Skip to main content

– Elevene lærer raskere med nettbrett

LESEBRETT: – Årets førsteklassinger knakk lesekoden i rekordfart, forteller rektor Frode Sømme ved Jong skole. Charlotte Sena Bratterud (t.v.) og Frida Røsholdt-Flovik i 1c har hatt nettbrett som hovedverktøy fra første skoledag. BEGGE FOTO: KARL BRAANAAS

To måneder etter at alle de 400 elevene ved Jong skole fikk hver sin iPad, hadde åtte av ti førsteklassinger allerede lært å lese.

– Det er fint at jeg har lært å lese selv, så slipper mamma og pappa å gjøre det for meg hele tiden, sier Charlotte Sena Bratterud (7) i 1c ved Jong skole i Bærum.

Siden første skoledag har trinnet hennes hatt nettbrett som hovedverktøy. I slutten av oktober hadde 85 prosent av dem knekt lesekoden, ifølge en telling skolen selv har gjort. Én måned senere talte skolen at 95 prosent av elevene kunne lese.

– Knakk lesekoden i racerfart

Nasjonale kartleggingsprøver på våren viser at førsteklassinger flest kan lese innen mai. En mer eksakt oversikt over når norske elever vanligvis knekker lesekoden, ser ikke ut til å finnes.

Rektor Frode Sømme ved Jong skole, én av fem pilotskoler i Bærum som tester ut iPad i skolehverdagen, har imidlertid aldri før opplevd maken til lesing som i år.

– Førsteklassingene knakk lesekoden i racerfart i år, sier Sømme.

LES OGSÅ: Foreldre støtter nettbrett-satsing

– Flere måneder foran

– Før var målet at de fleste skulle lese før påske. Det er utrolig gøy å se at vi er flere måneder foran skjema i år. Jeg er overrasket over hvor fort elevene tar det. Noe av det fantastiske er at teknologien fungerer hele tiden, sier Sømme.

Skolen hans er den eneste i Bærum og Asker der alle elever i august fikk hver sin iPad til bruk både på skolen og hjemme.

LES OGSÅ: Her får alle 400 elever nettbrett

– Uten at jeg ønsker å forskuttere resultatet av iPad-prosjektet, kan jeg si at jeg liker veldig godt det jeg ser så langt ved de fem pilotskolene. Dette er et stort, nytt prosjekt, som snart har vart i ett år. Forskere skal evaluere det før vi legger saken frem for politikerne rett over sommeren. Da kan vi si mer om veien videre, sier Siv Herikstad, fungerende kommunalsjef for skole i Bærum.

– Enorm produksjon

– Dette er et springbrett til raskere læring. Elevene skriver seg til lesing, produksjonen er enorm allerede blant de yngste elevene, sier Sømme, og viser strålende fornøyd frem lange historier knyttet til bildeserier som førsteklassinger har skrevet på nettbrett i en norsktime. Han mener elever stiller mer likt med nettbrett, at elever med dårlig motorikk henger med selv om de ikke er modne til å forme bokstaver for hånd. Håndskrift får vente til andreklasse.

LES OGSÅ: Hissig debatt om nettbrett i barneskolen

Ser fallgruver

Da Budstikka i høst skrev at førsteklassingene skulle lære touch før de lærte å skrive bokstaver med blyant, utløste det et skred av reaksjoner – mest negative.

Kjersti Lundetræ, spesialpedagog ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, synes det er bra hvis elevene lærer å lese tidligere enn vanlig. Men hun ser også fallgruver.

Leseforskere vil vite mer

– Hvis det går på bekostning av å lære hvordan bokstavene skal formes, kan elever lære seg å skrive bokstaver på en uhensiktsmessig måte. Da må de i etterkant avlæres uvanene. Det kan imidlertid være en idé å vente med å sette inn støtet med skriftforming til andreklasse når elevene har bedre finmotorikk, sier Lundetræ, som etterlyser forskning både når det gjelder hva som er den beste progresjonen for å lære bokstaver, håndskrift og bruk av nettbrett.

LES OGSÅ: Foreldreskole i bruk av nettbrett

Jong-rektoren mener de følger et godt pedagogisk opplegg.

– Vi må tørre å satse når vi ser at brettene fungerer bra på alle trinn og i de fleste fag, sier Frode Sømme.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.