Skip to main content

Film om Osvald-gruppa: - Jeg lærte sabotasje av Asbjørn Sunde

KRIGSHELT: To av Harry Sønsterøds brødre deltok også under krigen. Broren Hans var kommandosoldat og frigjorde Nord-Norge sammen med russerne, mens broren Oddvar var fallskjermjeger. Foto: Nina Abrahamsen

Asbjørn Sunde og Osvald-gruppa gjennomførte 109 aksjoner under 2. verdenskrig. Harry Sønsterød fra Asker deltok på flere av dem.

– «Knut» var min sjef, og «Knut» var Asbjørn Sunde. En flott mann og en meget god leder, forteller Asker-mannen Harry Sønsterød (93).

Han lærte spesialsabotasje av Sunde og er en av de siste gjenlevende fra Osvald-gruppa.

Filmen «Offer eller Spion?» som nå vises på Asker kino handler hovedsakelig om motstandsmannen Asbjørn Sunde, som hadde lært seg sabotasje i den spanske borgerkrig, der han sloss sammen med russerne.

Da tyskerne invaderte Norge 9. april 1940, var Sunde godt forberedt. Han innsats ble avgjørende for den norske motstanden. Sunde ledet 109 aksjoner under krigen, blant annet sprengningen av fem jernbanelinjer samtidig. En aksjon Sønsterød også tok del i, og han er med som tidsvitne i filmen.

– Jeg var i utgangspunktet tilknyttet Milorg, men vi bare trente og trente uten å gjøre noe. Da Sunde sprengte arbeidskontoret i Oslo, skjønte jeg at her var det en med tæl i, som ikke bare lot seg tyrannisere av tyskerne.

- Derfor ba jeg områdesjef Olav Østerød om å få komme i kontakt med aksjonsgruppen. Han satte meg i forbindelse med en mann i Heimdalsgata i Oslo. Da traff jeg «Knut» for første gang. Han viste seg å være Asbjørn Sunde, forteller Sønsterød. Fra da av var an aktivt med i Osvald-gruppa. Han ledet blant annet sprengningen av arbeidskontoret i Tønsberg 16. mai 1944.

Beinhard – og menneskelig

Etter krigen fortsatte sabotasjeleder Asbjørn Sunde sitt vennskap med russerne. Filmen, som vises i Asker i dag, stiller spørsmål ved om Sunde var et offer eller en spion, da han ble dømt for spionasje i 1954.

– Jeg får det ikke til å stemme at han var spion. Han var veldig omsorgsfull mot sine folk, og kunne gå gjennom ild og vann for oss. Beinhard når det gjaldt, flott og menneskelig til vanlig. En stor ledertype, sier Sønsterød. Selv var han med  og lære opp medlemmer i sabotasje.

Spiste gress

– En gang jeg var nede i Skien fikk jeg beskjed om at Sunde & co. hadde vanskeligheter. Jeg drar til en avtalt møteplass i Oslo og blir møtt av en kurér. Vi tar nattoget til Randsfjorden – og langt inne i marka finner vi Sunde med en gruppe. Alle hadde flyktet i det de sto og gikk i. De hadde overlevd ved å spise gress og slått i hjel ei ku for å få mat, forteller han.

Sønsterød organiserer slik at gruppen kan gjemme seg i «Bekkestua» i Heggedal. Men etter hvert kommer tyskerne også hit, Sunde må skyte seg ut, og en tysk soldat blir drept.

– Det var rundt 400.000 tyskere her og de var rundt oss på alle kanter, i tillegg til nazister og angivere. Vi var midt i denne smørja hele tiden. Det var kontroller og poster over alt, sier han.

Mistet mange

Osvald-gruppa mistet 35 av sine 200 medlemmer under krigen.

– Dette var vanlige unge gutter som var fulle av kjærlighet til sin konge og sitt fedreland – og de var villige til å ofre livet sitt for det. Ingen var spesielt politisk opptatt. Men de som var kommunister, var ofte mer uredde og gjorde størst innsats, forteller han.

Det var ingen heder som ventet guttene i Osvald-gruppa etter krigen. Selv var Harry Sønsterød mer opptatt av å legge krigen bak seg, men synes det var vanskelig å se på at kamerater ble stigmatisert og plaget fordi de hadde vært med i gruppa.

– Disse karene var ikke hvem som helst. Det var kremen av norsk ungdom, som sloss for sitt land og folk, sier Sønsterød.

Etter krigen ble alle i Osvald-gruppa stemplet som kommunister.

- Mange ble skygget, forfulgt og fikk ikke jobb. De hadde det vondt. Det var forferdelig at det ble sånn, sier Sønsterød.

 

LES FLERE SAKER OM KRIGEN:

Krigshelten Leif Tronstads avskjedsbrev

Lillian var kurér - broren ble drept

Film om Sønsterød

Regissøren bak «Offer eller Spion?» ønsket å få frem flere sider av historien om Asbjørn Sunde.

– I krigshistorisk sammenheng er Sunde en langt større helt enn Max Manus, sier regissør Tore Severin Netland.

– Jeg synes det er viktig å ta lokket av fortiden og se om den er riktig fortalt. Det er viktig for meg å fortelle denne historien slik at den ikke blir glemt, sier Tore Severin Netland.

Harry Sønsterød har sett filmen allerede og likte den godt. Krigsveteranen mener den yter rettferdighet til Osvald-gruppa og Asbjørn Sunde. Regissør Netland skal også i gang med å lage en film om Sønsterød.

 

LES OGSÅ: - Nasjonen må ta ansvar for Grini

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.