Skip to main content

– Flyene hadde svarte kors under og jeg forsto at det var krig

SABOTØR OG MOTSTANDSMANN: – Jeg husker ikke at jeg var redd, men var veldig spent før en aksjon, eller når det var fare på ferde, sier Harry Sønsterød (93) som var 18 år da krigen startet. I 2013 fikk han utmerkelse av forsvarsminister Anne-Grete Strøm Erichsen. Foto: Privat og Nina Abrahamsen
SABOTØR OG MOTSTANDSMANN: – Jeg husker ikke at jeg var redd, men var veldig spent før en aksjon, eller når det var fare på ferde, sier Harry Sønsterød (93) som var 18 år da krigen startet. I 2013 fikk han utmerkelse av forsvarsminister Anne-Grete Strøm Erichsen. Foto: Privat og Nina Abrahamsen

Motstandsmann og sabotør Harry Sønsterød (93) husker godt at krigen kom til Norge.

– 9. april våknet jeg tidlig om morgenen hjemme i Heggedal. Det var tett tåke, jeg så ingenting, men hørte fly som surret over oss. Jeg går ut ifra at det var norske fly. Dagen før hadde jeg lest at det var en fremmed flåtestyrke på vei oppover, så jeg tenkte mitt, forteller Harry Sønsterød. Han var 18 år. Den tyske krysseren Blücher, hadde noen timer før blitt torpedert og senket i Drøbaksundet.

LES OGSÅ: Lærte sabotasje i Osvald-gruppa

Følte sinne

På vei til skolen på Sjøstrand hørte Harry flyene som bombet Oscarsborg festning etter senkningen av Blücher. Han husker hylene da de stupte ned mot målet. Bombene som drønnet. Opp igjen og ned, gang på gang. Om lag et kvarter etter kom en hel flåte med fly i lav høyde inn mot Oslo. Han gikk da på ski over Yggeset-jordene. Synet var overveldende.

– Flyene hadde svarte kors under og jeg forsto at det var krig. At tyskerne hadde kommet, sier han.

Harry og medelevene på den byggtekniske skolen opplevde at flyene ble beskutt i Oslo og at de deretter gikk ned på flyplassen på Fornebu.

– Jeg ble arg over at vi ble angrepet av en fremmed styrke. Forsvaret var elendig. Hvor var de som skulle forsvare landet? De som hadde ansvaret? At vi kunne bli angrepet helt inn i fjorden og flyene kunne lande på Fornebu, var forferdelig.  Vi hadde rett og slett et ynkelig forsvar, preget av dorskhet og feighet. Det var mye de kunne gjort. Bare det å plassere noen kjøretøy på rullebanen på Fornebu ville forhindret at fremmede fly kunne lande, sier Sønsterød.

På kvelden 9. april syklet han ned til Hurumlandet for se over til Drøbak og orientere seg.

– På veien nedover møtte jeg en lastebil med tyske gaster på vei til Oslo. I sjøen det fløt det vrakbiter og uniformsrester etter Blücher-senkningen, forteller han.

Trangen til å gjøre noe vokste i brystet. 

– Mens myndighetene sov, var det meningmann som handlet, sier han.

LES OGSÅ: – En forferdelig dag 

Respekt for kongehuset

18-åringen Harry Sønsterød hadde allerede meldt seg som frivillig militær og vært på noen dagers kurs i skyting og bruk av mitraljøse.

– Vi var opptatt av konge og fedreland, det var all ungdom hvis man ikke var nazist. De kongelige gikk foran med et godt eksempel for oss unge. De sto for motstandskamp og lov og rett. De lot seg ikke true eller tyrannisere i aprildagene 1940. Da de kongelige flyktet ble de forfulgt av tyskerne med et bomberegn over seg, det var forferdelig, minnes han.

Som ung så han etter en mulighet til å gjøre en innsats, først og fremst gjaldt det å holde seg unna tjeneste for tyskerne. De rekvirerte folk og mange meldte seg frivillig for å tjene penger.

– Judas-penger vil jeg kalle det, riktig nok var det eneste mulighet for enkelte til å klare seg, så man kan ikke skjære alle over en kam, sier Asker-mannen.

Lærte sabotasje

Selv ble han med i motstandskampen, i Milorg og etter hvert Osvald-gruppa. Han forteller om sitt første møte med den legendariske sabotasje-lederen Asbjørn Sunde i Heimdalsgata i Oslo. Sjefen ga klar beskjed til sitt nye medlem:

«Hvis du blir med her, må du regne med å miste livshanken. Og glem ikke, ingen alkohol på jobb.»

– Jeg var klar for å dø for konge og fedreland, det var vi alle sammen. Det er harde bud, men når det er alvor må du velge, sier den tidligere sabotøren.

Sønsterød hadde lært spesialsabotasje av Sunde og ble sjef for Vestfoldgruppa i to år fra høsten 1942. Der var han ansvarlig for å lære opp folk og forberede sabotasjeaksjoner i Vestfold og Telemark mot gods- og våpentransporter.

Sprengte arbeidskontor

Osvald-gruppa klarte på et tidspunkt å sprenge fem jernbanelinjer samtidig, en aksjon Harry deltok i. Han ledet også aksjonen 16. mai 1944, da arbeidskontoret i Tønsberg ble sprengt og dermed ble alle adressene til tjenestedyktige nordmenn i alderen 18–23 år brent før tyskerne fikk kloen i dem.

– Helt fra barnsben av lærer du at du skal gjøre det riktige. Du skal forsvare landet ditt om du så skal dø. Selv om det var mye fattigdom i Norge var holdningen å gjøre det rette og hjelpe sin neste. Vi synger jo «Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder.» Jeg hadde den holdningen at jeg skulle leve så lenge som mulig for å få utrettet mest mulig, sier han.

Roser ungdommen

Sønsterød la vekt på å tenke strategisk og alltid være godt forberedt. Hvis noe uforutsett skulle dukke opp var det viktig å ha tenkt ut en utvei, ha en plan B, C og D.

– Det var rundt 400.000 tyskere her, de var rundt oss på alle kanter, i tillegg til nazister og angivere. Vi var midt i denne smørja hele tiden, med kontroller og poster overalt. Vi måtte alltid være på vakt, og kunne aldri slappe av.

Den tidligere motstandsmannen er sikker på at ungdommen ville handlet på samme måte i dag.

– Det er veldig flott ungdom i Norge, bare se på idrettsungdommen. De kjemper ikke bare for seg selv, men også for landet sitt, sier han.

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.