Skip to main content

Fri fra angsten – takker hjelperne

GODE HJELPERE: – Jeg kommer aldri til å glemme alle de som hjalp meg på Sikta, sier Laila Brenna. Hundene hennes, Rex (t.v.) og Punky, er gode å ha. – Nå vil jeg være her og nå, hver dag. Det er de små      øyeblikkene av glede som hjelper meg gjennom eventuelle skuffelser. Alle foto: Eva Groven
GODE HJELPERE: – Jeg kommer aldri til å glemme alle de som hjalp meg på Sikta, sier Laila Brenna. Hundene hennes, Rex (t.v.) og Punky, er gode å ha. – Nå vil jeg være her og nå, hver dag. Det er de små øyeblikkene av glede som hjelper meg gjennom eventuelle skuffelser. Alle foto: Eva Groven

Laila Brenna (38) fra Asker fikk riktig hjelp etter flere år med feil diagnose og behandling. Nå tør hun endelig møte andres blikk.

For få år siden gikk hun med en konstant lammende frykt. En slags beredskap strammet hver muskel i kroppen, blikket vendte alltid vekk. Vonde opplevelser i barndommen gjorde at hun skapte et filter mellom seg og andre.

– Jeg ville ikke være meg.

Da hun fikk diagnosen «enkel schizofreni» på Psykiatrisk poliklinikk i Asker i 2006 gikk verden fullstendig i knas. Brenna, som den gang var 28 år,  ble både livredd og forundret.

– Det var forferdelig. Diagnosen var ikke riktig. I tre år prøvde jeg å få psykiateren til å forstå. Ingen hørte på meg, jeg følte meg glemt av verden. Jeg fikk et antipsykotisk middel som ikke hjalp for det jeg egentlig strevde med. Jeg fikk beroligende medisiner som ikke hadde noen virkning, bortsett fra at jeg la på meg 40–50 kilo.

At jeg skulle uføretrygdes ble bestemt av mine behandlere ved håndsopprekning.

De som trodde på meg og hjalp meg var dem som jobbet i Psykiatrisk Akutteam i Asker og Bærum, som dessverre er lagt ned.

Jeg hadde ingen andre å gå til.

– Ble møtt som medmenneske

Det hele snudde da Brenna fikk komme til behandling på Sikta Psykiatriske Senter i Asker i 2009. Der ble hun utredet på nytt og fikk diagnosen «posttraumatisk stresslidelse» på grunn av vonde opplevelser fra barndom og oppvekst.

– Jeg ble møtt som et medmenneske, lyttet til og trodd på. Terapeutene på Sikta psyket meg opp til å bli kvitt angsten, men det har tatt nesten syv år.

Se på meg nå. Når jeg møter deg kan jeg hilse først og se deg i øynene, det har jeg aldri kunnet. Jeg går annerledes – og friere. Til og med skriften min er blitt annerledes, sier 38-åringen.

Hun skritter rundt på kjøkkengulvet og svinger med armene.

– Jeg klarer nesten ikke slutte å smile. Noen ganger blir jeg sliten i smilemusklene, for de var så ute av trening. Jeg har også lært å sette grenser for meg selv.

Alt skyldes mine gode hjelpere på Sikta, sier hun.

Også andre har hjulpet Brenna underveis.

– Mange av dem vet det ikke selv. Men jeg kommer aldri til å glemme dem.

Overgrep

Brenna har hatt en trøblete barndom og slitt psykisk fra hun var liten.

– Mamma og jeg hadde store og små utfordringer i hverdagen, samtidig som vi hadde utrolig mye gøy sammen. Mamma var veldig glad i meg og gjorde så godt hun kunne.

Dessverre har alvorlige overgrep fra personer utenfor familien skapt arr.

Fra barnehagealder ble hun også utsatt for det hun betegner som uskyldig mobbing, uten at hun tok igjen. Dette pågikk ut hele ungdomsskolen.

KREATIV: Selvfølelsen holdt Laila Brenna nede, viser tegninger i dagboken hennes.   Illustrasjon: Laila Brenna
KREATIV: Selvfølelsen holdt Laila Brenna nede, viser tegninger i dagboken hennes. Illustrasjon: Laila Brenna

– Jeg var et typisk snilt barn som gjorde som de voksne sa. Et stille barn som lett tok til tårene. Men jeg var kreativ og elsket å tegne og male.

Heldigvis gikk tiden på videregående skole fint, men da hun tok høyskoleutdannelse i barnevernsfag tok angst og depresjon overhånd.

– Jeg gjennomførte utdannelsen, men barneverns-studiet ble psykisk for tøft for meg som selv hadde hatt en vanskelig barndom.

