Skip to main content

Den ukjente Nansen

SENTRAL: FN proklamerte 1959/1960 som Verdens Flyktningår. Her før en stor aksjon for flyktninghjelp i NRK i oktober 1959. Fra venstre: Statsminister Einar Gerhardsen, arkitekt Odd Nansen, kong Olav, formann i Flyktningrådet Sigurd Halvorsen og kringkastingssjef Kaare Fostervoll. Foto: NTB/Scanpix

Sønn. Historien om Odd Nansens liv er bemerkelsesverdig og rikholdig. Den starter på Polhøgda i Bærum – et mytisk hjem i sentrum for nordmenns og verdens oppmerksomhet.

Odd Nansen ruver som en betydelig aktør i vår nære historie.

Han var motstandsmann, satt i tyske konsentrasjonsleire, og hjalp flyktninger i stort omfang både før og etter krigen.

Nansen (1901–73) var en dyktig arkitekt, skrev flere bøker og kjente revyviser, og han tegnet glimrende karikaturer.

Odd Nansen tok på seg ansvaret med å bringe videre den humanitære arven fra sin far Fridtjof Nansen.

Men hvordan var det å være nasjonalikonets sønn?

Da Odd Nansen kom til verden på Polhøgda i Bærum 6. desember 1901, ble han født inn i en elite. Familien hadde røtter i embetsstanden på begge sider.

Moren, Eva Helene Nansen, vokste opp i en borgerlig familie i Christiania. Hun tok musikkutdannelse i Berlin, og oppnådde å bli Norges mest populære kvinnelige romansesanger.

Faren, Fridtjof Nansen, var professor ved Universitetet i Oslo, ble hyllet som en nasjonalhelt da «Fram»-ekspedisjonen vendte tilbake fra polarisen, og ble på sine foredragsturneer i Europa og Amerika overøst med æresbevisninger.

Fridtjof Nansen fremsto som det nærmeste landet kunne mønstre av en sagakonge.

Han trente dronning Maud på ski i strøket. Julegaver fra Slottet inngikk som en selvfølge for barna på Polhøgda, og kronprins Olav og kronprinsesse Märtha var ofte til stede i selskapslivet i deres hjem,

Odd var nest yngst av Fridtjof og Eva Nansens fem barn.

Ekteparet Nansens hjem i Bærum, først tømmervillaen Godthaab, senere – fra 1901 – Polhøgda, overtok som møtested for de gamle venstreintellektuelle.

Polhøgdas kunstneriske og intellektuelle omland var fruktbart og stimulerende. Like ved bodde Erik Werenskiold og Gerhard Munthe. Begge var blant tidens fremste kunstnernavn og ledende i den såkalte Lysakerkretsen.

Les også: Slik var Fleskum-sommeren

Les også: Ut av faren Fridtjof Nansens skygge

Les også: Polarhelt i skyggen

Odd var seks år da moren gikk bort. Den daglige omsorgen for barna ble i stor grad overlatt til venner av familien.

Fra nå av bodde Odd først hos en nabo, senere hos andre familier. Særlig ble tiden hos Christian Lous Lange og hans familie på Vinderen i gymnastiden viktig for hans videre utvikling.

Christian Lous Lange mottok Nobels fredspris i 1921, og Fridtjof Nansen mottok prisen i 1922.

Odd Nansen forholdt seg dermed til to farsfigurer som begge mottok Nobels fredspris.

Les også: Nansen-forskerne skal lære Bærumselevene om Putin

Odd Nansen ble selv en sentral person i flyktningarbeidet både før og etter den annen verdenskrig, noe han mottok en rekke nasjonale og internasjonale æresbevisninger for.

I tråd med farens ateistiske innstilling ble Odd hverken døpt eller konfirmert. Fridtjof Nansen sendte sin sønn til Halling skole, som var byens mest fornemme.

Den unge Nansen var flink på skolen. Og én klasse under ham gikk barndomsvennen kronprins Olav.

I 1921 begynte han på arkitektlinjen ved Norges Tekniske Høiskole. Tiden i Trondheim ble starten på en fremgangsrik karriere hvor han etablerte seg som en betydelig arkitekt – blant annet som hovedarkitekt for Oslo Lufthavn, Fornebu.

Arbeidet der, som ble påbegynt i 1936, skulle han paradoksalt nok senere komme til å sabotere etter beste evne under krigen, før han igjen enda senere – i 1964 – deltok under åpningen av Oslos nye flyplass.

Under krigen satt for øvrig Odd Nansen som såkalt «hoffgissel» i tyske fangeleire – trolig på grunn av sine egne antinazistiske aktiviteter, offisielt på grunn av på grunn av farens nære tilknytning til de kongelige. Han videreførte resten av livet det personlige vennskapet med kongefamilien.

Å ha en verdensberømt far er ikke nødvendigvis enkelt, ikke minst med hensyn til hva omgivelsene måtte mene.

Les flere meninger og debattinnlegg her

– Det kan vel være mulig at «store menns barn» har fått et og annet ekstra problem, eller i det minste et og annet kompleks å streve med, som andre barn ikke har, mente han selv da han i modne år så seg tilbake i sin selvbiografiske bok Langs veien (1970).

Forfatteren har skrevet boken «Odd Nansen – Arvtageren» (Forlaget Historie & Kultur, 2015). En lengre versjon av denne saken trykkes i lokalhistorietidsskriftet Langt vest i Aker. (Red.)

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.