Skip to main content

Brevet fra Kirsten

Kirsten Marleen Stople tok sitt eget liv, 28 år gammel. 

Foto: Kine Thorsen

Sommeren 2015 tok Kirsten Marleen Stople (28) sitt eget liv. Blant hennes etterlatte papirer, fant familien en oppfordring til mer åpenhet rundt selvmord. Les brevet fra Kirsten her: 

Startet 24.09.14

Ingen kommer ut av dette livet i live!

41 330. Det er antall nordmenn som døde i 2013. Av disse døde litt over 556 personer i selvmord.

Døden. Det å dø. Det å velge å dø. Selv om statistikken sier at mer enn 500 personer i dette landet velger å dø i året, så gjør de egentlig ikke det. De blir fratatt livet. Akkurat som alle andre. Alle dør på et eller annet tidspunkt. Av en eller annen årsak. Det at vi skal dø er nesten det eneste sikre i dette livet vi lever.

Jeg vil at livet til de som går bort i selvmord skal få like mye verdighet og respekt som de som dør av hjertesykdom eller kreft. Jeg oppfordrer til mer åpenhet, debatt og korrekt informasjon. Til alle. Jeg tror økt bevissthet om og rundt temaet vil få mange flere til å tørre å be om ekstra hjelp i vanskelige perioder av livet. Det er viktig å dele tanker og følelser med noen. Hvem som helst.

Jeg vil at livet til de som går bort i selvmord skal få like mye verdighet og respekt som de som dør av hjertesykdom eller kreft. Jeg oppfordrer til mer åpenhet, debatt og korrekt informasjon.
Kirsten Stople

S-ordet. Selvmord. Det er vanskelig å snakke om det. Bare det å si ordet er vanskelig. For de fleste. S-s-s-selvmmmord. Nylig har flere, både kjendiser og ukjente, snakket åpenhjertig om sine problemer i media. Dette synes jeg er en positiv retning, og noe vi kan bli mye flinkere til. Det kan aldri bli snakket og skrevet nok om selvmord og om det å ha selvmordstanker. Jo mer det blir snakket om, jo mindre vanskelig blir det for folk å nevne det. Det å ha selvmordstanker er faktisk ikke så uvanlig. Mye vanligere enn mange tror.

Kirsten Marleen Stople tok sitt eget liv, 28 år gammel.

Foto: Joakim S. Enger

Men å ha tanker er ikke farlig i seg selv, de fleste med selvmordstanker dør ikke i selvmord. Har du eller noen du kjenner tanker om selvmord, er det viktig å dele disse tankene med noen du stoler på, og til å få hjelp med disse tankene. Bare det å snakke om tankene kan lette litt på det verste trykket, og ikke vær redd for å spørre om eventuelle selvmordstanker. Å spørre om det vil ikke øke sjansene for at personen faktisk mister livet. Vanligvis er det tvert imot.

Bare det å snakke om tankene kan lette litt på det verste trykket.
Kirsten Stople

Mange av kronikkene i media har vært solskinnshistorier. Eller ikke solskinnshistorier, men personer som har klart å bruke vanskelige situasjoner/bakgrunner/vonde minner, og fått snudd livet sitt til det positive. At ting kan bli bra, uansett hvor mørkt det ser ut. At det ALLTID er et lys borte i tunnelen. Helt, helt der borte.

Men det er ikke akkurat alltid slikt. De fleste historiene får vi ikke høre om. De det ikke har gått så bra med, vi får ikke høre deres historier. Deres oppfatninger. Deres side av saken. Hovedpersonene. De som har mistet livet. Fått frastjålet livet. Bare omtrent 25% etterlater seg et avskjedsbrev av noe slag. Vi får gjerne høre de etterlattes historier om hvordan de ikke oppdaget tegnene eller noen ganger om hvordan de føler helsesystemet har sviktet dem. Helsesystemet blir, for øvrig, en helt annen sak. De kan selvfølgelig bli mye bedre, men de kan ikke redde alle de flere tusen nordmenn som er nær ved å miste livet p.g.a. psykisk ubalanse. 

Kirsten Marleen Stople tok sitt eget liv, 28 år gammel.

