Skip to main content

Bevar Tanumplatået

FRA LUFTEN: Tanumplatået sett nordfra, med Stovivannet til høyre og høydedraget med Ringi og Tanum kirke i horisonten. Foto: Privat

Landskap. Tanumplatået ligger som en lang hylle i Bærums landskap, inn mot Vestmarka og Skaugumsåsen.

Her finnes ingen støyende riksvei, men et gammelt kulturlandskap med oldtidsveier, middelalderkirke, gravhauger og tett med andre fornminner.

Fra kanten i den frodige Tanumskogen ser man ned på tettbebyggelsen, de store veisystemene og bilkøene.

Man hører svakt suset fra travelheten der nede. Innenfor brer det gamle jordbrukslandskapet seg, med førsteklasses matjord og tradisjonsrike gårder.

Jordene veksler med små og store skogholt, bekker og stier. I nordre del ligger Stovivannet som et viktig landskapselement. Treslagene er mange med edelløvtrær som eik, ask og lind, og blomsterfloraen er variert. Et meget artsrikt fugleliv utfolder seg i denne mosaikken.

Tanumplatået har en enestående kombinasjon av natur- og kulturverdier, og er et viktig rekreasjonsområde for Bærums befolkning.

Dette unike og stille landskapet er ennå ikke nedbygget. Det skyldes blant annet våkne personer som har stått opp og forsvart platåets mange verdier.

For eksempel ble utbyggingsplaner for Tanumskogen trukket tilbake i 2000, takket være ildsjeler i Tanum vel. I nordre del av platået kjemper Skui vel mot utbyggingspresset.

Problemet er at kommunen ikke har noen helhetlig plan for bevaring av Tanumplatået. Man spiser av randsonen og skråningene, som både er en viktig buffersone mot de indre delene, og som har et rikt biologisk mangfold.

Bit for bit foreslås nye inngrep og utbygginger, for det finnes ingen grense som sier stopp.

Riksantikvaren sier at dette er ett av landets viktigste kulturlandskap. Da en vannledning for noen år siden måtte graves ned i området, kom nye overraskelser opp i lyset: spor etter gammel bosetning, kullgroper og så videre.

Mye av Bærums historie kan demonstreres i Tanumplatået, og slett ikke alt er avdekket ennå. Vi kan godt kalle området for Bærums historiebok.

Helhetlige landskap har stor bevaringsverdi. Bærum har ett annet helhetlig landskap uten store tekniske inngrep, nemlig Kolsås-Dælivann landskapsvernområde på vel 5 kvadratkilometer. Det ble vernet i 1978 og har en definert grense som stopper all utbygging.

Les også: Jordvern i Bærum

Felles med Tanumplatået er kombinasjonen av rik natur med et historisk kulturlandskap, samt et vakkert vann. Mens Tanum ligger på en avskjermet hylle, ligger landskapet omkring Dælivann i en avskjermet forsenkning.

Bærum kommune var opprinnelig imot vernet og hadde utbyggingsplaner for boliger, veier, golfbane og ridesenter. I dag er Bærum kommune stolt av landskapsvernverneområdet.

Ikke minst er det en fantastisk rekreasjons- og opplevelsesressurs. Man blir glad av å ferdes her. Historikere, geologer, biologer, skoleklasser og barnehager valfarter til Kolsåsen og Dælivannet.

Denne avskjermede oasen, med et helhetlig og fredelig landskap, er unik. Den ble reddet for fremtiden, i tide.

Hvordan vil vi at det fremtidige Bærum skal se ut? Ennå ligger Tanumplatået der som en gave til fremtiden.

Men dette landskapet må reddes aktivt. Om ett kommunestyre sparer området i sin kommunedelplan, kan nye politiske konstellasjoner mene noe annet. Bare statlig vern setter endelige grenser for inngrep.

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus har to ganger fremmet verneforslag: i 1988 til Bærum kommune og i 2005 til Fylkesmannen og Miljødirektoratet (sammen med Tanum vel og Naturvernforbundet i Bærum). I stedet for å se på vern som begrensende for «utnyttelse» kan vi betraktet vernet som en redningsaksjon for viktige, langsiktige verdier. Og som et tilbud om «grønn velferd» for Bærums økende befolkning.

Alt skulle ligge til rette for landskapsvern etter naturmangfoldsloven, på samme måte som Kolsås-Dælivann-området ble reddet for snart 40 år siden. Deler av området kan også vernes som kulturmiljø etter kulturminneloven, slik man har gjort på Bygdøy.

Det måtte vel være hyggelig for en politiker å kunne si: Jeg var med på å redde Tanumplatået!

Les flere meninger og debattinnlegg her

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.