Årene går, og været er blitt stadig varmere. Da Budstikka skrev om Asker Musikkorps årlige kirketårn-konsert i 1995, kunne vi melde om minus 15 grader og problemer med frosne fingre og fryste instrumenter. Konserten ble likevel gjennomført – for 50. gang på rad.

På første juledag i år, under den 70. konserten i rekken, var det neppe nødvendig med stillongs, og bare halvparten av de 18 glade musikantene hadde lue på hodet. Gradestokken viste pluss tre.

 

– Vi er vant til mye slags vær og stiller opp uansett, men det er liten tvil om at kvaliteten på musikken blir bedre når ventilene på blåseinstrumentene ikke fryser, forteller Frode Wold (54), som spiller tuba.

LES MER:

Frelsesarmeens kommandosentral

Stappfulle kirker og p-kaos ved Asker kirke

 

Sur vind høyt oppe

Kirketårn-opptredenen i forkant av gudstjenesten har altså aldri blitt avlyst, men for to år siden var det såpass kaldt at utfordringene ble store.

– Det var så kaldt at vi måtte én etasje ned i klokketårnet for å kunne gjennomføre, sier Wold, som forklarer at det oftest er kaldere oppe i tårnet enn nede på bakken.

– Årsaken er vinden, som blåser inn fordi skoddene står åpne, forteller tubaspilleren.

LES OGSÅ:

De opplevde overtroisk jul med masse snø

Dette er årets «julegavehits» i Asker og Bærum 

Han var avbildet og med også i Budstikkas 1995-artikkel. Det samme gjelder fire av de andre som spilte første juledag i år, samt dirigent Trygve Lia.

– Akkurat det forteller noe om en god kontinuitet, sier Frode Wold.

Han er selvsagt er stolt av at Asker Musikkorps har stilt opp i tårnet siden første juledag i 1945. Den gang var nok gledesrusen i kjølvannet av krigen hovedmotivasjonen for å spille såpass høyt over bakken.

– Jeg synes det er en flott tradisjon, som nok er unik for Asker. Og jeg er svært godt fornøyd med at 18 medlemmer stilte opp i år, helt frivillig, på første juledag. Det vitner om et godt sosialt miljø i korpset, mener Wold.

Rømmer fra klokkestøyen

54-åringen forteller om helt spesielle fysiske omgivelser for musikantene.

– Det er veldig trangt, og vi med store instrumenter må åle oss under takkonstruksjonen for å komme oss på plass. Vi begynner å spille klokken 10, må ut klokken 10.30 på grunn av det ringes i klokkene og er rett etterpå tilbake. Vi spiller så til rett før klokken 11. Da ringes det jo i klokkene igjen, sier Wold.

Korpset rakk i år 16 julesanger, noen kjente for de aller fleste, andre mer ukjente.

– Vi prøver å holde liv i julesanger som ikke spilles eller synges så mye lenger. Salmen «En rose er utsprungen» og «Det kimer nå til julefest» er eksempler på det, forteller tubaist Frode Wold.

Han har vært med i kirketårnet siden 1980 og gleder seg til mange flere opptredener.