Foto: Joakim S. Enger

De kan redde mange, men ikke alle uten at de blir et diktatur. Tvang i psykiatrien redder nok en del hvert år, men helsepersonell hersker i bunn og grunn ikke over folks liv og er ubalansen skjev nok, så er det lite helsepersonell kan gjøre for å redde et menneskeliv. Men det er min mening, og er en annen sak. Til en annen gang. For noen andre til å diskutere. Det jeg vil fremme er hovedpersonene. De som tragisk går bort. De som forsvinner. Ikke ut av folks hjerter, men vekk fra folks lepper. De blir hysjet vekk. Forklart bort. Mistet. Bortgjemt. Ofte. Jeg vil at disse hovedpersonene skal få like mye respekt og bli snakket like mye om som andre som dør på en kanskje mer naturlig måte.

Det jeg vil fremme er hovedpersonene. De som tragisk går bort. De som forsvinner. Ikke ut av folks hjerter, men vekk fra folks lepper. De blir hysjet vekk. Forklart bort. Mistet. Bortgjemt. Ofte. Jeg vil at disse hovedpersonene skal få like mye respekt og bli snakket like mye om som andre som dør på en kanskje mer naturlig måte.
Kirsten Stople

Hvorfor skal det være vanskeligere å snakke om disse 500+ nordmennenes dødsårsak enn de 41 330 andre? Hvorfor skal selvmordstanker og selvmord være så tabubelagt og skamfullt? Jeg mener det er viktig å få frem indirekte dødsårsak bak selvmord. Mann (58) døde av hjerteinfarkt. Jente (28) død etter mange års kamp med en bipolar lidelse. Død av kreft. Død av depresjon. Jeg tror det er viktig at psykiske lidelser får lov til å stå på lik linje med somatiske lidelser, og kan også være dødsårsak, om enn indirekte. Media er ofte veldig forsiktig med å nevne selvmord. Ofte må det leses mellom linjene. Dette er riktignok etikette, men bidrar dette ikke bare med ekstra hysj-hysj rundt temaet? Hum. Men dette er selvfølgelig ingen lett situasjon. Ikke en enkel løsning. Ikke for meg, ikke for deg og ikke for noen andre.

Hvorfor skal selvmordstanker og selvmord være så tabubelagt og skamfullt?
Kirsten Stople

Opplevelsen av psykisk smerte og ubalansert helse kan få mange til å søke etter noe bedre. For noen vil det si å gi opp tilværelsen de har i dette livet.

Opplevelsen av psykisk smerte og ubalansert helse kan få mange til å søke etter noe bedre. For noen vil det si å gi opp tilværelsen de har i dette livet.
Kirsten Stople

Av de som dør i selvmord, så tror jeg det er få som faktisk velger å ta sitt eget liv. Sånn uten videre. Sånn av eget valg. Mange er i psykisk ubalanse og blir styrt av feiltolkninger i hjernen. Tåke. Negative og mørke tanker. De er egentlig ikke i stand til å ta beslutninger, og det kan få katastrofale følger. Dessverre. Men man må vite at det å ha tanker om å ta sitt eget liv ikke er farlig i seg selv. Det er, som nevnt tidligere, vanligere å ha tanker om dette enn de fleste tror. Og det finnes hjelp. God hjelp.

Av de som dør i selvmord, så tror jeg det er få som faktisk velger å ta sitt eget liv. Sånn uten videre. Sånn av eget valg. Mange er i psykisk ubalanse og blir styrt av feiltolkninger i hjernen.
Kirsten Stople

Dette er en min historie. En historie om en nokså normal jente med et liv ikke utenfor det vanlige. Ikke noe store hokuspokus. Jeg har hatt en stabil og fin barndom, foreldrene mine har vært gift i over 30 år, og jeg kunne ikke ha ønsket meg en bedre storebror.

Men døden har alltid vært et tema for meg, så lenge jeg kan huske. Og hvorfor vi eksisterer, og hva meningen med livet er. Mens andre barn var ute og lekte ”boksen går” og ”gi et lite vink”, gikk tankene mine i hvem er jeg, sånn egentlig? Hvorfor lever jeg? Hvor kommer jeg fra? Jeg var selvfølgelig ute og lekte jeg også, så mistanken ble ikke altfor stor. Jeg ble bare sett på som et litt ekstra følsomt og engstelig barn med mye spørsmål. Jeg måtte alltid ha lyd rundt meg, folk som pratet, TV, musikk, etc. For jeg taklet ikke stillheten. Det var da disse tankene dukket opp som verst. Og de var uutholdelige. De fikk meg til å tenke selvmordstanker. Men jeg hadde blitt fortalt at selvmord var utrolig feigt og dårlig gjort mot familien, og det ville jeg jo ikke gjøre. Men tankene kom ofte. Alt jeg ønsket var at jeg skulle slippe å ha disse tankene. Men de kom hver gang stillheten kom. Så jeg måtte alltid sovne med musikk, eller legge meg i mamma og pappa sin seng for der var det tryggere. Og fikk jeg tankene så prøvde jeg alltid å se for meg bryllupsbildet til mamma og pappa, der de stod side om side, smilende. Lykkelige.

