Skip to main content

"Du er en svindler, tenkte jeg. Men jeg var redd"

RASENDE, REDD OG FLAU: Ruth Lund (87) fra Bondi ble frastjålet over 100.000 kroner da falske tv-reparatører tok kontakt med henne 15. august, lurte fra henne pinkoden og stakk av med bankkortet. I ettertid har Ruth vært både redd og flau. Datteren Berit Irene Johansen (65) er aller mest rasende over at noen kan behandle eldre mennesker slik.
RASENDE, REDD OG FLAU: Ruth Lund (87) fra Bondi ble frastjålet over 100.000 kroner da falske tv-reparatører tok kontakt med henne 15. august, lurte fra henne pinkoden og stakk av med bankkortet. I ettertid har Ruth vært både redd og flau. Datteren Berit Irene Johansen (65) er aller mest rasende over at noen kan behandle eldre mennesker slik.

Den 15. august ringer telefonen i leiligheten på Bondi boligsenter. Det skal koste Ruth Lund (87) over 100.000 kroner.

– Er det Ruth Kirsten Lund?

Ruth (87) sitter i den brune stresslessen foran fjernsynet, slik hun pleier. Ved siden av rullatoren.

– Er det noe galt med tv-en din? spør mannen, som forklarer at han ringer fra Get.

– Ikke som jeg vet, svarer Ruth.

Det er nemlig sånn, påstår mannen i røret, at mange nede på Holmen har problemer med sine apparater. Nå vil Get legge om noen kabler, og da vil

Ruth måtte stille om sin egen tv. Er hun i stand til å finne frem i menyene på egen hånd, eller ...?

Like etter ringer det på døren

Søren klype, tenker Ruth. De knappene er hun ikke noe god på, og en kveld uten tv høres begredelig ut.

– Jeg kan sende en mann for å hjelpe deg, tilbyr mannen i telefonen.

Rett etter at Ruth har lagt på, ringer det på døren. En mann med Get-merke på jakken hilser høflig.

Han har hansker på hendene.

Hvorfor bruker du hansker nå, undrer Ruth, og slipper ham inn i leiligheten.

Runde på runde med svindlere som jakter på de eldre

De siste ukene har Budstikka skrevet en rekke artikler om eldre mennesker som blir svindlet for mange tusen kroner av falske tv-teknikere. Tidligere år har spaltene vært fulle av teppeselgere, falske taktekkere, lommetyver som forvirrer ved å spørre om veien, og de som ber om et glass vann for å komme seg innenfor døren. Ulike måter, men målet er det samme: Å lure eldre for penger og verdisaker.

Ifølge etterforsker Eirik Steen i Asker- og Bærum-politiets «Operasjon Grenseløs» ser de minst fire ulike fremgangsmåter.

Mange av gjerningsmennene er mobile vinningskriminelle, som opererer i mange byer og mange land.

– Vi så en klar økning av mobil vinningskriminalitet rundt 2003–2004. Det har økt jevnt siden og gjerningsmennene blir stadig mer utspekulerte og profesjonelle, sier Steen.

 

Utnytter at eldre er sårbare og høflige

Politiet erfarer at de oppsøker steder hvor eldre mennesker oppholder seg. De spaner i etter sårbare personer, og oppsøker hus og leiligheter der de vet at de gamle bor.

– De utnytter at eldre er sårbare og høflige. De er utspekulerte og kommer på stadig nye og bedre dekkhistorier. Mange går langt for å bli oppfattet som troverdige i rollene de spiller, kler seg pent og snakker pent, forteller Steen.

 

Ber om bankkortet for å lage "kvittering"

Mannen med hanskene finner fjernkontrollen og trykker i vei. Han stanser ved et skjermbilde. Klokken er fire. Han ber Ruth la den stå akkurat slik i én time. Klokken fem skal hun slå tv-en av, vente fem minutter, og slå på igjen. Da skal alt være i orden. Den sjarmerende mannen vil bare ha en kvittering på at han har vært der. Helst et bankkort.

