Skip to main content

Bli med Budstikka til kommunegrensa... og forbi!

SE NEDI DER: – De heter blubber! Vi skjøt dem med sprettert, sier Rolf «Mulen» Karlsen (64), ildsjel peker ut mengder med sølvblanke metallkuler som er avfall etter sementproduksjonen som foregikk her. Nå drømmer han om alt det nye fine som skal befalle hans kjære Slemmestad fremover, også etter sammenslåing. Han vet at Askerbøringene nøler, men det går an å ombestemme seg. Selv gikk han under parolen «Nei til mer dritt i Slemmestad» en 1. mai. Like etter tok han jobb i Veas og ble der i 30 år.
SE NEDI DER: – De heter blubber! Vi skjøt dem med sprettert, sier Rolf «Mulen» Karlsen (64), ildsjel peker ut mengder med sølvblanke metallkuler som er avfall etter sementproduksjonen som foregikk her. Nå drømmer han om alt det nye fine som skal befalle hans kjære Slemmestad fremover, også etter sammenslåing. Han vet at Askerbøringene nøler, men det går an å ombestemme seg. Selv gikk han under parolen «Nei til mer dritt i Slemmestad» en 1. mai. Like etter tok han jobb i Veas og ble der i 30 år.

Røyken og Hurum er på vei til å bli en del av i Asker kommune. Men hvem er egentlig de folka på andre siden av Heggedal?

Skjærtorsdag 2006 kom kokken Sonja Lee og mannen kjørende fra Oslo og utover Hurumlandet. På Filtvet stoppet de ved det gamle fyrtårnet. Sonja var litt kjent, familien hadde hatt hytte her da hun var barn. Nå la hun merke til at villaen ved siden av sto mørk og forlatt. Hvem eide denne eiendommen? Jo, det visste de på Joker’n på toppen av bakken.

PALMESUS: Villa Malla sørøst på Hurum-kysten har noen ikoniske palmer. Snart er de Asker-palmer.
PALMESUS: Villa Malla sørøst på Hurum-kysten har noen ikoniske palmer. Snart er de Asker-palmer.

Ti minutter senere hadde de skrevet kontrakten for å overta det som i dag er et av Hurums best kjente turistmål: Villa Malla.

– Magefølelsen. Magefølelsen stemmer alltid. Alle andre syntes det var et risikoprosjekt, men vi mener at skal man satse, må man gjøre det fullt ut.

Palmene virker som de skal

Ti år senere skinner solen på Villa Malla, på alle mulige måter.

De berømte palmene, importert fra Dubai, vaier i mild bris. Nei, de trenger hverken vann eller gjødning. De tåler snø og is også. De er laget av Dubais fremste eksportprodukt. Men de bidrar til å markedsføre produktet Villa Malla - og Hurum - «Syden i Norge», sier Emilie Dahl (22) fra Stabekk, på vei ned på den myke sanden.

– Folk kommer for å posere med palmene, sier Sonja.

Jobben tar mye tid, men det deilige med å bo på Hurum, er at den «evige feriefølelsen» er der når hun har en liten ledig stund. Også er det jo ikke langt til noenting.

- Steinkast til Asker

– Skal vi til byen, er den også rett rundt hjørnet. Asker har alt.

Sonja forbereder nok en travel dag på destinasjonen Villa Malla. Det er ikke lov til å si restaurant, for selv om den finnes, er her ingen spiseplikt.

– Folk kommer fra hele verden.

I går gikk to gjester hjem uten sko på beina. Sonja plukker dem opp og bærer dem til hittegodskassa.

Krever "Morten" tilbake

Gjester har flydd inn fra Singapore på helgebesøk. I forrige uke kom 200 syklister på én dag. Akkurat nå filmer NRK et samtaleprogram i fyrtårnet. Senere i dag kommer tysk TV for å intervjue «Morten» (Harket), som bor i Sætre. Det skjer forresten samtidig med at Mortens gamle kommunestyre setter seg ned for å kreve popstjernen sin tilbake.

