Skip to main content

– Flaks og uflaks kan avgjøre opptak til videregående

VENTER AVGJØRELSE I DAG: Idag får Benedicte Gjessing Sundt og Anders Bønsnæs Drivvoll vite om karaktersnittet deres holder til opptak på skolene de har søkt på.

Loddtrekning avgjør om elevene plukkes ut til eksamen i fag der det er stor eller liten sannsynlighet for å få toppkarakter. – Urettferdig, sier elever. I dag får de vite om karakterene holdt til opptak på videregående.

Benedicte Gjessing Sundt og Anders Bønsnæs Drivvoll fra Asker venter spent: Idag får de to 16-åringene vite om karaktersnittet deres er godt nok til å komme inn på henholdsvis Sandvika og Asker videregående skoler.

– Jeg er glad jeg kom opp i norsk og ikke matte til eksamen, sier Benedicte Gjessing Sundt.

For ikke bare føler Asker-jenta at hun er bedre i norsk: I tillegg tyder karakterstatistikk fra Utdanningsdirektoratet på at det er vanskeligere å få gode karakterer i matematikk enn i norsk – og særlig engelsk, som Anders Bønsnæs Drivvoll kom opp i til eksamen.

– Kjipt og urettferdig. Det må ikke være slik at det er lettere å få gode karakterer i ett fag enn i et annet, sier de to.

De liker dårlig at flaks eller uflaks i loddtrekningen før eksamen kan få betydning for deres videre skolegang.

LES OGSÅ: – Kan ikke forbedre flaksen

LES OGSÅ: – Skal være så rettferdig som mulig 

Store sprik

Samme karakterskala brukes i vurderingen av elevene i alle eksamensfag. Men det er store forskjeller i hvor stor andel av elevene som oppnår de to beste karakterene 5 og 6. Det går frem av Utdanningsdirektoratets eksamensstatistikk (se faktaboks).

Statistikken viser at én av fem 10.-klassinger som kom opp til skriftlig eksamen i engelsk i mai, fikk toppkarakter – 5 eller 6. Blant elevene som kom opp i matematikk var det bare én av ti. Tilsvarende sprik finnes også i den videregående skolen. Også gjennomsnittskarakterene varierer.

– Dette er en problemstilling vi allerede har drøftet internt, sier skolesjef i Bærum, Siv Herikstad.

LES OGSÅ: 23 seksere av 25 mulige 

«Strenge» og «snille» krav

I Utdanningsdirektoratet vil man ikke avvise at karakterkrav i ett fag kan være «snille», mens kravene er mer «strenge» i andre fag:

– Det er riktig at resultatene for ulike eksamensfag varierer noe, sier avdelingsdirektør Sissel Skillinghaug.

– At alle elever i ett fag vurderes likt er viktig for få en rettferdig vurdering, forklarer Skillinghaug.

I direktoratet har man jobbet mye for å sikre mest mulig lik vurdering innenfor hvert fag. Men noe tilsvarende arbeid gjøres ikke for å sikre rettferdig vurdering på tvers av fagene.

LES OGSÅ: – Idretten har gjort meg bedre på skolen

LES OGSÅ: – Aktive elever lærer seg å bli effektive

– Ille

Eksamenskarakteren teller like mye som standpunktkarakteren elevene har jobbet et helt år for å oppnå. Gjennomsnittet av karakterene avgjør om eleven kommer inn på den ønskede studieretningen på videregående skole.

– Karakteren man får på eksamen kan være avgjørende, bekrefter Hilde Dahlberg ved inntakskontoret i Akershus fylkeskommune.

– Og dermed om man har hatt flaks eller uflaks i loddtrekningen av eksamensfag?

– Klart det, svarer Dahlberg.

– Alt som kan trekke karaktersnittet opp eller ned har betydning i konkurransen, sier hun.

– Det er ille om skoleplass og videreutdannelse avgjøres av ting vi ikke kan påvirke, for eksempel gjennom å jobbe hardere, sier Benedicte Gjessing Sundt og Anders Bønsnæs Drivvoll.

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.