Ruth finner frem sitt og gir det til mannen, som, stadig med hanskene på, sklir det inn i et slags lite futteral han har med seg. Så ber han Ruth trykke pinkoden sin på leseren.

Nå aner Ruth ugler i mosen. Hun har veldig liten lyst til å trykke koden. Det forstår mannen.

– Jeg skal ikke titte, sier han.

Har ikke lyst, men taster koden likevel

Frykten skyter gjennom henne. Hun sier ingenting, men hun ser på mannen og tenker: «Du er en svindler». Så taster hun likevel de fire tallene, i håp om å bli kvitt ham.

Å, men det er så tett luft her inne i leiligheten, mener mannen. Han må ut i friluft for å sjekke at alt er registrert. Han tar med seg apparatet og kortet ut verandadøren. På gressplenen blir han stående og fomle et øyeblikk. Så kommer han tilbake inn til Ruth. Han stapper et bankkort tilbake inn i lommeboken hennes.

Ruth legger ikke merke til at det ikke er hennes.

Hjemmesykepleien kommer inn. Men da er tv-reparatøren ferdig. Han går.

Vondt i magen av frykt

Selv om magen allerede vender seg, venter Ruth en time. Hun slår av og på tv-en. Ingenting er annerledes.
Først nå slår hun datterens telefonnummer. Berit Irene Johansen (65) fatter umiddelbart mistanke når moren, en fredag kveld, spør etter nummeret til en bekjent som jobber i banken.

– Hva er det som har skjedd?

– Jeg tror jeg har gjort noe dumt, begynner Ruth.

Så forteller hun alt. Datteren stønner i fortvilelse.

– Å, men mamma! Så mye som det har stått om dette i avisen!

Hun bebreider seg selv også. Dagen før hadde hun merket seg at moren hadde litt vel mye penger på kortkontoen, men utsatt å løse problemet.

  • LES OGSÅ:

Det er allerede for sent å sperre kortet

Berit Irene tar ansvaret for å ringe til banken og sperre kortet. Det er allerede for sent. Noen har kjørt fra bank til bank med Ruths kort i lommen.

Kontoutskriften viser at kortet har vært brukt på 7-eleven og postkontoret i Asker. På Høvik, Hoff, Hovseter og Slependen. Listen over uttak er lang: 9.900 kroner, 19.000 kroner, 5.000 kroner, 19.000 kroner, 4.000 kroner, 19.0000 kroner, og ennå har ikke Ruth slått alarm ...

Datteren Berit Irene har regnet morens totale tap til 109.500 kroner.

Etterpåkloke og mer skeptiske

De er etter hvert en hel gjeng i Asker og Bærum som er kloke av skade. Bjørg Schinrud (88) fra Høvik sier hun selv er blitt veldig mistenksom.

– Vi som er eldre må lære oss å bli skeptiske, rett og slett. Vi har vel trodd for godt om folk.

I fjor kjøpte hun ny datamaskin. Det nye systemet var uvant, og Bjørg strevde med å finne frem. Så, en kveld i juni, ringte en hyggelig dame som sa hun jobbet i Microsoft. Hun snakket et nydelig amerikansk-engelsk, og ville gjerne hjelpe Bjørg med datamaskinen. Bjørg tastet og klikket mens damen i telefonen forsøkte å rette opp i problemet hun mente å kjenne til i pc-en på Høvik. I mellomtiden skravlet de to kvinnene.

Microsoft-damen satt i San Francisco, hevdet hun. For et sammentreff! Der hadde Bjørgs datter studert.
Så lang tid tok «reparasjonen» at Bjørg følte de to nærmest ble venninner. Likevel følte hun seg passe dum som ikke klarte å gjøre som Microsoft-damen ba henne.