Sonja griper i lufta, kjører albuen bakover og utbryter:

 

– Yes! Så bra, altså. Et friskt pust. Ny giv! Jo større, jo bedre. Flere kloke hoder til å tenke utvikling av dette området. At Asker utvider seg, er en gave. Og broen blir kronen på verket. Hvis vi nå bare klarer å få på plass bro til Vestbysiden!

To Sandungen, tre (seks?) Vardåsen og egen Høvik til Asker

Asker har sagt ja. Røyken har sagt ja. Til uken kommer Hurum til å si ja, til å bli en og samme kommune, med navnet Asker. Nye store Asker kommer til verden 1. januar 2020, så lenge de foresatte bifaller. 30.000 røykenbøringer og huringer gjenfødes som Askerbøringer. Nå blir vi 90.000. Vardåsen har vi allerede en av i Asker, konglomeratets befolkningsmessige storebror, men Hurum...! Hurum har tre Vardåsen. Pluss et sted som heter Trevardeåsen.

Vi får Sandungen både i Asker og Hurum. Heretter skal ikke bare Bærum kunne briske seg med Nedre Høvik - det får også Asker, like ved Båtstø, når de nye linjer trekkes på kartet.

Asker kommune skal ikke lenger være en kantete blobb, men en avlang halvøy med Oslofjorden på den ene siden og Drammensfjorden på den andre. Vårt eget Florida - med Villa Malla i Miami, Tofte i Key West og Klokkarstua i Tampa. Eventuelt vår egen Korea-halvøy, med Pyongyang på Spikkestad.

HOLMSBU: Karsten Skotte-Eriksen (42) fra Bekkestua fotograferer som teambuilding med sin e Fjellinjen-kolleger Håkon Nordahl (30) fra Ski, Leni Kleftås (48) fra Oslo.
HOLMSBU: Karsten Skotte-Eriksen (42) fra Bekkestua fotograferer som teambuilding med sin e Fjellinjen-kolleger Håkon Nordahl (30) fra Ski, Leni Kleftås (48) fra Oslo.

Men å sammenligne kommunegrensa med den demilitariserte sonen på 38. breddegrad, det blir feil, slik er det ikke. Lenger.

LES OGSÅ Røyken og Hurum avis' reportasjer om folka i Asker: ... og hvem er så askerbøringen?

Kommunistene og fiffen

Saksen lukker seg over de grå lokkene med et snipp.

– Ikke altfor kort da, sier Rolf «Mulen» Karlsen (64).

– We know.

Rortunet-frisør Hege Dahl (44) fra Drengsrud i Asker har klippet Slemmestad-ildsjelens hår i mange år.

Selv om hans hjerte banker for Slemmestad, har han alltid trukket i retning Asker, helt fra han kjøpte sin første Stones-singel «Tell me» hos Bøhn i Asker sentrum.

– Jeg sa det allerede i ‘65. Hvorfor henger vi ikke sammen den veien?

Ingen hørte på den visjonære 12-åringen. Senere var det utestedet Bellevue på Nesbru som trakk ham nord-østover. Til Askerbøringenes skrekk: Der kom Rolf, med langt, flagrende hår, rett fra fabrikkjobben.

– Vi syns de var fiffen i Asker. De var livredd oss fra sementmiljøet, for vi var kommunister! ler «Mulen».

LES OGSÅ: – Asker vil fremstå som Norges største modellkommune

Den mektige sementfabrikken

Han startet å betjene kappe- og brettemaskinene på Sekkefabrikken til Norcem, sementfabrikken, allerede i 1969. På samme bruk jobbet i sin tid hans oldefar, bestefar og far. De kom med båt, «og der sto mutter på kaia og venta». Hans egen kone kom i 1971. Ryktet kom først: «Det kommer en pen dame med bussen». Da bussen svingte inn til Slemmestad sentrum, sto Rolf klar.

