Skip to main content

Flertall av tospråklige elever bekymrer foreldre og skoleledelse

ORGANISERING: – Utfordringen er å klare å møte alle der de er, slik at de får mest mulig utbytte, sier kontaktlærer Magnus Buen Halvorsen. Rundt halvparten av elevene i 1. klasse får særskilt norskopplæring. Her sammen med Maxim Langehaug Sauret og Najma Abduahi Aboker.
ORGANISERING: – Utfordringen er å klare å møte alle der de er, slik at de får mest mulig utbytte, sier kontaktlærer Magnus Buen Halvorsen. Rundt halvparten av elevene i 1. klasse får særskilt norskopplæring. Her sammen med Maxim Langehaug Sauret og Najma Abduahi Aboker.

55 prosent av elevene på Hagaløkka har minoritets-bakgrunn. Det bekymrer foreldrene, men bekymring er det liten grunn til, mener forsker.

– Utfordringen er å klare å møte alle der de er, slik at de får best mulig utbytte, sier Magnus Buen Halvorsen.

Han er kontaktlærer i 1. klasse på Hagaløkka skole. En klasse der rundt halvparten av elevene får særskilt norskopplæring.

– Vi klarer å gjennomføre undervisningen veldig bra her. Det handler om organisering, og å tilpasse undervisningen til hver enkelt, sier han.

Tre ganger i uken har elevene her språkverksted. Det innebærer blant annet at de deles opp i tre grupper etter ferdigheter. To av gruppene skal i dag få mer intensiv hjelp.

– De som har særskilt norskopplæring får mer repetisjon og flere forklaringer på ordene de lærer, sier Halvorsen.

Ber politikere gripe inn

På kort tid har andelen elever med minoritetsbakgrunn økt kraftig på Hagaløkka skole. I dag har 55 prosent av elevene minoritetsbakgrunn. Det bekymrer foreldrene og skolens ledelse.

– Vi klarer å drive en god skole med elevsammensetningen i dag. Utfordringen er dersom andelen tospråklige stiger betraktelig. En av konsekvensene kan være at foreldre  vurderer å søke sine barn til andre skoler, sier rektor Bjørn Erik Sørensen.

LES OGSÅ: Nektet elev niqab – nå får Dønski-rektoren støtte

Han peker på situasjonen ved enkelte skoler i Oslo øst der andelen minoritetsspråklige elever over en tiårsperiode har økt fra 50 til 90 prosent.

– Det er klart at en slik elevsammensetning vil påvirke så vel foreldres valg som skolens organisering av opplæringen og valg av metoder. Eksempelvis vil flere elever ha behov for særskilt opplæring i språk og begreper, sier Sørensen.

FAU-leder Håvard Espelin ber nå politikerne i Asker om å gripe inn. Foreldrene har blant annet lansert en rekke tiltak for å stanse utviklingen (se faktaramme).

– Det er viktig å understreke at vi foreldre er veldig fornøyd med skolen og lærerne, men vi ser en utvikling som har pågått over en del år som vi ikke er glade for. Vi er redde for at elever skal søke andre skoler, og at man får en akselerering mot en skole med 100 prosent tospråklige. Det er ikke bra for integreringen eller undervisningssituasjonen, sier han.

– Påvirker ikke skoleutbytte

Men foreldrene har lite å frykte, mener professor Gunn Elisabeth Birkelund ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Hun har blant annet forsket på elevsammensetning ved Oslo-skoler, og sier det ikke er sammenheng mellom andel minoritetsandel og elevenes skoleutbytte.

– En måte å tenke på er at større andel elever med minoritetsandel påvirker læringsutbyttet i klassen. At læreren må bruke lengre tid. Men vi har sett at dette ikke er så problematisk som man kanskje tror, sier hun.

Les mer om Hagaløkka skole her

Tvert imot viser Birkelunds undersøkelser at elever med minoritetsandel kan ha omvendt effekt.

– Det som har mest betydning er hvilken familiebakgrunn de har. Altså foreldrenes utdanningsnivå. Vi ser at elever som er andregenerasjons innvandrere har en svak positiv effekt. Vi tror at mange innvandrerfamilier som kommer til Norge er klar over at de får dårlige jobber, og dermed har foreldrene store ambisjoner for sine barn, sier Birkelund.

Forstår foreldrene

Skolesjef Jo Fiske i Asker forstår at foreldrene er bekymret.

– Jeg skjønner bekymringen deres, så det gjelder å gå offensivt til verks. På lang sikt tror jeg ikke dette vil være noe problem, for med den planlagte utbyggingen i Asker sentrum, så vil skolene i området fylles opp, og den etniske fordelingen vil jevne seg ut, sier han.

LES OGSÅ: Vi blir stadig mer internasjonale

Skolesjefen erkjenner imidlertid at elevsammensetningen i dag, er en utfordring.

– Det finnes ingen lettvinte løsninger. Når vi har fritt skolevalg, så hjelper det ikke å flytte kretsgrenser for å styre inntaket, da er det andre virkemidler som må til.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.