- Du er i ferd med å bli svindlet

Til slutt erklærte damen at feilen var rettet. De hadde snakket i nærmere en time. Nå ville Microsoft ha betalt for arbeidet, men ikke så mye. Bare 120 kroner. Det syntes ikke Bjørg var så mye, så hun hentet bankkortet sitt og leste opp tallrekken, både på forsiden og baksiden.

Da ringte Bjørgs andre telefon. DNB fortalte henne at hun var i ferd med å bli svindlet. Noen var allerede i gang med å tømme kontoen hennes for penger, gjennom en bankfilial i India.

Bjørg konfronterte Microsoft-damen med påstanden – men da la hun bare på røret.

Innen hun rakk å stenge kortet, hadde svindlerne rukket å ta ut over 8.000 kroner – penger hun ikke kom til å få tilbake ettersom hun selv hadde gitt fra seg kortinformasjonen.

- Jeg var på en måte hjernevasket

– Jeg vet jo at man ikke skal gi fra seg kortnummeret. Jeg var på en måte hjernevasket av all pratingen.
I ettertid har hun snakket med mange om opplevelsen.

– Jeg gjør mitt for å hjelpe andre. Jeg regner meg selv som rimelig oppegående. Likevel ble jeg lurt.

Hun etterlyser mer informasjon, både gjennom presse og kommune.

– Vi eldre er ikke oppvokst med slikt lureri.

Jo, det kom folk på døren også i hennes barndoms Lofoten. Men det de solgte, var skikkelige ting. Det fantes vel en og annen småtyv. Men ikke disse velkledde, veltalende svindlerne.

Ikke store sjansen for å bli rammet

De er ikke mange nå heller. Det er ikke fryktelig risikabelt å bli gammel i Norge. Ifølge SSB er det bare 10,6 av 1.000 i gruppen 80 år og eldre som har vært utsatt for enten økonomisk kriminalitet eller annen vinningskriminalitet. Men når eldre utsettes for kriminelle handlinger, er det oftest vinningskriminalitet. Ifølge høyskolelektor i kriminologi Hugo Hansen ved Politihøgskolen er eldresvindlerne i liten grad tema for forskere.

– I vårt fredelige hjørne er det ikke forsket mye på dette som fenomen. Det kan synes som mange av de vinningskriminelle har hatt en moralsk terskel inntil nå. Det har eksistert noen standarder for hva man kan gjøre og ikke gjøre, også for kriminelle. Man raner ikke de gamle. Det er enkeltepisoder, men generelt rammer man ikke de som er svakere.

At visse grupper likevel jakter bevisst på de eldre, antar Hansen kan ha med nærheten – eller fjernheten – gjerningspersonene føler til sine ofre.

– Empatien kan være mindre når man kommer langt borte fra enn når du har bånd knyttet til det samfunnet man opererer i, sier han.

- Utnytter den norske væremåten

Eirik Steen i politiet mener disse kriminelle utnytter vår tillit, og den norske væremåten – at vi ønsker å tro godt om hverandre.

– Vårt mål er å ta dem, få dem domfelt og alltid utvise utenlandske borgere fra landet etter dom – og ikke at vi må endre måten vi lever på, sier han.

– Men litt mer skeptiske kan vi nok med hell være.

Steen synes det er tøft å møte ofrene.

– Jeg får vondt av dem. Jeg skulle ønske gjerningspersonene også kunne forstå at de gjøre noe med disse menneskene. De taper langt mer enn penger og verdisaker, de blir frarøvet tryggheten.

Noen blir så flaue at de ikke forteller hva de har vært utsatt for

Mette Viil Hansen, koordinator for Vern for eldre i Bærum, sier at hun råder alle som blir utsatt for kriminalitet til å politianmelde.

– Men ikke alle ønsker, eller tør, det. Enkelte tør ikke fortelle familien at de er blitt lurt heller, fordi de skammer seg.

Hun opplever ikke at eldre i hennes område er redde.

– Det snakkes om fenomenet når det omtales i mediene. Da blir de litt engstelige. Noen kan være engstelige for å dra til Oslo. Alt fremmed kan virke farlig. Det oppfattes som trygt her vi bor.

