Skip to main content

Bjørn Erik Sættem stammer, men jobber som kommunikasjonssjef: -I perioder med mye stamming kvier jeg meg for å ta ordet på jobb

Pappa Bjørn Erik Sættem (41) stammer. Derfor tok han og kona Tonje Aaby grep med en gang de merket at sønnen Christian (3) var litt treg med språket.

Christian (3) er nettopp kommet hjem fra barnehagen. Han vil lage hus i sofaen, og får pappa til å stable sofaputer. 

– Erik, peker han, og klapper på toppen av den vaklevorne villaen. Broren på 9 måneder skal sitte oppå og liksom ramle ned i ruinene, trygt i pappas armer. Christian kniser fornøyd. Så blir hytteveggen en slags rampe ut i sjøen. Treåringen sklir på magen rett ned på havets bunn, eller flossteppet. 

– Dykke, jubler han. 

Pappa følger med som en hauk – ikke bare på kollbøttene, men også på hva gutten sier. For ham er ikke taleevnen noen bagatell, og noe som «sikkert går seg til». 

Stammehøvding

Bjørn Erik Sættem fra Øvre Båstad er leder i Norsk interesseforening for stamme (NIFS). Han har stammet så lenge han kan huske. 

– Da jeg var barn gikk jeg ofte 500 meter ekstra for å komme til butikken istedenfor til kiosken. Da slapp jeg å si ordet «tyggis». 

Gjennom hele skoletiden gruet han seg til høytlesning. Det verste var høytlesning av tysk og engelsk. I studietiden kviet han seg for å ta ordet i auditoriet. Men han rakk opp hånden likevel. 

- Det blir bare verre om man ikke gjør det

Han kunne droppet utvekslingsoppholdet i Canada. Han kunne helt klart ha valgt en enklere karriere enn den som ledet via journalistikken til hans nåværende stilling, kommunikasjonssjef i Storebrand. 

Bjørn Erik Sættem fra Båstad har et usynlig handicap: Han stammer. Utrolig nok er han også kommunikasjonssjef i Storebrand på Lysaker(og formann i stammeforeningen). FOTO: KNUT BJERKEFoto: KNUT BJERKE 90573089

– Jeg er en selvpiner! Nei da. Jeg har alltid hatt stor kampvilje, sier han, men må innrømme at han fortsatt kan kjenne på den samme frykten. 

– I perioder med mye stamming kvier jeg meg for å ta ordet på jobb. Da vet jeg at det kommer til å bli mye stotring. Men jeg vet også at det bare blir verre om man ikke gjør det, og det er fint å holde treningen ved like. 

– «T-t-treningen,» sier han. 

Bjørn Erik har gått til logoped siden han var barn, og har lært en rekke teknikker for å minske ubehaget. En av dem er paradoksalt nok å stamme med vilje, både for å annonsere at han stammer, og for å føle at han har kontrollen. 

– Øvelse gjør mester. Noen bare slutter å snakke, og det er veldig leit. 

Et voksent medlem i foreningen ble sendt på barnerommet når foreldrene fikk gjester. 

– En annen byttet fornavn fra Stian til Eivind. Han klarte rett og slett ikke presentere seg som Stian, forteller Bjørn Erik. 

Flertallet klarer seg fint, men mange har opplevd mobbing. Noen hevder stammingen har kostet dem både drømmejobben og drømmedama. En liten gruppe er rett og slett uføre. NIFS er medlem av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon. 

– Jeg kaller det et usynlig handikap, sier Bjørn Erik. 

Som voksen er det sjelden han selv møter negative reaksjoner. På ferie i Thailand for 15 år siden forsøkte Bjørn Erik å bli betjent i en butikk, men mannen i kassen bare lo og vinket på resten av personalet: Kom og hør på han her!

En gang han skulle bestille hotellrom, ble det så mye hakk i plata at resepsjonisten bare la på. – Da ringte jeg opp igjen og skjelte ham ut – uten å stamme. 