Det irriterer «Mulen» at hans kommende kone Tove ikke kunne komme med tog.

– Det irriterer meg at fabrikken ikke fikk bygget jernbanen hit.

Han er sikker på at det ville vært mulig, så mektig var den.

Fra 2008 har Sekkefabrikken vært kulturhus. Norges billigste, mener «Mulen», som fikk kallenavnet sitt da han slo leppa så den hovnet opp og lignet en mule.

LES OGSÅ: Kommentar: Vanker det belønning for velviljen?

Velkommen, bedre samferdsel

Men, som mange andre i nye stor-Asker, har også han ganske klare forventninger om at én stor kommunal enhet vil kunne trøkke hardere på for bedret samferdsel på halvøya.

– Det er det som blir så kjempefint nå! Hurtigbåt, hele tida!

Sementfabrikken produserer ikke lenger. Deler av eiendommen skal utvikles videre.

I dag er de store siloene distribusjonssentral for sement som kommer med svære båter til dypvannskaia. Rolf «Mulen» Karlsen mener den kaia passer kjempefint til cruiseskip som kan legge igjen masse penger i Slemmestad sentrum. Eller på kjøpesenteret Rortunet et par hundre meter inn fra fjordvannet.

Høyt under taket i Slemmestad

Skipet vil da legge til omtrent der investor Arthur Buchardt planlegger å bygge en 22 etasjer høy boligblokk.

– Det kommer, tror «Mulen».

Da han holdt foredrag for Asker kommunes administrasjon for noen dager siden, la han til:

– Og da vil Asker kommune ha noe å være stolt av!

Akkurat som Rolf selv hver 1. mai. Selv om Røyken er blitt en ordentlig pendlerkommune, høyrestyre og det hele, lever arbeidernes dag i Slemmestad.

LES OGSÅ: Nettmøte med Conradi etter kritikken

Jens liker Slemmestad

Aldri var den dagen større enn i 2009. Da klarte «Mulen» å få Jens Stoltenberg til å ta turen, og «Mulens» sønn, (Idol-) Jan Fredrik Karlsen, tok med seg de fire gitargutta han kjenner, «Alejandro og Askil og de».

Etterpå har Rolf og Tove fått flere julekort av statsministeren, og nå kommer de med NATO-stjerne i brevhodet, håndskrevet med grønt: «Kjære Tove og Rolf. Brussel er bra, men Slemmestad er enda bedre. Alt godt! Jens.»

 

Nærsnes neste

For ikke å snakke om Nærsnes, med smale gater, hvite hus og majestetisk utsikt til fjorden. Berit Adamsen (63) og mannen kjøpte for 20 år siden 23 mål med en gruppe venner, og klarte etter års kamp å dele til syv boligtomter.

Nå er det de som er veteranene, og en ny generasjon etablerer seg. Den siste tiden har både sønnen og datteren etablert seg i Nærsnes.

– Det er vakkert. Skauen, sjøen. Vi kan ikke ha det bedre. Det er like vakkert i ruskevær.

LES OGSÅ: Bæringer får ikke stemme

Flere innflyttere og pendlere

Siden Berit og mannen kom til Nærsnes, har nabolaget endret seg.

– En salig blanding. Før var det veldig konsentrert rundt Betel, sier Berit.

Siden er det kommet mange innflyttere og bypendlere. Elbiler lader i mange oppkjørsler.

Berit drar selv helst til Asker for å handle, og synes ikke det er langt.

Fra Heggedal til Ramton Camping

Asfalten virker begge retninger, selv om den er smal. Hanne Krohn Jünge (43) har kjørt fra Heggedal til Røyken for å bade på Ramton, en av (nye) Askers nye campingplasser. Med seg har hun sønnene Alexander og Trym, og Alexanders kamerat Julian.

