Skip to main content

Asker grådigst på dyrket mark

Asker kommune forsynte seg godt av matjord og dyrket mark i 2018. Til sammen ble det omdisponert 234 dekar med dyrket mark til annet formål enn landbruk. Til sammenligning fjernet Bærum kommune kun 11 dekar med dyrket mark samme år.

Asker kommune bygde ned 234 dekar med dyrket mark i 2018. Det er mest i landet. – Jeg er rasende, og jeg skjemmes, sier Asker MDG-politiker.

I mai skrev Budstikka at Asker kommune høvlet vekk matjorden for å gjøre klart for etablering av over 200 p-plasser langs Røykenveien, mellom Lensmannslia og Asker brannstasjon. 

Ferske tall som Landbruksdirektoratet la frem mandag, viser at Asker kommune topper listen over kommuner som omdisponerer dyrket og dyrkbar jord til andre formål enn landbruk.

– Det er i pressområdene rundt de største byene at det bygges ned mest. Det er også her den mest verdifulle jorda ligger. Dette er en trend over tid. Det er også her det er størst press på arealene, sier fungerende seksjonsleder i Landbruksdirektoratet, Berit Lundamo, til NRK

– Kommunen som var grådigst på dyrket mark i 2018 var Asker. Og Oslo/Akershus var det fylket der det forsvant mest, fortsetter Lundamo.

Bærum kommune bygde kun ned 11 dekar med dyrket mark i 2018, og er dermed blant de kommunene som kommer best ut i Landbruksdirektoratets oversikt.

– Betydelig nedgang

NRK skriver at stadig mer matjord reddes. De endelige tallene fra kommunene viser at omdisponeringen av dyrket jord var på 3.561 dekar i 2018, noe som er godt under det nasjonale målet på 4.000 dekar. 

– Jeg er svært opptatt av at god matjord ikke bygges ned. Tallene for 2018 viser en gledelig utvikling, med en betydelig nedgang i nedbyggingen de siste årene. Men, det er fortsatt behov for bevissthet i planleggingen og oppmerksomhet rundt jordverninteressene fremover, sier landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad (KrF).

Dette var dyrket mark, nå skal Asker kommune gjøre det om til p-plasser. Jordet ved Asker brannstasjon er dermed historie.

Er «rasende»

Omfanget av dyrket mark som ble omdisponert av Asker kommune kan ikke sies å være en del av denne gledelige utviklingen, og er den største nedbyggingen av dyrket mark på minst 15 år. 

– Jeg er rasende, og jeg skjemmes. Asker er Norges verste kommune til å bygge ned matjord. Sånn kan vi ikke fortsette. Denne nyheten pulveriserer bærekraftsargumentasjonen. Det går ikke an å ødelegge evige verdier for veier, boliger og idrettsanlegg og samtidig kalle seg for bærekraftig og ansvarlig, sier 1.-kandidat Hanna Lisa Matt i MDG Asker.

Hun fortsetter: 

– Det holder ikke med visjoner og fagre ord. Den eneste måten å bevare matjord er å ikke bygge den ned. Nå må kommunestyret snu i alle saker der matjord bygges ned.

Ordføreren: – Ønsker å ta vare på matjorda

Askers ordfører Lene Conradi er ikke fornøyd med at hennes kommune er øverst på listen:

– Dette er helt klart en liste vi ikke ønsker å «toppe». Vi ønsker å ta vare på mest mulig av matjorda. Asker kommune har i vår kommuneplan de senere årene holdt fast på å ikke omdisponere gjennom regulering mer enn det som har ligget historisk på vent i den langsiktige kommuneplanen vår, skriver Conradi i en e-post.

Hun tror at Askers «listetopping» skyldes store reguleringssaker som er «historisk betinget», og hun nevner blant annet Høn–Landås – en storutbygging som vil ødelegge over 200 mål dyrket mark. Saken ble først vedtatt i bygningsrådet i høst, deretter i kommunestyret.

– Vi har også Vestre Billingstad som er delvis transformasjon fra næring til bolig, men der også noe av tilgrensende dyrket mark ble en del av det store boligområdet. Disse reguleringene rundt knutepunktene viser dilemmaene vi har i sentrale områder der det er stilt krav om at veksten skal komme nær jernbanen og kollektivknutepunktene, skriver Conradi.

Hun understreker at overordnede myndigheter, også Fylkesmannen, har godtatt de store reguleringsplanene, og at disse er i tråd med regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus.

I 2015 skrev Budstikka at matjord tilsvarende 288 fotballbaner har forsvunnet i løpet av en tiårsperiode.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.