Mye har vært skrevet om "Utøya 22. juli" som har norgespremiere i dag, fredag 9. mars.

Regissør Erik Poppe har stilt opp i en rekke intervjuer. Om en film han sa at enkelte burde tenke seg ekstra grundig om før de så.

– Jeg fikk litt oppstrammning av de overlevende og pårørende. De sa at så mange som mulig bør se filmen. Det er å forstå og emosjonelt kjenne på det bøker eller artikler frem til nå ikke har kunnet forklare godt nok. Det ligger potensiale for en større erkjennelse om man ser filmen. Terrorangrepet er vår generasjons 9. april, sier Erik Poppe.

Han vedgår at det har vært et dilemma. Å igjen bidra til å kaste lys på de traumatiske hendelsene som tok livet av 69 mennesker på Utøya for knappe syv år siden.

– Vi har hatt tett dialog med Støttegruppa og AUF om både filmen og lanseringen. Nå er det to uker med plakater i det offentlige rom, sier Poppe.

– Det er et bevisst valg at det ikke vises plakater på T-banen og kjøpesentre. Og at det ikke er sluppet noen klipp fra filmen til TV eller på nett.

Denne uken kom nyheten om at filmen er solgt til over 20 land, ifølge Dagens Næringsliv. Det bidrar neppe til økonomisk overskudd, men historien vil nå ut i verden, ifølge Poppe.

– Det ligger i sakens natur at det er vanskelig å tjene penger på film i Norge. Skulle filmen, mot formodning, generere et overskudd, vil mye av dette gå til noen andre enn produsentene, sier Poppe.

LES OGSÅ: Poppe om Fugelli-film: – En hyllest til livet

Jobbet med overlevende

"Utøya 22. juli" skildrer utelukkende opplevelsene på Utøya sett fra ungdommenes perspektiv. Regissør Erik Poppe mener det er naturlig at de berørte bør vurdere om de skal se filmen.

– Det er skapt et inntrykk av at den er voldelig eller brutal som i en underholdningsfilm. Det er den ikke, sier han.

– Jeg syns det er viktig at folk ser den. Samtidig er det viktig at man kjenner på om man har lyst, sier Brede Fristad (21) fra Bærums Verk som spiller Petter.

– Det er forståelig å la være, sier Jenny Svennevig (20) fra Høvik.

Hun spiller Oda, mens Ingeborg Enes Kjevik (18) fra Asker spiller Kristine. Alle karakterene er fiktive, og basert på fakta og dybdeintervjuer av 45 overlevende etter terrorangrepet som fant sted for knappe syv år siden.

At det var en spillefilm om terrorangrepet som tok livet av 69 mennesker de skulle medvirke i, fikk de ikke vite før tredje auditionrunde - fordi de ikke ønsket at temaet alene skulle hverken avskrekke eller tiltrekke søkerne.

Men da de fikk møte tre overlevende, fikk filminnspillingen en ny mening.

– Da ble det viktig for meg. At deres opplevelser ble fremstilt på en verdig måte, sier Brede Fristad.

LES OGSÅ: Fikk stående applaus på «Olsenbanden»-premiere

Vil gi stemme til ungdommen

Erik Poppe vil gi narrativet om terrorangrepet tilbake til de overlevende og pårørende etter Utøya.

– Mange av de berørte blir også møtt med holdninger om at de må komme seg videre. Folk skjønner ikke hvordan det var der ute. Skal vi kunne stille opp for dem trenger vi en påminnelse, sier Poppe.

Han mener mange tenker på alt annet enn hva som skjedde på øya, når noen nevner 22. juli.

– Det var et politisk motivert angrep mot idealistiske ungdommer, og mot det norske demokratiet. Det kan virke som vi har tatt et oppgjør med gjerningsmannens handlinger, men høyreekstremismen og fiendebildene hans eksisterer fortsatt, og er i vekst.

I over tre år har han arbeidet med filmen. At han hadde en klar visjon, ble tidlig klart for manusforfatter Anna Bache-Wiig fra Bærum. Minnesmerker, regjeringskvartalet og gjerningsmannen skulle ikke være i fokus.

– Vi skulle flytte oppmerksomheten over på ofrene. De etiske diskusjonene handlet om rekonstruksjon av hendelsene. Vi har valgt å dikte karakterer og handling, men er inspirert av virkeligheten. Av respekt for ofrene. Og fordi ingen enkelthistorie fra Utøya er viktigere enn andre, sier Anna Bache-Wiig.

LES OGSÅ: Sørger for at TV-stjernene stråler

 

Tett oppfølging av psykologer

Selve innspillingen av «Utøya 22. juli» foregikk på naboøya i Hole kommune. Stedet er tilnærmet identisk for å sikre en mest mulig realistisk historie.

– Alle reagerer forskjellig etter å ha sett den, men de sier den er sterk og virkelighetsnær, sier Jenny Svennevig. 

Hun og de 15 andre skuespillerne gjennomlevde historien i én tagning hver dag i løpet av en intens uke. Den skildres i 72 minutter – tiden angrepet varte.

Under hele prosessen hadde de samtaler med filmteamet og helsepersonell. En psykolog var med på settet, og en var parat utenom.

– Det var vanskelig å komme hjem og snakke med familien om hva man hadde opplevd på settet, derfor var det viktig å snakke med noen profesjonelle, sier Ingeborg Enes Kjevik.

Filmen har fått 15 års grense grunnet svært sterke scener. Flere var nødvendige å bearbeide i ettertid, ifølge Brede Fristad.  

– Det er en scene hvor en jente ligger livløs, og mobilen hennes ringer. Det er moren hennes som prøver å få tak i henne. Det er så forferdelig. Og det gjaldt mange der.