Skip to main content

Forsker og lavkarboguru: - Vi burde blitt 120 år i snitt

URMANNEN OG HEXEDOKTOREN: Dag Viljen Poleszynski og Sofie Hexeberg gikk sammen med Fedon Lindberg og stiftet Foreningen kostreform ved overvekt og sukkersykdommer på midten av 90-tallet. FOTO: PETTER SØRNÆS

Dag Viljen Poleszynski fra Jar har kjempet for radikale kostholdsendringer siden tidlig på 90-tallet.

Han sliter med å finne store nok vekter i styrkerommet. Tynne tenåringer skotter bort på den aldrende mannen i singlet. Økten på Sats Bekkestua er tung og effektiv.

– Jeg vil si at jeg er i relativt god form. Jeg perset nylig med 150 kg i benkpress og er 65 år. Men det viktigste er ikke hva jeg tar, men hva vi som befolkning kunne oppnådd. Myndighetene skryter av en levealder på 80 år, mens snittet burde ligget på 120, sier Poleszynski andpusten.

– Vi lever unaturlig, beveger oss unaturlig og spiser unaturlig, hevder han.

Forskeren og ernæringsfysiologen fra Jar har vært aktiv innen en rekke fagområder. Han har vært ansatt i Handelsdepartementet og Institutt for Fredsforskning. Forsont med de statlige ernæringsrådene er han aldri blitt.

Steinaldermannen

Før Fedon og lenge før Hexeberg serverte han friske tanker om et urgammelt kosthold. Et kosthold som steinaldermennesket hadde – nesten fritt for karbohydrater og med betydelig mer fett.

– Jordbruksprodukter som korn og kumelk ble først en del av våre forfedres diett for cirka 10.000 år siden. Evolusjonært sett er det i går. En veldig kort tidsepoke. Poteter har vi bare spist i vel 250 år. Vi har ikke kunnet tilpasse oss fullstendig til et så stivelsesrikt kosthold, mener Poleszynski.

Siden tidlig på 90-tallet har han opponert mot myndighetenes ernæringsråd. En konflikt han hevder tok fra ham stillingen som professor II ved Høgskolen i Harstad.
Nå får han langt på vei støtte fra forskere ved NTNU, som har studert hva genene våre foretrekker.

– Både såkalt lavkarbo og høykarbo er galt. Men lavkarbo er nok nærmest det rette kostholdet. Vi bør ikke ha mer enn en tredel karbohydrater (opptil 40 kaloriprosent) i hver porsjon, ellers stimulerer vi genene til å sette i gang den aktiviteten som danner betennelser i kroppen, sier professor Berit Johansen på NTNU til NRK.

Les også: Slik spiser lavkarbo-ekspertene selv

Ute til lunsj

– Nummer 12 uten ris.
– Og med ekstra smør.

Lavkarbolegen Sofie Hexeberg og Dag Viljen Poleszynski ser spent på servitøren hos Fellini i Sandvika. Hun ser undrende ut, selv om vi ifølge ekspertene er midt i lavkarboland.

– Hele den norske befolkningen kan ikke leve med dagens kosthold. Det er i hvert fall bombesikkert, uttaler Hexeberg fra Jar.

– Er ikke hovedproblemet at vi er blitt inaktive?

– Ikke for å gå ned i vekt. De som trener mer, spiser som regel mer. Mange studier viser at det er veldig vanskelig å gå ned i vekt ved å trene uten å endre kostvaner, svarer Hexeberg.

– Vi er opptatt av trening for å ha en god helse, men ikke primært for å gå ned i vekt, tilføyer hun.

Lavkarboguruene er dundrende uenig med idrettsprofessor Jorunn Sundgot Borgen, som slakter lavkarbo-trenden.

– Jeg trener ofte på Olympiatoppen. Der har etter hvert mange toppidrettsutøvere begynt med lavkarbokosthold, men de sier det ikke nødvendigvis til treneren eller de som driver Idrettshøgskolen, hevder Poleszynski, som mener frykten for hjerte- og karsykdommer ved inntak av mye fett er i ferd med å nyanseres.

– To leger fra hjerteavdelingen ved Haukeland sykehus har i løpet av det siste året stått frem offentlig og med anbefaling av lavkarbokosthold. Det er modig gjort, siden hjerteleger flest hevder at dette er veldig farlig, sier Poleszynski.

– Noe slikt ville vært utenkelig for ti år siden, tilføyer Hexeberg.

70 uker på boktoppen

Det anslås at rundt 150.000 nordmenn lever på lavkarbo. Med 122.000 solgte bøker har Hexeberg ligget over 70 uker på boktoppen med en, to eller tre bøker.

– Med unntak av Knausgård kjenner jeg ikke til andre forfattere med tre bøker samtidig på boktoppen utgitt i løpet av vel et år! uttaler Anne Østgaard i Cappelen Damm.

Hexeberg selv mener høstens lavkarbovind nærmest har skjedd ved en naturlov.

– Hvis det ikke hadde fungert, så ville dette dødd ut ganske raskt, sier Jar-kvinnen.

Send inn spørsmål til Sofie Hexeberg og Dag Viljen Poleszynski - nettmøte mandag klokken 12.00

Les portrettintervju med Sofie Hexeberg i lørdagsPLUSS 5. november

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.