Skip to main content

Da julekveldsvisa ble til

SEM­-BALLETTEN: Meget lystig dansetrupp på revyen Semikolon 1943. Alf Prøysen i midten. Legg merke til sparkepikenes noe mannhaftige legger.

– Bring himmelen ned i Gråstua, sa Asker-mannen Nils Johan Rud til Alf Prøysen.

Det var høsten 1951, i lokalene til Magasinet for alle, der Nils Johan Rud var redaktør.
Rud så det som en livsoppgave å slippe til unge talenter som ikke hadde fått sjansen andre steder.

Ofte kom de fra fattige kår i bonde- og arbeiderfamilier. Alf Prøysen var en av dem, og la aldri skjul på hva møtet med Rud betød for ham.

– Jeg tror det er det viktigste som har hendt meg, fortalte han NRKs tidligere kulturredaktør, Birgit Gjernes.

– Oppsøke høvdingen på Bleikerhaugen turte han ikke. Men han hadde fått inn noen småskisser i Magasinet, på stivt riksmål. Så skrev han et langt og omstendelig brev til redaktøren, ba om råd og veiledning, og det fikk han, omgående, sier Gjernes, selv bosatt på Nesbru.

LES OGSÅ: Prøysen sprengte Kulturstasjonen

Høsten 1951

Så kom denne høstdagen i 1951. Prøysen hadde vært i Oslo og kjøpt julegaver og gikk en tur oppom Rud for å slå av en prat. Det går ikke bedre enn at Alf snubler i dørstokken og mister bæreposene sine så alle «pakkenellikene» triller utover gulvet.

– Nei og nei, jeg er en slik elendig fommel, jamrer Prøysen der han krabber rundt og samler pakkene sine. Omsider er han oppe igjen og klar til en prat. Det er da Rud forteller hva han har tenkt.

– Jeg holder på med julenummeret og tenker at det på et eller annet vis skal ha Juleevangeliet med seg, sier Rud.

– Nå skal du gå hjem og skrive det på din måte, slik at folk flest skjønner det.

– Det trur je itte at je klarer, sier Prøysen, beskjeden som alltid.

– Det er jeg sikker på at du gjør, sier Rud, og fikk til de grader rett. Det gikk bare en dag eller to, så var

«Julekveldsvisa» klar og ble trykket julen samme år, med tegninger av Ruds søster, bildekunstneren Borghild Rud.

LES OGSÅ: Synger Prøysen i Kulturhuset

Komponert på Sem

Melodien ble komponert under krigen, til en av revyene på Sem, av Prøysens gode venn Arnljot Høyland, som lå i dekning på Sem etter at tyskerne hadde aksjonert mot studentene i Oslo

Slik lød revyteksten Prøysen skrev: «Nå ska’n få rette ryggen og lære av sin gutt. Det er bare domt å luke når graset er for stutt». Nå ga Prøysen melodien ny tekst og evig liv, men ikke alene. Ordene ble til i nært samarbeid med Nils Johan Rud. Hvordan det foregikk, fortalte Prøysen selv til Birgit Gjernes.

– Rud likte begynnelsen, «Nå har vi vaske gølvet og vi har børi ved. Og vi har sætt opp fuggelbæin og vi har pynte tre.», men den neste linja var han ikke helt fornøyd med.

«Nå skal vi ta det rolig og puste på ei stund», hadde Prøysen skrevet. Så foreslår Rud: «Nå sett vi oss og kvile og puste på ei stund.»

LES OGSÅ: Sang Prøysen med Maj Britt

Pusset på teksten

I andre verset hadde Prøysen skrevet;

«Dra krakken bortåt glasset så kvile vi litt der, og prøver finne leia der julestjerna er».

– Hva om du heller skriver «Dra krakken bortåt glasset, så sett vi øss og ser, og prøver finne leia der julestjerna er», foreslår Rud.

– Hør så mye bedre det ble, sa Prøysen, uten fnugg av misunnelse, bare glede over resultatet. Jeg vet at Alf, med god grunn, regnet Nils Johan Rud som sin beste rådgiver, og brukte ham flittig. Men aldri mer dukket de så dypt i den norske folkesjelen som med Julekveldsvisa, sier Gjernes.

Har orginalmanuset

I dag er det Karin Rud Knudsen, Nils Johans datter, som har originalmanuset til den udødelige visa i sitt eie, håndskrevet av Alf Prøysen, med overstrykninger og rettelser.

– Jeg husker godt at far bestilte et annerledes juleevangelium av Prøysen, og hvor glad han ble da han fikk se resultatet, sier hun.

– Rud ville ha en vise om julefortellingen som kunne nå de fattigste i landet. Han ba Prøysen forsøke «å bringe himmelen ned i ei gråstue», sier Ove Røsbak, selv dikter og en av landets ledende Prøysen-kjennere.

LES OGSÅ: Hyllet Prøysen med sang og musikk

Rud underkjent

Røsbak mener Ruds betydning for Prøysens utvikling er underkjent.

– At han ble godtatt av Rud var starten på gjennombruddet for Prøysen. Rud var utrolig grundig, og ga vurderinger av arbeidet som Prøysen sendte inn, selv når det ble refusert.

Prøysen brukte også Rud som konsulent på sin debutbok «Dørstokken heme». Nils Johan Ruds betydning for Prøysen, og for en rekke andre unge forfattere, er etter mitt syn ikke kommet godt nok frem. Etter Prøysens død ble Rud en av de fremste formidlere av Prøysens diktning, sier Røsbak.
 
– Rud og Prøysen hadde stor respekt for hverandre, men ble aldri nære venner. Privat møttes de sjelden. Selv om begge bodde i Asker foregikk kommunikasjonen per brev. Det kom av klasseskillet. Rud hadde en borgerlig bakgrunn, Prøysen tilhørte så definitivt arbeiderklassen.

Men tiden i Asker var en forløsningsperiode i Prøysens liv. Han kom i kontakt med «lærde folk», som han sa, og han ble akseptert. Det ga en veldig selvtillit. Uten dette miljøet hadde nok ikke Prøysen utviklet seg så raskt som han gjorde, sier Røsbak.
 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.