Skip to main content

Bølge av hundreåringer

Lever lengre: – Hold beina og hodet i gang. Og le mye – ellers er det jo ikke noe moro, sier Agno Røer (100) fra Bærum og Per Johannes Arnesen (101) fra Asker. De er to av stadig flere som passerer hundre år. Og langt flere skal det bli, spår ekspertene.

Med til sammen over 200 års livserfaring, har Per Johannes Arnesen (101) og Agno Røer (100) svar på det meste. Og oppskriften på et langt og godt liv for stadig flere.

– Dans og gode venner gjør livet verdt å leve lenge. Og så en god bit humor. Hvis du ikke ler mye, er det jo ikke noe moro, sier Per Johannes Arnesen fra Asker, som fylte 101 år i mai.

Ansiktet sprekker opp i dype smilerynker. Ved siden av står en like lattermild Agno Røer fra Eiksmarka i Bærum, som rundet 100 år i oktober.

– Du må kunne le av det som er jævlig også, da blir det ikke fullt så ille. Og så må du må holde beina og hodet i gang. Ellers visner du, fastslår hun.

– Jeg er faktisk nærmere 102 enn 101 år. Men egentlig tenker jeg ikke så mye over hvor gammel jeg er, sier Per.

– Ikke jeg heller. Det handler om å leve livet. Jeg har vært med på det meste, sier Agno.

– De fleste har det bedre nå

De to har mer enn nok å mimre om.

Per ble født samme år som første verdenskrig brøt ut. Agno rundet 30 år da andre verdenskrig tok slutt. På hvert sitt hold har de fått barn, barnebarn og oldebarn. De har utdannet seg og hatt jobber som Agno mener var «lidderlig moro». De har levd i takt med at fedrelandet gikk fra krig, matmangel og hestekjerrer i 1914 – til fred, velstand og mobiltelefoner i 2016.

– Hele tilværelsen er endret siden vi var små, sier Agno.

Per er enig.

– De fleste har det bedre nå. Og det er jo bra.

 

De eldste blir eldre

En annen stor forskjell mellom da og nå er at langt flere blir gamle. Mange blir mye eldre.

Agno og Per er langt fra alene om å trone på 100-årstronen: Nær 900 nordmenn er 100 år eller eldre. 26 av dem bor i Asker og Bærum, ifølge siste telling fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er mer enn dobbelt så mange som for fem år siden. Og nær tregangeren sammenlignet med år 2000.

– Forventet levealder øker i alle aldere. De siste årtiene også blant de aller eldste. Det betyr at de som runder 80 år i dag har en stor sannsynlighet for å leve lenge, sier demograf Astri Syse, forsker i SSB. Stadig flere eldre

Forventet levealder for norske 85-åringer i dag er 92 år for kvinner og 91 år for menn. Bare de siste 15 årene har forventet levealder for nordmenn økt med rundt fire år.

Høy utdanning = høy forventet levealder

– Det har vært en økning i forventet levealder siden tidenes morgen over hele verden, bortsett fra der det er epidemier og sosial uro, sier Syse.

Forskeren peker imidlertid på store regionale forskjeller. På SSB sin fylkesoversikt over hvor nordmenn lever lengst, kommer menn og kvinner fra Akershus på topp fem-listen. Noen rangering av kommunene finnes imidlertid ikke.

– Men vi vet at folk med høy utdanning generelt har høyere levealder. Siden utdanningsnivået i Asker og Bærum er det høyeste i landet, er det grunn til å tro at forventet levealder står i stil, sier Syse.

Hun spår at vi vil se langt flere av de aller eldste i Norge i årene som kommer, levealderen øker fremdeles og om noen år runder store barnekull fra etterkrigstiden 80 år.

iPad i 100-årsgave til seg selv

Så lenge helsa holder, er Per storfornøyd med sitt lange liv og sin selvstendige tilværelse i leiligheten i Asker sentrum.

– Jeg har mye å stelle med, sitter aldri for meg selv og gråter. Hver dag må jeg ut å gå. Jeg har en stokk i hver hånd nå som det er så glatt, da. Og så er det dans på seniorsenteret hver onsdag, forteller 101-åringen.

LIVETS DANS: Hver onsdag danser Per Johannes Arnesen på Asker seniorsenter. Her svinger han seg sammen med sin gode venninne Inger Marie Sandset (84).

Han leser Budstikka og Aftenposten hver dag.

– Jeg er veldig nysgjerrig, det har jeg alltid vært. Jeg må liksom følge med på det som skjer. Nå som jeg har fått nye høreapparat, hører jeg det meste også, ler den tidligere elektroingeniøren, som jobbet med ventilasjon og pumper til langt etter vanlig pensjonsalder. Han kjøpte iPad til seg selv da han rundet 100.

– Jeg har mobiltelefon også. Men Facebook har jeg ikke brydd meg med, i alle fall ikke ennå, sier Per.

 

– Jeg fikk aldri sitte inne

– OL i Garmisch-Partenkirchen er det artigste jeg har vært med på. Det var ikke vanlig for en ung pike på den tiden, forteller Agno.

Mens håret vaskes og rulles i frisørstolen ved Solbakken bo- og behandlingssenter på Østerås, legger hun ut om storartede møter med skøytedronning Sonja Henie og andre vinterhelter i 1936.

