Skip to main content

– Elevene ble mer motiverte

MER LYST: – Elevene har vært mer motiverte og fått bedre tid til å trene på norskfaget, sier faglærer Magnhild Glende (til venstre). Charlotte Valeur Ottmann, Peder Fjellvang og Julia Urang veldig fornøyde med prosjektet.
MER LYST: – Elevene har vært mer motiverte og fått bedre tid til å trene på norskfaget, sier faglærer Magnhild Glende (til venstre). Charlotte Valeur Ottmann, Peder Fjellvang og Julia Urang veldig fornøyde med prosjektet.

Elevene er blitt flinkere til å beherske genrer og klager ikke lenger over prøver. Det er konklusjonen etter at Stabekk samlet tre norskkarakterer i én.

– Elevene har vært mer motiverte. De har fått mer ro, og bedre tid til å trene på norskfaget før det skal settes karakterer, sier faglærer i norsk på Stabekk videregående, Magnhild Glende.

I to år har hun fulgt elevene gjennom et prosjekt der de har samlet karakterene i norsk hovedmål, sidemål og muntlig, i én norskkarakter.

LES OGSÅ: Fikk kalde føtter etter nynorsk-støtte

Stabekk var en av fem videregående skoler i Akershus som fikk teste ordningen. Målet var å fjerne karakterpresset og samle norskfaget. Ifølge elevene, har de lykkes.

– Vi har hatt mye mer tid til å øve på skriving. Faget er blitt mindre splittet opp, og vi er blitt mer bevisst på de ulike tekstgenrene, sier Peder Fjellvang.

– Norsk er et krevende fag. Nå er vi ferdig med prøveprosjektet og det skal igjen settes tre karakterer. Vi merker at det er mye mer fokus på karakterer i timene. Tidligere følte jeg mer ro til å lære for eksempel nynorsk fordi det var mer rom for å feile uten at det hadde betydning for karakteren, mener Julia Urang.

Skapte debatt

Prosjektet med én norskkarakter skapte reaksjoner da det ble satt i gang. Høyre-politiker Sebastian Næss Langaas jublet, og mente prosjektet var et steg på veien til å gjøre nynorsk valgfritt, mens Noregs Mållag ville forby ordningen dersom fjerning av nynorsk var motivet. På Stabekk synes de debatten var en avsporing.

– Dette handler ikke om vi skal ha nynorsk eller ikke. Dette handler om å lage et mer helhetlig norskfag. I denne perioden har vi jobbet med de samme emnene på begge målformene uten å lage et skille mellom dem, sier norsklærer Glende.

LES OGSÅ:

Avdelingsleder for norskfaget, Katrine Enghaug, tror elevene vil gjøre det bedre på eksamen enn hva de ville gjort dersom de ikke hadde vært en del av prosjektet.

– Jeg mener elevene har lært mer fordi vi i denne perioden har kunnet drive mer praktisk læring. Lærerne har hatt bedre tid til tilbakemeldinger fordi de ikke har brukt like mye tid på å sette karakterer, sier hun.

21 skoler tester

I fylket er de i gang med evalueringen. Tilbakemeldingene er delte.

– To av skolene i forsøket er begeistret og viser også til at elevene uttrykker stor glede over fokus på læring fremfor vurdering som en følge av forsøket. De øvrige skolene er mer sprikende i sin oppsummering, sier Brita Schatvet, seniorrådgiver ved avdeling for videregående opplæring.

LES MER: Elevrådsledere reagerer kraftig på å bli satt i bås

I sommer konkluderte Kunnskapsdepartementet med at det fortsatt skal være tre karakterer i norsk, men åpent for et nytt forsøk der alle skoler gis muligheten til å bruke én norskkarakter de første to årene i videregående. 21 av 34 videregående skoler i Akershus kutter nå én eller to norskkarakterer – syv av dem i Asker og Bærum.

– Vi er glade for at vi kan fortsette med denne ordningen fordi vi mener det er det beste for elevene. Helst skulle vi sett at ordningen ble permanent, også for elever i VG3, sier Katrine Enghaug ved Stabekk videregående.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.