Egentlig er Hanne nordtrønder. Det var en venninne fra Sør-Trøndelag, nå heter det visst bare Trøndelag, som tipset om strandlykken i Røyken.

Hysj. Ikke snakk om Ramton.

– Den som fortalte oss om Ramton ville nesten ikke at vi skulle si det videre. Fødte Askerbøringer trekker mest mot Hvalstrand og Sjøstrand. Neste gang skal vi prøve Båtstø, røper Hanne, som gleder seg over at Røyken blir Asker, for hun har en høne å plukke med en skummel skolevei på grensa.

– Alle snakker med meg!

I Sætre sentrum er Eva Høili (60) ikke overrasket over at trafikken blir tema når Asker, Røyken og Hurum blir en. Slik tenker hun også.

– Ta Tofte, indrefileten på Hurum-halvøya. Tenk om vi virkelig kunne fått utviklet dette raskt. Hadde det vært en bybane her ...!

Høyrepolitikeren er selv huring, enda en stund. Hun er dessuten nyinnflyttet til leilighet i Sætre med utsikt til «Morten», og snart gift med en mann som har begynt å like å gå i butikken.

– Alle snakker med meg, selv om de ikke kjenner meg, har han kommet hjem og fortalt Eva.

Hun synes det er riktig å si at huringene er blide, hyggelige og inkluderende.

LES OGSÅ: – Røyken og Asker hører også til Oslo

Litt trist av Asker-skepsisen

De stemte til og med ja til å inkluderes i Asker. Egentlig mener Eva kommunereformen burde vært avgjort på nasjonalt plan.

Og er det noe hun hater, er det ordet «robust», slitt i fillebiter av kommuner på randen av sammenslåing.

– Det får meg til å tenke på en piassavakost.

Hun skroller gjennom Budstikkas skeptiske kommentarfelter på telefonen.

– Dette er litt trist. Hva er det de er redde for? Snakker vi for bredt? Jeg klarer ikke helt å forstå. Asker trenger ikke være redde for noe. Vi er gode nå, vi. For eksempel ligger enkelte av våre skoler ligger snittet, sier Høili.

Hva heter det egentlig?

Skjønt:

– Det blir vel ei kake som skal fordeles fortsatt. Og er du veldig glad i kake, så er jo det dumt.

Selv har hun knapt nok smakt på sin nye tittel.

– Jeg er askerbær ... Askerbæring?

– Askerbøring.

– Ja. Jeg er jo meg uansett.

LES OGSÅ: Bærum Næringsråd: – Asker og Bærum bør gå sammen og rette blikket mot Oslo

Hurum 4 ever

– Vår generasjon kommer nok alltid til å si Hurum, tror Ingvar Lurud (71) på Tofte. Det plager ham ikke.

Men da cellulosefabrikken på Tofte ble lagt ned, demontert og sent i småbiter til Vietnam, da ble Ingvar Lurud fra Tofte litt deppa på fellesskapets vegne.

– Vi kunne trengt en sånn fabrikk i Norge, mener 71-åringen, som var tillitsvalgt på heltid i 12 år før han gikk av med pensjon.

– Det var et sosialt sted også. Greie mennesker. Selv om det lukta.

– Hva luktet det?

– Penger!

Ingvar ler.

– Nei. Har du lukta råttent egg?

Noe ny drift på Tofte

For noen var det en glede at fabrikken la ned stordriften. Det bråkte og støvet. Andre strevde med å tilpasse seg. Ingvar kjenner folk som sto arbeidsledige på Tofte uten førerkort. Hadde aldri trengt den lappen, det var bare noen få minutter å gå til jobben på fabrikken.

De fleste fikk nye jobber, og det er for så vidt håp i hengende snøre for Askers nye sydspiss, hvor Statkraft og Södra Cell går sammen om å drive videre med biodiesel.

Kanskje også kommunereformen kan være til gode for Tofte? Ingvar vet hva han kunne tenke seg.

– En ordentlig vei!

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.