Skip to main content

Asker og Bærum har aldri tatt imot flere flyktninger

NYE BÆRINGER: Amjad Nawd (15, f.v.), Tukue Solomon (16) og Henok Kahsay (17) i gruppeboligen på Sleiverud er glad for sitt nye hjem, men savner å gå på skole og lære norsk.
NYE BÆRINGER: Amjad Nawd (15, f.v.), Tukue Solomon (16) og Henok Kahsay (17) i gruppeboligen på Sleiverud er glad for sitt nye hjem, men savner å gå på skole og lære norsk.

Asker og Bærum kommuner greide å bosette totalt 314 flyktninger i fjor. Det er ny rekord.

Asker klarte å bosette 90 flyktninger i 2015. Av disse var 13 enslige mindreårige. Bærum bosatte 224, og av dem var 14 enslige mindreårige. Tallene inkluderer også familiegjenforente.

– Vi er glade for å være her, sier Henok Kahsay (17) fra Eritrea.

Sammen med landsmannen Tukue Solomon (16) og Amjad Nawd (15) fra Afghanistan flyttet han inn i en fellesbolig på Sleiverud på Bærums Verk for en måned siden.

Mangler skole

De tre ungdommene tar imot Budstikka sammen med Stener Vogt, som er kommunens prosjektleder for bosetting av mindreårige enslige asylsøkere.

En ansatt i boligen er med som tolk. Guttene forstår og snakker bare litt norsk, og nå er de utålmodige etter å komme i gang med undervisning. Men kapasiteten på voksenopplæringen er sprengt og kan ikke ta imot på mange uker. Da kan dagene bli lange for de tre ungdommene.

LES OGSÅ: – Her vil barna få en god fremtid

Når politikerne i en kommune har bestemt seg for hvor mange de vil bosette, får kommunen en navneliste fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi). Den forteller hvem kommunene nå må forberede seg på å bosette.

 

EGET ROM: Henok Kahsay og pandaen på rommet sitt.
EGET ROM: Henok Kahsay og pandaen på rommet sitt.

Deretter starter kommunen arbeidet med å sørge for alle de praktiske tingene som må ligge til rette før flyktningen kan komme: bolig, helsehjelp, plass på 2-årig introduksjonsprogram, skoleplass og barnehageplass.

LES OGSÅ: Frivillig organisasjon kastes ut av lageret

Ingen kastes ut

– Når folk har fått vedtak om bosetting, har de rett til et sted å bo. Vi kan ikke ta imot flyktninger uten at de har tak over hodet. Men innbyggere som allerede bor i kommunal bolig i Bærum, blir ikke kastet ut fordi det kommer en flyktning. Kommunen har også et ansvar for at vanskeligstilte har tak over hodet, sier Kristin Nilsen, kommunalsjef for helse og sosial i Bærum.

 

GODT MOT: Steiner Vogt er imponert over Amjad og de andre guttenes iver etter å lære.
GODT MOT: Steiner Vogt er imponert over Amjad og de andre guttenes iver etter å lære.

Boligen på Sleiverud ble i sin tid bygget som gruppebolig for psykisk utviklingshemmede som en del av boligutstillingen «Bygg for fremtiden» i 1987. Etter at de forrige beboerne flyttet til ny bolig, ble gruppeboligen ledig i november. Det blir etter hvert plass til syv ungdommer.

– Vi er bevisste på at flere nasjonaliteter bor sammen, for da vil de etter hvert bruke mer norsk i hverdagen. Det har vi gode erfaringer med, sier Stener Vogt.

LES OGSÅ: Koster Asker 300.000 per barn over fem år

Henok viser oss rommet sitt. Det er stort og lyst, men litt nakent ennå. Henok smiler litt brydd når vi ser at han har et kosedyr, en panda, på sengen.

– Jeg er imponert over hvor god orden disse ungdommene har, de gjør selv rent og hjelper til på kjøkkenet, sier Stener Vogt.

Det er ansatte på døgnskift i boligen som lager mat, men etter hvert får guttene mer ansvar.

– Vi liker best tradisjonell mat fra våre hjemland, men vi spiser også norsk mat, forteller de gjennom tolken Adam.

LES OGSÅ: Her kommer de første asylsøkerne

Vennefamilier

På grunn av manglende skoletilbud har det stoppet litt opp for guttene på Sleiverud. Naboene har de ikke mye kontakt med, og vergene guttene fikk tildelt på mottaket er for langt unna.

 

TAR BUSSEN: Amjad Nawd har fått busskort og nå skal han ut og handle mat i butikken.
TAR BUSSEN: Amjad Nawd har fått busskort og nå skal han ut og handle mat i butikken.

– Det er vanskelig å treffe folk når vi ikke kan språket, sier Hanok.

Stener Vogt er enig.

– Siden Fylkesmannen tok over ansvaret for vergene, er avstanden blitt stor. Vi jobber nå for å gjøre det enklere og raskere å få opprettet verger lokalt. Jeg snakket med guttene om dette i går, og de ønsker seg nye verger. Onsdag skal jeg i møte med noen som har sagt seg interessert i å være vennefamilier. Det vil være viktig for ungdommene å komme til noen som venn og få oppleve noe sammen med, sier Stener Vogt.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.