 

Agno flyttet til senteret for et drøyt halvår siden, etter at hun brakk hoften. Det ble brått vanskeligere å stelle hagen og gå fra leiligheten på Eiksmarka til nærbutikken med sekk for å handle.

På rommet hennes ligger ferske aviser ved godstolen ved vinduet, en kartong rødvin og mørk sjokolade er innen rekkevidde. På sengen er kofferten nesten ferdig pakket til hyttetur til Ringebu med storfamilien.

 

UT PÅ TUR: – Det blir fint å komme til fjells, sier Agno Røer og pakker kofferten på Solbakken bo- og behandlingssenter på Østerås før hun drar på hyttetur til Ringebu med barn, barnebarn og oldebarn.

– Det blir fint å komme til fjells. Da jeg var liten, fikk jeg aldri sitte inne. Jeg har tråklet marka og fjellet, jeg tror det har gjort meg sterk, sier seileren, rytteren og rypejegeren. Æresmedlemskap i Breton-klubben henger i glass og ramme på veggen. Etter hoftebruddet må hun ta det litt mer med ro enn hun egentlig liker.

– Å gå på ski er noe av det jeg savner mest.

Bedre livsstil gir lengre liv

Når vi eldes, skjer en naturlig aldringsprosess. Kroppen utsettes blant annet for muskelsvinn og cellene får redusert evne til å dele seg. Immuncellene endrer seg, vi blir mer mottagelige for infeksjoner.

– Alle gjennomgår dette, men det er store individuelle forskjeller. Noen holder seg mentalt oppegående lenge, mens kroppen ellers svekkes. Og motsatt, sier Anders Skedsmo, overlege ved geriatrisk avdeling på Bærum sykehus. Gammel, eldre, eldst

Han forklarer at økningen i forventet levealder de siste 100 årene først og fremst skyldes at vi spiser, drikker og bor bedre. At vi har bedre hygiene og helsetilbud, med massevaksinering og innføringen av antibiotika. Og at folk har lagt om til en sunnere livsstil: færre røyker og flere trener.

Resultatet er at spebarnsdødeligheten er kraftig redusert siden Agno og Per ble født. Den rivende medisinske utviklingen innen hjerte- og karsykdommer for et par tiår siden gjør at flere overlever hjertetrøbbel. Og nå blir også kreftbehandling stadig mer effektiv.

– Vær fysisk, sosialt og mentalt aktiv

– Hva kan vi selv gjøre for å bli friske gamle?

– Genene er viktige, men det er mye du kan påvirke ved å endre livsstilen din. Du bør ha et sunt kosthold, og for all del ikke røyke. Du bør være fysisk, sosialt og mentalt aktiv.

Både Agno og Per hadde foreldre som ble gamle. Agno har tro på gode gener.

– Hva har vært ditt viktigste valg?

– Å ta utdannelse. Venninnene mine var enten hjemme og passet hushjelp og barn, eller studerte språk og ble skrivemaskindamer. Det ville ikke jeg, jeg har alltid vært så glad i naturen og ville vite hva og hvorfor, forteller Agno, som utdannet seg til kjemiingeniør i Dresden i Tyskland. Hun giftet seg, fikk to barn, skilte seg og flyttet til Eiksmarka.

 

– Jeg hadde utdannelse og god jobb så jeg klarte meg alene. Heldigvis har kvinner det annerledes nå. Det er deilig å se at de skal bruke hodet også, ikke bare armene, sier Agno.

– Alle barndomsvennene mine er døde

Ett av Pers kloke valg var å stumpe røyken.

– Jeg fikk pipe og røkesaker i konfirmasjonsgave, men tapte et veddemål og måtte slutte, sier han. Alle barndomskameratene er døde.

 

UNGDOM: – Jeg tenker egentlig ikke over hvor gammel jeg er, sier Per. På bildet er han i 17-årsalderen.

– I løpet av mitt lange liv har jeg mistet mange, det er trist. Men jeg har alltid fått nye, yngre venner, sier Per. Han ble enkemann etter et 72 år langt, godt ekteskap. De to barna hans bor på andre siden av Oslofjorden. Det er vennene han er sammen med i hverdagen, særlig en meget god venninne i nabolaget.

19 av 26 hundringser er kvinner

Blant de 26 hundreåringene i Asker og Bærum er 19 kvinner. Kvinner lever lenger enn menn over hele verden, trolig relatert til Y-kromosomet som bare menn har, ifølge Skedsmo.

– Hvor gammelt kan mennesket i teorien bli?

– Forskere spekulerer på det, ingen har fasiten. Men trolig kan ingen bli eldre enn rundt 150 år. Blant annet skyldes dette at når cellene deler seg, blir endene av kromosomene kortere, helt til cellene dør. Og da dør mennesket. Det forskes på om det går an å gjøre noe også med denne prosessen.

 

GODE TIDER: – De fleste har det bedre nå enn da vi var små. Det er bra, synes Per Johannes Arnesen (101) og Agno Røer (100).

– Dere har levd i over 100 år – hva har vært den beste tiden i livet?

– Jeg har hatt gode episoder i alle perioder i livet. Fremdeles gjør jeg mye jeg liker, men det er ikke alltid jeg husker det etterpå, sier Agno.

– Selv om ikke alt har vært bare bra, synes jeg voksenlivet har vært én lang, god periode. Jeg håper jeg har lenge igjen, sier Per.

 

Les flere artikler