Avslørte svikt ved elektronisk hjelp til eldre i Bærum

Fant feil: Seniorrådgiver Camilla Nervik i Datatilsynet sjekket om Bærum kommune hadde sikret seg mot at sensitive personopplysninger kom på avveie i utprøvingen av elektronisk help til eldre og pleietrengende. FOTO: DATATILSYNET

Fant feil: Seniorrådgiver Camilla Nervik i Datatilsynet sjekket om Bærum kommune hadde sikret seg mot at sensitive personopplysninger kom på avveie i utprøvingen av elektronisk help til eldre og pleietrengende. FOTO: DATATILSYNET

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Sensitiv informasjon om eldre og hjelpetrengende i Bærum ble overlatt til uvedkommende uten at Bærum kommune sikret seg mot misbruk.

DEL

Så stor var iveren etter å teste ut nye teknologiske løsninger for eldre og pleietrengende, at Bærum kommune glemte å sikre seg mot at taushetsbelagt informasjon havnet på avveie. Nå har kommunen fått påpakning og varsel om pålegg fra Datatilsynet.

LES OGSÅ: – Viktig å få avklart hva som mangler

Taushetsplikt

– Det er forbudt å behandle personopplysninger, med mindre man har behov og lov til det, sier seniorrådgiver Camilla Nervik i Datatilsynet.

– Bærum kommune har lov, fordi pleie- og omsorgsavdelingen trenger personopplysninger i arbeidet med brukerne. Men kommunen er samtidig underlagt lovpålagt taushetsplikt, påpeker hun.

Da kommunen startet utprøving av ny såkalt «velferdsteknologi», ble taushetsbelagt informasjon gitt til kommunens leverandører.

Inngikk ikke avtaler

– Vi fant at kommunen ikke hadde inngått gode nok avtaler med leverandørene om hvordan de skulle sikre at opplysningene ikke kom på avveie, og ikke minst ble slettet, sier Nervik.

Hun presiserer at Datatilsynets konklusjoner er foreløpige, og at Bærum kommune jobber med å rette manglene.

– Jeg kan til dels være enig i at det har gått litt raskere å starte testingen av utstyret enn å få på plass nødvendige avtaler og regler, sier Odd Harald Amundsen, personvernombud og kommuneadvokat Odd Harald Amundsen i Bærum (se egen sak).

Tidlig ute

Bærum er blant det første i landet til å ta i bruk elektroniske hjelpemidler i eldreomsorgen. Blant dem er pille-utdelere med SMS-kvittering, GPS-sporing og annen lokaliseringsteknologi, elektroniske nøkler og mobil trygghetsalarm. Tanken er at slik teknologi skal gjøre kommunene bedre i stand til å møte et økende antall eldre som lever lenger, og som man ønsker skal bo lengst mulig hjemme.

Kommunenes utfordring er at vaktsentraler og leverandører utenfor kommunene får tilgang til opplysninger de i utgangspunktet ikke skal ha.

– Derfor er det viktig at kommunene sørger for databehandleravtaler med disse leverandørene, sier Camilla Nervik i Datatilsynet.

– Ellers kan sensitiv informasjon om enkeltmennesker komme på avveie. I verste fall kan manglende sikkerhet åpne for at uvedkommende kan bruke personopplysningene til kriminelle handlinger, sier Nervik.

Artikkeltags