Skip to main content

Dette sier politikerne om stadig flere innvandrere

Torleiv Ole Rognum, gruppeleder for KrF i Asker.
Torleiv Ole Rognum, gruppeleder for KrF i Asker.

Vi stilte utvalgte poltikere spørsmål om temaet.

BAKGRUNN: – Bedre rustet enn mange andre skoler til å takle økende innvandring

Spørsmålene som ble stilt, er som følger (se svarene under):

1. Syv av ti nye innbyggere er innvandrere –  hva må gjøres for å lykkes med integrering i din kommune?

2. Innføringsklassene sier at de ikke har kapasitet til å ta imot hvis den økende innvandringen fortsetter – hva mener du bør gjøres med det?

3. En gjennomsnitts innvandrerfamilie tjener 70 prosent sammenlignet med en gjennomsnittsfamilie i Asker og Bærum – forskerne sier det sosiale gapet øker. Hva mener du bør gjøres?

4. Innvandrerne bor svært konsentrert – hvilke utfordringer gir det?

Torleiv Ole Rognum, gruppeleder for KrF i Asker:

1. – Det er stor forskjell på hvor stort behov for integrering en polakk eller en svenske har i forhold til en innvandrer fra et ikke-vestlig land. Mange forhold som er utenfor kommunens ansvarsområde påvirker integreringen, men Asker kommune bør lage arenaer der innvandrere og etnisk norske kan møtes, der det åpnes for dialog om utfordringer og muligheter for bedre samhandling.

2. – Hvis antallet innvandrer-elever øker, må ressursene til dette tilbudet vokse i takt med økningen.

3. – Kommunen styrer ikke alle lønnsforhold, men Asker kommune kan sørge for skolegang og kompetanseutvikling for at innvandrerne skal kunne tilpasse seg det norske arbeidslivet. Norskopplæring er vesentlig i dette. Jeg håper næringslivet ser viktigheten av å ansette innvandrere så de kan få muligheten til å komme i gang. I kommunestyret i Asker har vi flere innvandrere fra ikke-vestlige land – det er bra. Og jeg har selv medarbeidere med innvandrerbakgrunn i min forskergruppe, her er det absolutt muligheter.

4. – Boligbyggingen i Asker er en utfordring. Vi vil øke antallet rimelige boliger – det må være mulig for ungdom, innvandrere og andre i startfasen av sin karriere til å kunne skaffe seg sted å bo i Asker. Disse boligene bør ligge spredt så vi ikke får gettoer. Det er allerede vedtatt å bygge rundt 350 boliger, vi vil øke antallet ytterligere.

Halvdan Skard, gruppeleder for Ap i Bærum:

1. – Vi gjør allerede mye bra i Bærum, og lykkes i å få mange arbeidsføre innvandrere ut i arbeid. Jeg hører ikke om store problemer. Vi må fortsette som nå, men være bevisst at det kan oppstå problemer. Det er områder i Bærum der det bor relativt mange innvandrerbarn på skolene. Fra andre kommuner vet vi at det kan by på problemer.

2. – Vi må øke kapasiteten. Vi må bidra til at alle som bor og jobber i Bærum kan norsk.

3. – På lønnssiden er det lite vi kan gjøre. Kommunen kan ikke begynne å lønne ansatte forskjellig ut fra hvilken landbakgrunn de har. Vi må fortsette å behandle arbeidstagerne likt.

4. – Vi må ha et variert boligtilbud rundt i kommunen, ikke bare for innvandrere men også for andre lavtlønte. Den langsiktige løsningen er at kommunen selv kjøper tomter. Skytterdalen er et eksempel på at kommunen anskaffet et betydelig antall utleieboliger.

Torbjørn Espelien, gruppeleder for Frp i Bærum:

1. – Vi bør ikke ta imot flere innvandrere før vi har klart å integrere de vi har i dag. Særlig vest i Bærum er det svært mange som bosetter seg, på grunn av rimelige boliger. Vi mener vi må stanse mottaket av flyktninger og innvandrere. Vi er en innflyttingskommune, og vil uansett få vår andel.

– EØS-avtalen gir østeuropeere rett til å flytte hit. Hvordan skal dere få til det? Si opp EØS-avtalen?

– Vi må bruke det apparatet vi rår over, og si nei til flere flyktninger og asylsøkere.

2. – Det er noe vi bare må øke. Det er uansett mer kostnadskrevende å plassere dem i vanlige skoler uten tilstrekkelige norskkunnskaper.