Naturen og Fontenehuset

– Er det ikke fint her?

Laila viser frem lokalene til Fontenehuset i Asker. Det er lyst og og fargerikt med innslag av tre i interiøret, og det dufter av indisk krydder fra kjøkkenet.

KOKKELERER: – Her på Fontenehuset er vi likeverdige og alle blir møtt med et smil, sier Laila Brenna.
KOKKELERER: – Her på Fontenehuset er vi likeverdige og alle blir møtt med et smil, sier Laila Brenna.

– Her er alle likeverdige og alle blir møtt med et smil når de kommer. Det er vi brukerne som driver dette.

Arbeidet med å få livet i normalt  gjenge fortsetter.  Naturopplevelsene på turene med hundene, Punky og Rex, betyr mye. Nesten daglig er Laila aktiv på Fontenehuset.

JOBBTRENING: Laila Brenna stortrives på Fontene-huset i Asker: – Jeg vil jobbe, ikke være uføretrygdet.
JOBBTRENING: Laila Brenna stortrives på Fontene-huset i Asker: – Jeg vil jobbe, ikke være uføretrygdet.

– Her får vi jobbtrening og lærer matlaging, samtidig har vi det veldig koselig. Jeg er så glad i denne gjengen her.

Alvorlig å ikke bli hørt

Forsker og psykolog Joar Tranøy har lest Lailas versjon og stusser over schizofreni-diagnosen.

– Uten at jeg kjenner situasjonen den ble gitt i, høres det altfor lettvint og overfladisk ut å gi et menneske med en slik barndom en schizofreni-diagnose. Det er også alvorlig hvis hun ikke ble hørt, eller at hennes opplevelser ikke ble tillagt vekt over så lang tid, sier Tranøy.

– Ikke uvanlig

Avdelingssjef for Asker DPS, Heidi Skeimo Berge, er blitt fritatt fra taushetsplikten og svarer skriftlig på Budstikkas henvendelse:

 «Vi bekrefter at Laila Brenna ble diagnostisert med schizofreni underveis i behandlingsforløpet ved Allmennpsykiatrisk poliklinikk, og at hun senere ble rediagnostisert etter ny utredning på Sikta. Diagnostikk innenfor psykiatri kan være vanskelig. Det er vanlig at sykdomsbilde endrer seg og blir tydeligere over et lengre tidsperspektiv. Av den grunn er det ikke uvanlig at det er behov for å revurdere diagnoser underveis i et behandlingsforløp. Spesielt kan dette skje dersom symptombildet er sammensatt», skriver Berge.

Forstår og beklager

«Vi har forståelse for at shizofreni-diagnosen har vært belastende for Brenna, og beklager at hun har opplevd at dette forsterket sykdommen over en lengre periode. Samtidig er vi glade for at hun opplevde at hun fikk god behandling da hun kom til Sikta. Jeg vet at Sikta har hatt stor nytte av at Brenna har holdt internundervisning for personalet. Det har vært lærerikt for de ansatte å høre om hvordan Brenna opplevde det å være innlagt pasient, og hva som var virksomme faktorer i behandlingen for hennes del», avslutter Heidi Skeimo Berge.

LES OGSÅ: Sanner åpnet Fontenehuset

– Stigmatiserende 

Psykolog Joar Tranøy mener at det generelt er altfor mye synsing blant psykologer.

– I utgangspunktet har jeg ikke sans for diagnoser. En shizofrenidiagnose er dessuten svært stigmatiserende og gir et signal om at pasienten aldri kan bli frisk igjen, noe som er svært uheldig. Det er etter hvert mange psykiatere som tar avstand fra denne diagnosen. Det er forståelig at en feildiagnose forverret situasjonen til Brenna, sier Joar Tranøy.

LES OGSÅ: Ja, til et liv med kultur- og arbeidsglede

Ikke et offer

Brennas drøm er å komme i arbeid. Helst vil hun jobbe med mennesker.  

–  Jeg kan også tenke meg å holde foredrag sammen med fagfolk, eller skrive bok. Og så har jeg lyst til å reise litt.

Laila Brenna er forberedt på at det kan komme utfordringer også fremover.

–  Alle mennesker har utfordringer i livet. Men jeg er blitt herdet, det skulle bare mangle. Nå er det de små øyeblikkene som fyller meg med glede, og som hjelper meg gjennom skuffelser. Jeg vil ikke lenger være et offer for det jeg har opplevd.

Psykiske utfordringer? Her kan du få hjelp: 

Mental helse

Senter for mestring og forebygging (SEMFO)

Tilbud til voksne med psykiske vansker

Redd barnas hjelpetelefon: 116 111

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.