Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Det handler ikke om iPad

KRITISK: – Lærere som har elever med hvert sitt nettbrett, har didaktiske muligheter som andre lærere ikke har. De kan gjøre undervisningen mer elevsentrert, tverrfaglig og estetisk i en håndvending. Men – det er viktig å huske på at dette også er noe lærere kan gjøre uten teknologi. Det handler ikke om iPad, det handler om mennesker, skriver Øystein Imsen.FOTO: EVA GROVEN
KRITISK: – Lærere som har elever med hvert sitt nettbrett, har didaktiske muligheter som andre lærere ikke har. De kan gjøre undervisningen mer elevsentrert, tverrfaglig og estetisk i en håndvending. Men – det er viktig å huske på at dette også er noe lærere kan gjøre uten teknologi. Det handler ikke om iPad, det handler om mennesker, skriver Øystein Imsen.FOTO: EVA GROVEN

Nettbrett. Bærum kommune utvider pilotprosjektet sitt med iPad i skolen til ytterligere ti skoler.

Mye godt kan komme ut av det, men det kan også gå galt hvis man ikke vet hvordan og hvorfor.

Bæringene er godt kjent med slagordene som er kommet fra kommunalt hold de siste årene. «Mer læring med iPad», «knekk lesekoden med iPad», «paradigmeskifte i Bærumsskolen, «elever lærer raskere med iPad».

Dette er slagord som er ment å markedsføre Bærumsskolen som fremtidsrettet og progressiv.

Les også: – Bærum driver skoleutvikling på papiret

Les også: Plass til både nettbrett og håndskrift

Les også: Skolepolitikerne avgjør nettbrett-satsing

Les også: Bærumselever håper på iPad-fremtid

Problemet er at de er fantasier og drømmer som har lite å gjøre med hverken skole, forskning eller teknologi.

Rådmannen tror på økt læringsutbytte med iPad. Samtidig viser han til en OECD-rapport fra 2012, hvor man kan lese at det ikke er noen sammenheng mellom læringsutbytte og digitale hjelpemidler.

Deretter blir rapporten forbigått i stillhet, fordi man også kan lese at den som har en visjon og tenker helhetlig, kan lykkes med implementering av teknologi i skolen.

Dessverre er denne visjonen ikke til stede, og det er lite som tyder på at Bærumsskolen går i retning av å være noe annet enn tradisjonell, lærerstyrt skole.

Skoleutvikling skjer ikke med mirakelmedisin, men gjennom kompliserte og tidkrevende prosesser.

I listen over OECD-rapporter som kommunen har ignorert, finner vi også en fra september i år: «Students, computers and learning».

Her konkluderes det med at bruk av teknologi i skolen er en god ting når læreren samtidig anvender elevsentrerte metoder som f.eks. prosjektarbeid.

Samtidig mener OECD at implementering av teknologi kan være direkte skadelig hvis man gjør det på feil premisser, hvilket skjer når beslutningstagerne har et naivt forhold til teknologien.

Ingen kan beskylde rikspolitikerne for å ha noen visjon for skolen heller, så kommunen skal ha ros for forsøket – men hvorfor ser man ikke til Ludvigsensutvalgets sluttrapport «Fremtidens skole»?

NHO har vært en viktig pådriver bak dokumentet, som anbefaler at norsk skole satser på «ferdigheter for det tjueførste århundret»: problemløsing, samarbeid, selvregulering, dybdelæring, sosiale og emosjonelle kompetanser.

Kunnskapsministeren har prøvd å legge rapporten i skuffen, og det kan tenkes at det er partipolitiske årsaker til at kommunestyret ikke ønsker å bygge videre på Ludvigsenutvalgets arbeid. Konsekvensen er et iPad-prosjekt uten mål og mening.

Å spare inn noen av utgiftene til iPad på mindre kopiering og kladdebøker, gir heller ikke de riktig store fremtidsvyene.

At elevene er glade for å spille spill og sjekke Facebook i timen gjør sikkert skolehverdagen mindre kjedelig for noen, men det er neppe en god måte å møte næringslivets behov for fremtidsrettet kompetanse.

Elever med spesielle behov trenger flere voksne som ikke kan erstattes av nettbrett. Hvordan skal rektorene prioritere? Noen av midlene i prosjektet skal tas fra skolenes egne budsjetter, som blir kuttet med 22 millioner kroner neste år.

Alle innovasjonsprosesser har en fase hvor forventningene til teknologiens fortreffelighet er overdimensjonerte, også kjent som «hype».

Deretter mister de fleste troen på nyvinningen, før innovasjonen går over i en ny fase hvor teknologien blir tatt i bruk på en naturlig og produktiv måte.

Prosjektet i Bærum er et godt eksempel på en innovasjon som befinner seg i første fase. Med andre ord – iPad har en naturlig anvendelse i skolen, men kommunen har fortsatt en lang vei å gå.

Bærum har dyktige lærere og ildsjeler som får til mye bra, til tross for stadig trangere økonomiske og mentale rammer.

Les flere meninger og debattinnlegg her

Lærere som har elever med hvert sitt nettbrett, har didaktiske muligheter som andre lærere ikke har.

De kan gjøre undervisningen mer elevsentrert, tverrfaglig og estetisk i en håndvending.

Men – det er viktig å huske på at dette også er noe lærere kan gjøre uten teknologi. Det handler ikke om iPad, det handler om mennesker.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.