Skip to main content

Faren til terrorsiktede får bistandsadvokat likevel

Borgarting lagmannsrett omgjorde tingrettens avgjørelse om å ikke oppnevne bistandsadvokat til draps- og terrorsiktedes Philip Manshaus' far. 

Foto: KNUT BJERKE

Faren til den draps- og terrorsiktede Philip Manshaus får likevel bistandsadvokat. 

Faren ba om å få oppnevnt bistandsadvokat da Manshaus ble siktet for drapet på sin 17 år gamle stesøster og tidligere Sandvika-elev, Johanne Zhangjia Ihle-Hansen. Asker og Bærum tingrett mente han ikke hadde krav på advokatbistand siden han ikke hadde det formelle foreldreansvaret

Torsdag omgjorde Borgarting lagmannsrett avgjørelsen, og oppnevnte advokat Vibeke Hein Bæra som bistandsadvokat for faren. 

Fortsatt i sjokk

Hun sier faren fremdeles er i sjokk etter at sønnen ble siktet for drap og terrorforsøk, etter moskéangrepet lørdag 10. august.

– Disse grusomme hendelsene har rammet min klient og hans familie svært tungt. Han ønsker svar på hvordan dette kunne skje. For min klient fremstår det helt uforståelig. Min oppgave blir å ivareta hans rettigheter og behov, sier Bæra.

Advokaten er tilfreds med at lagmannsretten omgjorde tingrettens avgjørelse. Hun mener avgjørelsen er naturlig i en så spesiell sak. 

– Hele samfunnet trenger svar på hvordan dette kunne skje, sier bistandsadvokat Vibeke Hein Bæra om angrepet på Al Noor-moskeen på Skui og drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17).

Foto: Terje Pedersen/Scanpix

Sentralt vitne

Lagmannsretten påpeker at farens vitnemål – som nærstående til så vel siktede som fornærmede – må antas å kunne få stor betydning i saken. 

Philip Manshaus' far har blitt avhørt av politiet tre ganger, opplyser bistandsadvokat Bæra. 

Fungerte som far 

I kjennelsen fremgår det at det kun i særlige tilfeller skal oppnevnes bistandsadvokat for personer som ikke regnes som etterlatte i lovens forstand. Hovedregelen er at det bare skal oppnevnes advokat for én etterlatt, som skal representere de øvrige etterlatte.

«I denne saken er imidlertid NN (faren, red.anm.) ikke bare far til siktede, han er også stefar til avdøde. Det fremgår videre av begjæringen at NN helt siden avdøde kom til Norge har fungert som en far for avdøde», står det i kjennelsen. 

«Lagmannsretten ser ingen grunn til å tvile på dette. Han er derfor svært nær den personkretsen som omfattes av begrepet «etterlatt» i straffeprosessloven», heter det videre.

I kjennelsen viser retten til at også påtalemyndigheten mener det er hensiktsmessig for gjennomføringen av straffesaken at faren har egen bistandsadvokat. 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.