Skip to main content

Den store klassefesten – ti år etter

SAMMEN FOR LIVET: Det er ti år siden tiendeklassingene fra Mølladammen skole anno 2005 var samlet – da de i felles flokk gikk ut av ungdomsskolen for godt. Nå kommer de mer enn gjerne fra fjern og nær for å finne tilbake til fellesskapet fra den gang.

Sommeren er ikke bare en tid for å reise bort. Det er også en tid for å komme hjem.

LES OGSÅ: – Jeg ville bedt meg selv slappe av litt mer – Jeg ville bedt meg selv slappe av litt mer

Heiiiii! Så hyggelig! Lenge siden sist!

Ti år har gått siden skoleklokken ringte ut for siste gang for en gjeng skoletrøtte, men spente tiendeklassinger ved Mølladammen i Bærum.

 

STRØMMER TIL: Nær 70 av 130 elever sa ja, tusen takk til å gjenforenes med klassen fra ti år tilbake.

Nå strømmer nær 70 av dem inn i en kafeteria i Lommedalen – bare et steinkast unna skolen der de fulle av spretne hormoner og rare påfunn gikk dag ut og dag inn i tre år. Led og gledet seg gjennom timevis med norsk og seksualundervisning. Delte hverdagsliv og livsvalg.

Siden sist årgangen fra 1989 var samlet, har én rukket å bli verdensmester i hoppbakken, en annen har tatt verden med storm med en artig app.

Mange er studenter og snart i mål med mastergrader om likt og ulikt. En haug med par er oppløst, andre består. Noen har flyttet utenlands. Mens andre har flyttet hjem, tilbake til Lommedalen og stiftet familie der de selv vokste opp. Sammen med denne gjengen.

 

LES OGSÅ:  – Jeg ville bedt meg selv slappe av litt mer

Kan være den beste – og den verste fasen

Nå er de ti år eldre. Men like forventningsfulle. Og minst like glade: Det klemmes og klappes, heies og prates. Ti år å ta igjen på få, små timer.

– Velkommen! Så godt å se deg! sier Ann Michelle Larsen (26), som tar imot gjestene med jordbær og sprudleglass. Den tidligere elevrådslederen fra klasse 10a, nå jusstudent, har tatt initiativ til at hele trinnet med seks klasser og rundt 130 elever skal treffe hverandre ti år etter siste skoledag.

– Jeg er nok ganske lik den jeg alltid har vært, den som tar ordet og tar tak i ting. Nå håper jeg at alle får det gøy sammen igjen i kveld, sier hun og ser seg fornøyd omkring.

– Så fin du er! Hvor bor du? Hva gjør du? summer det blant eks-mølladammerne. Rap og dancepop durer på musikkanlegget, alle får ønske seg en hit fra 2005. På storskjerm vises slideshow med bilder av helter og bragder fra den gang. Rektor har laget videohilsen. Gutta som spilte i band, har fisket frem en video. Alle ler.

 

FELLES HISTORIE: Det er gøy med bilder fra den gang da og hilsen fra rektor på storskjerm.

Skyldes varmen i rommet bare den strålende midtsommersola? Eller er det noe mer?

Vi spør sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen, som har skrevet om temaet identitet og nostalgi: Hvorfor søker så mange av oss sammen med dem vi en gang delte klasserom med?

– Følelsen av tilhørighet og samhold er viktig. Ikke bare i Norge, det kjennetegner mennesker i alle samfunn. Dem du har delt barndommen med, står i en særstilling, sier Hylland Eriksen. Han synes på ingen måte fenomenet gjenforening mellom mennesker som knapt har sett hverandre på 10, 25 eller 50 år er merkelig.

– Hvert år i barndommen utgjør mye større del av livet ditt enn når du er voksen. Og når du er barn, skjer det store forandringer på kort tid.

LES OGSÅ: Blogginnlegget til Leif rører tusenvis av lesere

Mye av identiteten vår kan spores tilbake til barndommen, mener sosialantropologen.

– Når folk får spørsmålet «hvor kommer du fra?», svarer de ofte stedet der de vokste opp. Det sier det meste om hvor vi føler at vi egentlig hører hjemme, sier han. Og forklarer at her møter vi folk som kjenner oss på en helt annen måte enn dem vi blir kjent med senere i livet. Vi blir på befriende vis nakne i møte med dem, vi kan ikke late som noe annet enn det vi er.

– Erfaringene vi har gjort sammen i barndommen blir vi aldri ferdig med. Dette fellesskapet er gyldig hele livet, sier professoren, som tenner på ideen om å forske på temaet siden det knapt er gjort selv om det betyr mye for mange.

– At du ønsker deg tilbake til gruppen du tilhørte som barn, forutsetter imidlertid at du hadde det noenlunde bra den gangen. For dem som følte seg utstøtt, kan ungdomsskolen være den verste fasen i livet, noe de vil legge bak seg.

HØY STEMNING: – Endelig! Mats Sjuve (t.v.) og Henrik Sandvik gir hverandre high five i pur glede. Stemningen stiger og stiger helt til den stilner i firetiden på morgenen i kafeteriaen ved Lommedalshallen.

– Vi var alle like

Heller ikke alle eks-mølladamminger har møtt på klassefesten. Og ikke alle kjenner igjen hverandre – i alle fall ikke med én gang.

Men det er nettopp det gode miljøet og samhørigheten som går igjen når eks-elevene får spørsmål om hva de husker best fra Mølladammen.

– På ungdomsskolen var vi alle like, vi hadde de samme lærerne og fagene. Mange her har jeg ikke sett på årevis, likevel vet jeg akkurat hva jeg skal snakke med dem om, sier Ann Michelle.

 

SENTRAL: Ann Michelle Larsen (t.h.). Den gang eks-elevrådsleder, nå festarrangør.

Også Thomas Hylland Eriksen har vært på reunion, hjemme på Nøtterøy. Og storkoste seg.

– Den samme humoren og hierarkiet ble tatt frem igjen. Det handler om sosial forankring: Mye forandrer seg, men samtidig er mye akkurat som før. Gjentagelsen og opplevelsen av at noe er konstant, gir oss en god følelse av trygghet. Kall det gjerne nostalgi, en lengsel tilbake til en tid da alt virket enklere og mer uskyldig, da det var sol om sommeren og snø på vinteren. Vi liker i alle fall å tenke at livet var slik.

LES OGSÅ:  Slik ble naboskapet i Vollen «universets beste»

I kafeteriaen i Lommedalen holder mølladammerne det gående med pizza og sushi, låter fra 2005 og fullt trøkk på dansegulvet. Her er klem og kyss, prat om fortid og fremtid. Lørdag blir til søndag, klokken fire stilner Nsync og 50 Cent.

– Jeg håper virkelig vi kan få til dette igjen om ti år. Om ikke før, sier Ann Michelle.

Les flere artikler