kjøkkenet, beskriver mottakslederen.

LES OGSÅ: Tror branner på asylmottak er påsatt

28 ble evakuert

Asylmottaket i Sykehusveien på Dikemark stengte dørene i juli 2011, men ble reåpnet igjen i fjor sommer. Utlendingsdirektoratet tildelte Norsk Folkehjelp mottaket som har plass til 150 asylsøkere.

I bygningen der den første brannen startet natt til søndag bor det i underkant av 70 personer. Ifølge politiet ble 28 evakuert som følge av brannen.

– Dette er andre brannen på en måned. Hvilke tanker gjør du deg om det?

– Etter brannen i september satte vi inn en del ekstra tiltak. Blant annet har vi hatt døgnkontinuerlig vakthold og daglige brannrunder har vi som fast rutine. Jeg tror dette har virket berolgende på beboerne. Vi har i tillegg også hatt dialog med politi og brannvesen, sier Adolfsen.

Setter inn ekstra vakthold

– Er sikkerheten ved asylmottaket god nok?

– Ja, i øyeblikket vil jeg si det når vi har uniformert vakthold hele døgnet. Men nå har vi jo hatt en ny brann, Ut i fra hvordan vi fikk til evakuering i natt, vil jeg si at sikkerheten var god nok.

– Gjør dere ytterligere tiltak etter nattens to branner?

– Ja. Nå har jeg fått tak i en vekter til, så da vil vi ha døgnvakt i begge bygningene. I tillegg er vi i dialog med krimvakten i Bærum, og vi vil ha et krisemøte med beboere mandag for å gå gjennom det som har skjedd. Vi vil be dem holde øynene åpne, og passe på at det ikke ligger søppel eller poser med klær slengende. Vi må snakke om hvordan vi kan sikre oss enda mer, forteller Adolfsen.

Skjønner nabo-skepsis

Da det ble klart at asylmottaket skulle reåpnes i fjor, gikk naboer ut med sin skepsis. Overbelastning av området og infrastrukturen, samt at mange foreldre ville bli redde for trygghetsfølelsen for sine barn var to av argumentene for skepsisen.

– Hva kan du si til naboene som er urolige for tryggheten rundt asylmottaket?

– Vi har rutiner på mottaket som ivaretar sikkerheten. Men jeg forstår godt at naboer er bekymret når slike situasjoner oppstår.Hvis de har noen behov, må de bare ta kontakt med oss. Kanskje kan vi invitere til et nytt møte for å snakke om situasjonen, sier mottakslederen.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.