Skip to main content

«De yngres råd» om digitaliseringen: – Lær av barna og de unge

DEV YNGRES RÅD: Eskil Ravnanger Landet (31, f.v.) fra Sandvika, Thomas Angeltveit (29) fra Fornebu og Erik Digerud (28) fra Skøyen har alle vokst opp med dataspill og radiostyrte biler. Det har gitt dem viktig kompetanse, mener de.
DEV YNGRES RÅD: Eskil Ravnanger Landet (31, f.v.) fra Sandvika, Thomas Angeltveit (29) fra Fornebu og Erik Digerud (28) fra Skøyen har alle vokst opp med dataspill og radiostyrte biler. Det har gitt dem viktig kompetanse, mener de.

Lurer du på hvordan digitaliseringen vil slå ut i arbeidslivet, så se hvordan barna våre og de unge tenker og kommuniserer. De har svaret, sier «De yngres råd» i Norconsult.

Erik Digerud (28) elsket radiostyrte biler da han var gutt. Men mest av alt ønsket han seg en fjernstyrt båt. Den drømmen har han fått oppfylt i voksen alder som sivilingeniør i energidivisjonen til Norconsult i Sandvika. Nå er han med på å styre ubemannede ubåter med sensorer i snuten for å inspisere gamle tunneler der menneskeliv tidligere gikk tapt.

– Lurer du på hvor digitaliseringen og det teknologiske skiftet vil bringe oss, så se på barna våre og de unge. Se på tempoet deres, se hvordan de tenker og kommuniserer. Der er svaret, sier Eskil Ravnanger Landet (31) fra Sandvika og Thomas Angeltveit (29) fra Fornebu.

De har alle vokst opp med dataspill og radiostyrte biler.

– Foreldrene våre var nok litt bekymret for hvordan det skulle gå med oss mens vi satt på gutterommet og spilte på pc-en. Men så var det altså ikke så unyttig likevel. Det ga oss kompetanse. Vi benytter masse spill- og VR-teknologi i arbeidet vårt i dag.

Erik, Eskil og Thomas representerer «De yngres råd» i Norconsult – en intern gruppe med ansatte under 36 år som har til oppgave å fange opp ideer og tanker fra yngre voksne og spille dette inn for ledergrupper og helt opp i konsernledelsen. Nesten hver tredje medarbeider i selskapet, 931 av 3.000, tilhører denne aldersgruppen.

ANBEFALT REPORTASJE: Trygve (85) detter av det digitale lasset (for abonnenter)

De unges svar

Torsdag stilte de på scenen foran 300 politikere, samfunns- og næringslivstopper på Næringslivsdagen på Fornebu for å gi de unges svar på hva slags arbeidsliv som venter i fremtiden. Det er syvende gang arrangementet gikk av stabelen i regi av Bærum Næringsråd, i år med digitaliseringen av samfunnet som tema.

DEBATT: Seniorer som detter av det digitale lasset

Selv om fremtiden er digital, vil arbeidsplassene våre i stor grad fortsatt preges av hvordan vi mennesker samarbeider, tror de.

– Vi kommer til å se mer samarbeid mellom kollegaer i alle aldre. Bedriftene vil sette sammen team med ulike fagfolk fra ulike generasjoner, og de må løse oppgavene sammen ved å kombinere seniorenes lange erfaring med ny kunnskap og nye arbeidsmetoder. Mye av dette handler om teknologi.

– Det er ikke alltid like lett for eldre medarbeidere å snu seg rundt på den måten?

– Nei, men her må generasjonene lytte til hverandre. Og alle må møte det nye og ukjente med åpenhet og nysgjerrighet, ikke tviholde på jobben sin akkurat slik den er i dag. For mye kommer til å bli annerledes fremover. Det vil teknologien og de nye arbeidsformene sørge for, og det blir gøy.

DEBATT: Barn er «Digital Natives» 

De får full støtte av bedriftsrådgiveren og styregrossisten Silvija Seres fra Hosle. Hun kaller digitaliseringen den fjerde industrielle revolusjon – etter dampmaskinen, elektrisiteten og elektronikken.

– Og det går voldsomt raskt unna. Alle går rundt med mer regnekraft i lommen enn det NASA hadde da de sendte den første mannen til månen. Dette er en utvikling alle må forstå og være åpne for at skjer, for digitaliseringen gjelder alle. Det er ikke bare «kidsa» og det er ikke bare koding. Alle må forstå den nye teknologien og de mulighetene den gir, sier Seres.

LES OGSÅ: Nå skal alle bærumselever lære å programmere

Spår et mangfold av jobbmuligheter

Digitaliseringen blir en del av absolutt alle bransjer fremover, skal vi tro IT-topp Anne Catherine Gretland.

– Alle er online og alle har mobil. Du kan følge forelesninger på Harvard på nettet og sette opp og drive ditt eget programvarefirma hvor som helst i verden via skytjenester og sosiale medier. Digitaliseringen vil bli en del av enhver bransje og det vil gi et stort mangfold av jobbmuligheter, sier Anne Catherine Gretland, operativ leder i IT-bedriften Compello på Fornebu.

LES OGSÅ: Her bygger noen av de beste minglerne i Asker og Bærum sine nettverk

– Mer attraktive enn gull

46-åringen fra Stabekk mener det er viktig å øke teknologikompetansen i samfunnet og synes det er fantastisk at politikerne i Bærum denne uken besluttet å sette programmering og koding på pensum i grunnskolen.

– Vi har altfor få programvareutviklere. De vi har er mer attraktive enn gull, sier Gretland, inntil nylig styreleder i Oda-Nettverket for kvinner i IT-bransjen.

– Hvis programmering og koding blir obligatorisk på skolen, vil jenter og gutter bli mye mer likestilt i forhold til kunnskap og erfaring rundt teknologi. Det er en fordel i en bransje hvor kvinneandelen bare er 26 prosent. Men viktigst er at vi kan få mange flere programmerere fra det øyeblikk alle elevene får dette faget «tvunget på seg». I dag må de velge det selv.

FIKK DU MED DEG? Innvandrergründere på vei opp i Asker (for abonnenter)

Samfunnets behov for programmerere er stort og økende. I 2030 vil hver fjerde IKT-stilling stå ubesatt, ifølge en rapport fra Damvad og Samfunnsøkonomisk Analyse. Det forventes derfor sterk vekst i etterspørselen etter personer med IT-utdanning på master- og PhD-nivå.

– Jeg tror mange flere ungdommer vil velge programmering som fag når de ser hvor interessant, lærerikt og kult dette er, og hvor store muligheter det gir. Da vil flere ta høyere IT-utdanning, tror Gretland.

Tall om høyere utdanning 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.