Skip to main content

Fem historier: Slik påvirket væråret oss

VÆRMÅLER: – Noe av det svært spesielle i år er at vi har hatt sterk varme over hele landet samtidig, forteller meteorolog Stein Kristiansen ved Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo.

For jordbærbonde Jørgen Aaby har 2014 vært et usedvanlig bra år. Han noterer toppavling i sommer: Åkrene ved Aaby gård bugnet med over 35.000 kilo søtt, rødt gull.

– Jeg har aldri startet plukkingen så tidlig som i år, sier han.

Aaby har drevet Askers største bærgård siden 1987. Allerede 6. juni bøyde plukkerne hans seg over 35 mål med jordbærplanter – vanligvis starter de ikke høstingen før 20. juni. Også selvplukkingen var langt foran skjema, med startskudd 26. juni. Året før slapp ikke folk til før litt ut i juli.

– Det var tydelig allerede i vår at dette kom til å bli noe helt spesielt, jeg begynte å luke i jordbæråkeren allerede i midten av mars. Det har ikke skjedd før.

BAKGRUNN: 2014 - året da vi steg i gradene

Og det er like spennende hvert år.

– Hvordan avlingen kommer til å bli, er helt prisgitt været. Mye regn gjør at bærene råtner, for lite tørker ut plantene. I år var det ideelt, men det kan vi jo ikke styre selv, sier Jørgen.

Superavlingen til tross. Været har en viss bismak for jordbærbonden.

– I juli var det så varmt at modningen nesten skjedde for fort. Heldigvis kom heten i slutten av sesongen, det er en skjør balanse for jordbærene. De tåler nesten ingen ting.

Han bruker vinteren til å bygge ny driftsbygning. Og til å bekymre seg over snøen som ennå ikke har lagt seg skikkelig som en isolerende dyne over åkeren.

– Barfrost er absolutt ikke bra for jordbærplantene. Da kan det hende de fryser og ikke overlever.

Mild utfordring

Skikkelig solid snødekke er ønskedrømmen også for Hans Kristiansen, driftssjefen for Kirkerudbakken i Bærum. Han legger ikke skjul på at mildværet er en utfordring.

– Takk og lov for snøkanonene, nå har vi åpnet store deler av bakken og er i full gang. Men det har vært en utrolig krevende periode – jeg kan nesten ikke minnes å ha fått lagt snø på så få kuldegrader, sier driftssjefen, som har jobbet i Kirkerudbakken i 20 år.

– Det som gjelder er å komme i gang tidlig, da er folk veldig ivrige på å starte skisesongen så fort som mulig.

LES OGSÅ: Gråeste november på nesten 15 år

Han var nervøs før denne vinteren: Ville den unormale varmen fra våren og sommeren vare?

– Vi later som vi er optimistiske, men mildværet er vanskelig. Vi konkurrerer ikke mot tv og dataspill – vi konkurrerer mot klimaendringer. Kanskje må vi investere i enda mer avanserte snøkanoner som kan lage snø i plussgrader? De finnes jo, men de er veldig dyre. Vi er heldigvis ikke helt der ennå.

Synlig

Det er ikke bare tobeinte som synes at det unormalt varme vinterværet kan være utfordrende. For enkelte ville dyr kan mangelen på snø være direkte farlig.

– Jeg har ennå ikke sett én eneste hare i vinter. Jeg har faktisk ikke sett spor etter den heller. Det er noe helt nytt, forteller leder for viltnemnda i Bærum, Gunn Bjerke.

LES OGSÅ: Historisk klissvått i oktober – sjekk de fuktige tallene her

Den ivrige harejegeren fra Skui tror forklaringen er at haren har skiftet til hvit vinterpels. Den vet den er svært synlig så lenge skogen er grønn.

– Haren gjemmer seg og hopper kun frem når den er nødt til å skaffe seg mat, forklarer Gunn, som er mye ute i skogen med bikkjer og gevær i disse dager. Hun kan rapportere om mindre elg enn normalt også, men mye rådyr.

– Vi teller ikke villdyrene, så vi vet ikke akkurat hvor mange rev, grevling eller smågnagere som finnes fra år til år. Men vi vet at bestandene går i sykluser og at vær og klima er en av faktorene som påvirker dem. Blir det for mye snø, kan enkelte få problemer med å finne mat. Samtidig er barfrost krevende for dem. Dette er komplisert, alt henger sammen med alt.

Herlig duft

At alt henger sammen med alt, kan hageentusiast Lise-Kristine Herud skrive under på. Lederen for Bærum hagelag, landets største i sitt slag med 550 medlemmer, gledet seg over den varme våren og sommeren, som sørget for et frodig flor hun knapt har sett maken til hjemme i hagen på Grav. Alt hun trengte å gjøre var å hjelpe til med litt ekstra vann i ny og ne.

– Det bugnet av varmekjære roser, det blomstret og duftet herlig og lenge – også høsten ble jo så mild. For oss som er interessert i hage, var det helt fantastisk, sier Lise-Kristine.

LES OGSÅ: Beste sommer siden 1997

Nå som høsten er gått over i vinter, er hun litt mer bekymret. Ikke bare frykter hun barfrost, som kan ta knekken på blomst og busk. Hun ser også at det endrende klima skaper nye utfordringer: ødeleggende styrtregn, og temperaturer som forvirrer det som vokser.

– Det er jo uvanlig det som skjer. Ett av medlemmene i hagelaget fortalte at revebjellene i hagen kom igjen på senhøsten. At slike stauder blomstrer to ganger samme sesong har ikke jeg hørt om før. Det er tydelig at plantene er forvirret av det milde været. Vi vet ikke hvordan de vil arte seg til neste år, det blir spennende å se.

Fuktigste året på Sem

Ekstremværet i sommer var en sterk opplevelse for meteorolog Stein Kristiansen.

– Da det var på det varmeste i juli gikk jeg på fjellet, det gikk utrolig sakte opp gjennom Innerdalen. Jeg har aldri drukket så mye vann, forteller han.

Væreksperten peker på at noe av det svært spesielle i år er at vi har hatt sterk varme over hele landet samtidig. I juli var det et såkalt blokkerende høytrykk som sørget for dag etter dag med sydenvarme.

Og med høy temperatur følger regn i kjølvannet: 2014 er det femte fuktigste året som er målt på Sem, 1.249 millimeter har falt hittil. Særlig var oktober våt, faktisk den våteste på 38 år.

– Økt temperatur gir mer vanndamp i luften, og dermed mer nedbør. Vi ser at det kommer som kraftigere skyll enn før.

STOR OVERSIKT: Sjekk været der du bor

Han mener den varme vintersesongen i fjor la grunnlaget for det som har skjedd i år.

– Mange steder i landet var det nesten ikke snø i vinter, i Trøndelag var det gressbranner i januar. Når den første vårvarmen ikke går med til å smelte snø, varmer den opp bakken og havet. Og gir rett og slett varmere vær.

Dette gjelder ikke bare Norge.

– Vi snakker om en global oppvarming i tråd med scenarioer klimaforskere har tegnet i lang tid. I tillegg til naturlige variasjoner, vet vi at mennesket påvirker klimaet, først og fremst med forbruket av CO2.

Stein Kristiansen forklarer at naturen ofte gjentar seg selv og spår en mild sommer også i 2015. Han synes ikke det er bare bra.

– Varmt sommervær er deilig. Men endringen i klima er skremmende. Vi må ta det på alvor.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.