Skip to main content

Forskere uenige om den lokale festekulturen

UTEKONTAKT: – Jeg tror man må innse at en 15-16-åring fra naturens side er ganske «hjernedød», sier Utekontakten i Bærum kommune, Jan Karlsen.

Utekontakt Jan Karlsen og ungdomsforsker Tormod Øia er uenige om hvorvidt festekulturen brer om seg.

– Generelt har nok foresatte et bilde av at ungdoms- og festekulturen var som da de var unge. Det stemmer ikke. Partykulturen går i arv fra kull til kull, og er blitt adaptert ned til ungdomsskolen. Det er mer etablert med fester i flere anledninger enn før, sier Jan Karlsen i Utekontakten i Bærum.

Han opplever at ikke alle foreldrene er så villige til å ta tak i problemene når det gjelder deres egne barn.

– Ungdom eksperimenterer ikke med narkotika alene, men sammen med andre. Men det hender foreldre jeg har jobbet med blir avvist når de tar kontakt med foresatte til kompiser eller venninner. Noen vil ikke tro ille om sine egne barn og reagerer med at «nå får du ta deg av ditt barn så skal nok vi ta oss av vårt», sier Karlsen.

Fredag skrev Budstikka om hvordan ungdommene arver foreldrenes alkoholvaner. Karlsen mener mange foreldre ufarliggjør festekulturen som har blitt verre med årene.

– Det er overveiende sannsynlig at majoriteten av ungdom har en alkoholbruk som ligger nær det Folkehelsen har definert som en faregrense. De fleste klarer seg bra, men hovedproblemet er ikke nødvendigvis avhengighet. Rus er knyttet til akutt forgiftningsfare, og øker sjansene for overgrep og voldsbruk. Det er ille at man får en festkultur som legitimerer en slik oppførsel, sier han.

– Ellers vil jeg tror jeg dette med forventningspresset er farlig. Kravene og ambisjonsnivået. Det er den største psykiske belastningen ungdom lider under i dag. Akkurat som alle oss andre. Foreldrene også.

– Ikke så ille

Men ikke alle mener det er så stor grunn til bekymring. Tormod Øia er sosiolog og har forsket på ungdomskultur i 40 år, blant annet gjennom NOVAs UngData-undersøkelser.

Han mener ungdomskulturen ikke er så ille som Utekontakten vil ha det til.

– Utekontakten jobber mest med et spesielt segment av ungdom. Derfor kan de nok oppleve det slik, men man kan ikke tegne et bilde av ungdomskulturen ut fra en gruppe.

Det er Jan Karlsen uenig i.

– Sirus sin statistikk for alkohol- og narkotikabruk for aldersgruppen 15–20 år, viser en markant nedgang fra år 2000 til 2008. Problemet er at det er stor forskjell på 15-åringer og 20-åringer. Undersøkelser i videregående viser ikke denne nedgangen for denne aldersgruppen, i samme periode. Det betyr, så vidt jeg forstår det, at nedgangen i Sirius sin måling fanger opp en nedgang i antallet hos de yngste. Men dette er det ikke mulig å se av statistikken deres, sier han.

– Har alltid eksperimentert mer

Øia er kritisk til debatten den siste uken.

– Jeg skjønner ikke at dette er en nyhet. Ungdom i Asker og Bærum, og Oslo Vest, har alltid drukket mer alkohol og eksperimentert mer med narkotiske stoffer, enn ungdom andre steder i landet. Det følger med den urbane kulturen som har preget disse områdene.

Han advarer mot å tro at det er snakk om en «statistisk proporsjonalitet».

– Dersom det er 20 prosent av ungdommene i Asker som prøver narkotika, og ti prosent av ungdom ellers i landet, betyr ikke det at dobbelt så mange ungdom i Asker ender opp som narkomane, eller med alvorlig rusproblemer. De som narkotika og alkohol får konsekvenser for, er et relativt konstant antall. Dersom antallet som prøver narkotika synker, vil de heller ikke bli færre. De som sliter med rus har som regel andre utfordringer også, ofte psykiske, sier Øia.

– Men selv om det ikke er en nyhet kan tallene være bekymringsfulle?

– Som forelder skal du uroe deg, men vi må også huske på at ungdom i Asker og Bærum også får bedre karakterer, har mer ressurser og er i bedre form. Det er mindre vold og kriminalitet i deres miljø. Ønsker vi også en generasjon som vokser opp uten å drikke alkohol? Eller er det ikke så farlig, i og med at det går bra med de aller fleste? Vi må diskutere hvor vi skal legge lista for når vi mener det er et problem. På vestkanten er det nok mange som drikker mengder som ligger opp mot grensen av det man mener er bra for en. Det betyr som regel at de må ha det glasset eller de to-tre glassene med rødvin hver kveld. Men ellers lever de greit. Hva betyr det da å ha et alkoholproblem? spør Øia.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.