3. – Hvor mye man tjener, kommer an på utdanning og hvor lenge man har vært i en arbeidssituasjon. Det er ulik lønn etter hva slags arbeid man har. Slikt vil jevne seg ut over tid, med utdanning.

4. – Vi kan ikke styre hvor folk bosetter seg. Det er ikke aktuelt for oss å skulle drive en mer aktiv boligpolitikk. Jeg synes ingenting om å skulle bygge flere blokker i områder med villabebyggelse.

Ole Andreas Lilloe-Olsen, gruppeleder for Venstre i Bærum:

1. – Det viktigste er at vi har et apparat som kan håndtere utfordringene. Skole og barnehager tar seg av de språklige utfordringene. Det er noe av det viktigste. Vi må også sørge for å spre innvandrerne i kommunen, slik at ikke alle samles på ett sted. Innvandrerne skaper noen utfordringer, men gir også mange muligheter.

2. – Hvis økningen fortsetter, må vi øke kapasiteten.

3. – De får betalt for den verdiskapningen de er en del av. Når man kommer hit og ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper, må man regne med at man ikke tjener like mye som en gjennomsnittsfamilie. Det viktigste er å ha en skole som gir alle like muligheter. Det er en generasjon eller to som kommer til å slite, senere vil skolegang kunne jevne ut forskjellene.

4. – Vi bør få til størst mulig spredning. Det krever en aktiv boligpolitikk. Vi har flere ganger tatt til orde for at Bærum må være en mer aktiv aktør i markedet, og kjøpe opp eiendom. Ikke for å bygge sosialboliger, men for å sørge for rimelige boliger som alle med lave lønninger har råd til å bo i.

Per Anders Owren, gruppeleder for Høyre i Asker:

1. – Selv om Asker har nokså gode tall, er vi ikke kommet i mål med å få til en helhetlig integrering. Barnehage, skole og språkopplæring er viktig. I Borgen-området har vi identifisert ulike utfordringer, vi satte i verk et prosjekt i fjor med både kortsiktige og langsiktige tiltak. Dette er nybrottsarbeid for oss lokalpolitikere i Asker. Tanken er at det skal bli et løft for hele Borgen-området, der det er stor konsentrasjon av innvandrere. Det er viktig å lage gode møteplasser for å få integreringen inn i lokalmiljøet – jeg skulle gjerne sett at enda flere av oss askerbøringer åpner oss mer og prøver å få innvandrere med i våre frivillige nettverk.

2. – Hvis innføringsklassene er en god måte å få til integrering, skal det ikke stå på kapasiteten.

3. – Dette er et grunnleggende og vanskelig spørsmål. Utjevning av sosiale forskjeller er viktig, det er uheldig med så store forskjeller. Men kommunen kan ikke gå inn i alle de forholdene som regulerer lønn og arbeidsliv, vi kan om nødvendig gi mer penger for å bidra til bedre norskopplæring og kompetanseutvikling. Vi må finne ut hvor det er lurest å bruke pengene og bruke midlene på de tiltakene som virker best.

4. – Dette er noe vi tar opp kommuneplanen, i et eget boligplanprogram legges det til rette for flere billigere boliger i Asker myntet på borgere med litt svakere økonomi. Jeg kan ennå ikke si hvor de skal ligge, men det vil være en fordel om de blir litt spredt. Kommunen sitter med nokså store tomtearealer.

Tine Lillemoen Asklund, leder for SV i Bærum:

1. – Vi må legge til rette og gi folk muligheter fra dag én. Allerede på mottakene i kommunen må det være et apparat på plass. Mitt inntrykk er at Bærum kommune allerede er gode på dette, men vi kan alltid bli bedre.

2. – SV har flere ganger fremmet forslag om å øke antall plasser i innføringsklassene, men vi blir nedstemt av det politiske flertallet i Bærum hver gang. Det er viktig med flere plasser. At elever som trenger språkopplæring blir sendt til vanlig klasser er ikke bra for noen.

3. – Gjennomsnitt er jo ikke et veldig godt mål, men jeg tror uansett etter og videreutdanning er veien å gå. Det er også stor variasjon blant innvandrere når det gjelder kvalifikasjoner. Er du kvalifisert for en jobb bør du også få en sjanse.

4. – Det bidrar til dårlig integrering når man på enkelte skoler i Bærum vest har langt flere innvandrere enn man har i Bærum Øst. Kommunen må bruke mer penger på å kjøpe eller leie boliger til denne gruppen. Det er viktig å spre kommunal boligmasse.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.