- Problemet kan ikke ties ihjel

I 1919 åpnet landets første skole for stamme barn. Granhaug Offentlige skole lå på Lysaker, og var en internatskole for barn med alle slags talevansker – og en del teorier som i dag er utdaterte. 

– Det smitter vanligvis ikke, sa bestyrerinnen Karen Marie Bøhn om stamming til Budstikka i 1953, men advarte også: – Ikke i noen tilfeller må man gjøre barn oppmerksom på at de stammer, da kan det oppstå krampe og talefrykt. 

«IDYLLISK MEN GAMMELDAGS»: Internatskolen som blant annet tok imot stammere het Granhaug og lå på Lysaker. I 1949 var kapasiteten stengt og stammelinjen flyttet fra Bærum. FOTO: BUDSTIKKA1949Foto: INNSENDT

Logoped Hilda Sønsterud ved Statped blir oppgitt av denne gamle myten, som hun fortsatt møter av og til. 

– Det er ikke farlig å gjøre barnet oppmerksom på stammingen. Barn vet hva stamming er. Hvis du tror du beskytter barnet ved å ikke snakke om det, så gjør du en stor bommert. Selv små barn kan utvikle negative følelser knyttet til stammingen. Problemet kan ikke ties i hjel. Jeg har alltid jobbet for å få vansken alminneliggjort, sier Sønsterud. 

Akkurat hva som skjer i hjernen til en som stammer, er forskerne ikke sikre på. Men tilstanden rammer mange flere gutter enn jenter og synes å være arvelig. 

– Nesten 70 prosent av dem som stammer, har stamming i familien. De fleste som stammer, starter i alderen to til fem år, men veldig mange av disse kommer til å vokse det av seg. Sønsterud anbefaler foreldre å ta kontakt med fagpersoner tidlig. 

– Vi tror at barn kan være spesielt mottagelig for oppfølging, fordi stammingen ikke har blitt så etablert, og fordi vi antar at hjernens evne til å tilpasse seg er større i tidlig alder. En stor studie viser at gruppen med barn som fikk hjelp, reduserte sin stamming i betydelig grad sammenlignet med de barna som ikke fikk hjelp. 

Hun understreker at også voksne kan ha god effekt av logopedhjelp mot for eksempel stamming. 

Oppsøkte hjelp

Et drøyt halvår er gått siden Bjørn Erik Sættem og kona Tonje Aaby tok kontakt med Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Asker fordi de mente Christian var treg til å lære å snakke. En psykolog observerte gutten, som i en test skåret høyt på språkforståelsen og lavt på evnen til å snakke selv. Tre-fire måneder etter første henvendelse hadde han første time med spesialpedagog i barnehagen. 

– Hvis dette hadde fungert like bra i alle kommuner hadde jeg vært glad, begynner Bjørn Erik, og nå er det stammehøvdingen som snakker. 

Da Bjørn Erik Sættem var redaktør i bladet Dine Penger, var han ukentlig på direktesendt fjernsyn på TV2s "God morgen, Norge. Her er han i et innslag om stamming høsten 2013. Han blir fortsatt svett og stresset når han sitter fast i et ord.

Foto: innsendt

- Vi anbefaler bekymrede foreldre å be om hjelp tidlig

Denne uken møtte han kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen for å be myndighetene skaffe seg oversikt over logopedtilbudet og -behovet i kommunene da NIFS opplever at mange må vente altfor lenge før de får kvalifisert hjelp. 

Christian har i den siste tiden blitt flinkere til å snakke. Foreldrene er svært fornøyd med oppfølgingen de får i Asker. De tror dessuten ikke han kommer til å begynne å stamme. Da hadde de nok hørt det nå. 

– Men hvorfor skulle vi ta sjansen på å vente og se når vi kan få hjelp og med det redusere sjansen for at han får et problem? Vi anbefaler bekymrede foreldre å be om hjelp tidlig. Du vet ikke hvem som vokser språkproblemene av seg. Altså er tidlig innsats viktig.

FOTO: KNUT BJERKEFoto: KNUT BJERKE 90573089

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.