Ekstra belastende for eldre å få svindleren hjem

Hva skjer da, når tyven kommer og ringer på hjemme hos deg?

Astrid Sandmoe ved Høgskolen i Telemark forsker på overgrep mot eldre. Hun mener det å bli utsatt for svindel og ran i eget hjem er ekstra belastende for eldre.

– Tryggheten forsvinner. Spesielt når man er eldre er trygghetsfølelsen i eget hjem viktig. Det er jo der man stort sett oppholder seg.

Hun understreker at alderen i seg selv ikke gjør noen lettlurt, men at både alder og sykdom kan øke sjansen for å bli det.

Aldersrelaterte sykdommer gjør eldre til lette ofre

– Nå skal eldre bo hjemme lengst mulig, men mennesker med begynnende kognitiv svikt er ekstra lett bytte for svindlere. Med en demenssykdom eller skader etter hjerneslag reagerer man ikke lenger like fort, og forstår ikke like godt som i yngre år. Også har vi i vårt samfunn generelt tillit til folk som kommer på døren. Det er en del eldre som ikke har fått med seg muligheten for at taktekkeren som henvender seg ikke er en seriøs fagmann. Dette bør være tema i alle familier.

Sandmoe anbefaler også eldre å passe på både penger og bankkort.

– Ikke la alt gå inn på samme konto, ha en sparekonto og en forbrukskonto. Det er dessuten fortsatt eldre som gjerne vil oppbevare kontanter hjemme. Det bidrar til at eldre blir en utsatt gruppe.

Ruth har vært redd

Selv om svindleren var høflig, har 87 år gamle Ruth vært redd etter at hun ble ranet. Hun har grått, én gang.

Da hun oppdaget at den falske tv-reparatøren hadde latt verandadøren stå ulåst, ble hun livredd for at han hadde planlagt å komme tilbake. De utmerkede politimennene lovte henne å kjøre en ekstra runde samme kveld. Ruth selv «heiv inn en haug tabletter».

– Jeg er redd for at det skal skje meg noe igjen.

Ellers er hun mest flau. Men hun vil fortelle slik at andre ikke går i samme fella.

– Jeg har ikke lagt skjul på noe. På dagstur med andre pensjonister fortalte jeg alle sammen at jeg var den det sto om i Budstikka.
«Alle» snakker om det på Bondi nå. Svindlerne hadde visst prøvd seg i etasjen over også. Men den beboeren hadde besøk av en som var mer våken, og svindelen ble avverget.

- Hva ville de følt om det gjaldt en av deres foreldre?

Fra stresslessen peker Ruth på tv-en sin. Den er viktig for henne. Hun antar svindlerne har forstått det.

– Jeg kan jo ikke stort annet enn å sitte med den der om kvelden.

Berit Irene og familien er rasende over at svindlere velger seg en 87-åring til mål.

– Det skulle vært veldig moro å spørre dem, ansikt til ansikt, hva de ville følt om dette gjaldt en av deres foreldre?

Det var telefonen på forhånd som lurte Ruth

Moren var ikke så sårbar før, husker Berit Irene, og snakker om morens tid i eneboligen på Bjerkås. Da tittet hun gjennom vinduet før hun åpnet døren. Sto det noen der hun ikke kjente, ringte hun rett til datteren. Hvorfor luktet hun ikke lunta denne gangen?

– Det var det at han ringte på forhånd. Han visste at jeg hadde Get, innvender Ruth.

– Men nå har ‘a fått streng beskjed, sier Berit Irene.

Fra nå av skal Ruth alltid ringe henne om fremmede tar kontakt.

De har vært i kontakt med banken, som har sendt et skjema. Ruth håper jo hun kan få noe tilbake etter at kortet ble stjålet.

– Det ordner seg nok. Hun skal ikke sulte, forsikrer Berit Irene.

– Gudskjelov hadde jeg satt av penger til begravelsen, sier Ruth.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.