Skip to main content

Boken om storhet og vanvidd

I FORFATTERSTOLEN: – Kan jeg sitte i denne da, sier Alfred Fidjestøl med ærefrykt for å sette seg i Arne Garborgs yndlingsstol i stuen på Labråten. På veggen kikker både Hulda og Arne på at forfatterkollega Fidjestøl blar i Arnes dagbok.
I FORFATTERSTOLEN: – Kan jeg sitte i denne da, sier Alfred Fidjestøl med ærefrykt for å sette seg i Arne Garborgs yndlingsstol i stuen på Labråten. På veggen kikker både Hulda og Arne på at forfatterkollega Fidjestøl blar i Arnes dagbok.

Askerkretsen laget stor litteratur, grunnla Det Norske Teatret og etablerte nynorsken, samtidig var medlemmene en skrøpelig gjeng som gikk ut og inn av galehus og sanatorier.

– Det paradoksale er at de lykkes med så mye og har satt spor som synes den dag i dag, men samtidig var de så skrøpelige og syke. Den historien måtte jeg bare skrive, sier Alfred Fidjestøl (40).

Han er nå ute med boken «Frå Asker til Eden. Historia om Askerkretsen 1897-1924».

Den handler om Hulda og Arne Garborg, Marta og Rasmus Steinsvik og Karen og Ivar Mortensson-Egnund, som sammen kjøpte gården Labråten i Hvalstaddalen i 1897, og kretsen rundt av naboer og leieboere som Tilla og Otto Valstad, Rasmus Løland, Kristofer Uppdal og flere til som sammen dannet det som i dag kalles Askerkretsen.

Kulturhistorisk hull

Men kretsen er lite kjent, ifølge Fidjestøl.

– Det er et hull i norsk kulturhistorie. Nasjonalt sett er det ingen bevissthet om Askerkretsen slik som Kristiania-bohemen, Mot Dag-kretsen og Lysakerkretsen. Askerkretsen vil jeg si er større og viktigere. Den forandret Norge ut fra sitt lille avgrensede miljø i Asker, sier Fidjestøl.

– Medlemmene laget noen av de fremste bøkene i norsk litteratur, etablerte nynorsken, bygget opp den riksdekkende nynorskavisen «Den 17de Mai», grunnla Det Norske Teatret, fikk bygdekulturen anerkjent, og gjenopplivet bunads- og folkedanstradisjonene, fortsetter han.

Hypokondri og depresjoner

Han er fascinert av at de klarte dette selv om de var hypokondere, tuberkuløse og vandret ut og inn av galehus.

– Marta Steinsvik og Kristofer Uppdal var lagt inn på Gaustad. Steinsvik trodde hun hadde telepatisk kontakt med Rudolf Steiner. Barnebokforfatter Rasmus Løland hadde tvangstanker, og trodde til tider at en lang tråd hang ut av hodet hans. Derfor måtte han alltid gå samme vei hjem så den ikke skulle vikle seg inn i noe, sier Fidjestøl.

– Arne Garborg led antagelig av depresjoner. På det verste ville han ikke være sammen med sønnen sin, Tuften, fordi sønnen ikke snakket nynorsk. Men de ble forsonet da Tuften spilte teater på nynorsk. Garborg gikk til innkjøp av en flaske champagne for å feire, men glemte den da Tuften kom. Hulda fant den i et skap en uke etterpå. Rasmus Steinsvik døde av blodpropp før han fylte 50 år, og Løland døde av tuberkulose, sier han.

Les flere kulturnyheter fra Budstikka her

– Litteratklør

– Ideen deres var å lage en Edens hage på Labråten, både som et utgangspunkt kulturelt sett for et nytt Norge, og helt konkret ved å dyrke både frukt og grønnsaker. Men alt gikk ikke bra, det første året feilberegnet de hvor mye fôr de trengte til dyrene, så kalven måtte slaktes og kyrne selges. Hulda sa en gang «Labråten forfaller da den har havnet i litteratklør», sier Fidjestøl.

– Det er flott at Asker Museum får hjelp til å synliggjøre Askerkretsen med denne boken. Og det er en frodig historie Fidjestøl har fått frem. Han viser hverdagslivet, ikke bare det rosenrøde, men er nyansert og det er bra, sier museumsbestyrer Fredrikke Hegnar von Ubisch.

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.