Kirsten Marleen Stople tok sitt eget liv, 28 år gammel.

Foto: Joakim S. Enger

Det er veldig synd at vi mister så mange kjære p.g.a. dårlig psykisk helse. Det er veldig synd det som skjer med meg. Veldig synd for innerst inne vil jeg egentlig ikke dø. Ikke på denne måten. De mørke tankene mine vant. Men til alle dere ute som kanskje sitter og tenker liknende tanker. Det finnes mange muligheter! Det finnes hjelp! Det finnes håp! Og det finnes glede.

Innerst inne vil jeg egentlig ikke dø. Ikke på denne måten. De mørke tankene mine vant.
Kirsten Stople

Jeg vil også få sagt at jeg ikke tok mitt eget liv. Det var ikke mitt eget kloke valg. Helsen min var i ubalanse og tok livet i fra meg. Det burde egentlig ikke ha så mye å si hvordan jeg døde, heller hvorfor jeg døde. Indirekte dødsårsak. Det var mental uhelse inne i bildet. Bipolar lidelse, angstlidelse, spiseforstyrrelse, etc. En kan kalle det hva en vil. Men det var en ubalanse i helsen som var årsaken. En ubalanse som kunne blitt rettet opp igjen, helt eller i hvert fall delvis, men dessverre fikk mørke og destruktive tanker overtaket. Mørke tanker og feiltolkninger som følge av en depresjon, i kombinasjon med andre psykiske lidelser, tok livet i fra meg.

Jeg vil også få sagt at jeg ikke tok mitt eget liv. Det var ikke mitt eget kloke valg. Helsen min var i ubalanse og tok livet i fra meg.
Kirsten Stople

Jeg har egentlig fått utrolig bra støtte fra både familie, venner og det meste av helsepersonell. Jeg har egentlig vært heldig. Mye heldigere enn mange andre. Men ikke alle kan bli reddet, dessverre. Og for min del så gikk det ikke bra nok. Lista lå for høyt oppe. Satt av meg selv, selvfølgelig. Dessverre.

Kirsten Marleen Stople tok sitt eget liv, 28 år gammel.

 

Jeg vil ikke være en statistikk, men heller være til hjelp. Jeg ønsker å fremheve hva som kan forbedres. Jeg ønsker at andre kan bli satt mer pris på og spart. Selv om det er for sent for meg, håper jeg åpenhet og respekt gjør at flere får hjelpen de trenger før det blir for sent for dem.

Selv om det er for sent for meg, håper jeg åpenhet og respekt gjør at flere får hjelpen de trenger før det blir for sent for dem.
Kirsten Stople

(...)

Ikke så mange kommer til å støtte mitt valg, men jeg håper på forståelse. Etter hvert. Til dere der ute som sliter og har det vanskelig: Håper dere får hjelpen dere trenger. Det finnes hjelp. Kling fast i små solskinnstråler og glimt av håp. Det er nok depresjonståka som har gjort det vanskelig for meg å se alt det positive livet har å tilby. For det finnes mye positivt. Det finnes alltid noe positivt. Noe lys innimellom alt det mørke. Noe gull i det svarte. Det finnes håp. Bedre dager kan komme. Jeg håper dere kan se det før det er for sent.

Det finnes håp. Bedre dager kan komme. Jeg håper dere kan se det før det er for sent.
Kirsten Stople

Peace, love and happiness

(Dette kan gjerne publiseres. I et eller annet blad eller avis. Alt eller deler av det. Om dere vil da, selvfølgelig. Kanskje andre kan ha nytte av det jeg har forsøkt å formidle. Det hadde vært fint.)

Innlegget er noe forkortet. Red.anmerkning.

Foto: Joakim S. Enger
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.