Skip to main content

60 meter premier søker ny eier

SOLID SAMLING: Etter et langt liv bak rattet sitter Kjell Gudim igjen med en av de største premiesamlingene i norsk motorsport.
SOLID SAMLING: Etter et langt liv bak rattet sitter Kjell Gudim igjen med en av de største premiesamlingene i norsk motorsport.

Mens OL-farerne våre kjemper om pokaler og medaljer, vil Kjell Gudim (81) gi bort alle sine.

(Se alle bildene ved å bla i toppen av artikkelen– gjelder ikke mobilbrukere.)

– Jeg er nødt! Jeg og fru Jorunn flytta fra 330 kvadratmeters villa litt lenger borti bukta her til en «hybel» på 120 kvadrat for et år siden.

– Nå innser jeg at vi ikke har plass til premiesamlingen min lenger, sukker Gudim, hjemme i Bruksveien i Vollen.

Litt sårt er det, han innrømmer det. Det er en viktig og stor del av livet sitt han skal skille seg med.

Må vises frem

– Det er synd at jeg ikke holdt på med båtrace, så ville kanskje båtmuseet i underetasjen her tatt ansvar og stilt ut noe av det, slik at jeg kunne gått innom og mimra av og til. Men spøk til side.

– Jeg håper jo at den eller de som overtar samlingen min vil ha mulighet til å vise den frem til såkalt allmenn beskuelse. At den skulle bli gjemt bort i et privathjem syns jeg ville være trist, sier Gudim.

En av de største

Det er ikke småtterier han vil gi fra seg. Kjell Gudims premiesamling er en av de største i norsk bilsport. 60 løpemeter med pokaler, i sølv, krystall og tinn, bind på bind med såkalte «scrapbooks», fanpost i søkk og kav, samt stabler med tøffe merker og skilt som rallybilene får på seg når de starter i nye løp.

Kjell Gudim kjørte flere løp enn de fleste, i Sverige, Danmark, Finland, England, Tyskland og Frankrike, og tvers igjennom hele Europa til Monte Carlo.

LES OGSÅ: Slik gikk det da de kjørte rally på galoppbanen

Nestor i norsk bilsport

Hvis noen fortjener betegnelsen «En nestor i norsk bilsport», er det Kjell Gudim. Tvers igjennom 1960- og 70-tallet rasket han og Trond Schea og John Unnerud og Arne Ingier med seg det meste som fantes av titler og pokaler der rallyførerne møttes til dyst.

Dette var gutta som satset alt i tiden før rally ble forbudt i Norge, i 1972, et forbud som varte helt til 1984.

17 starter i Monte-Carlo

Ikke mange kan se tilbake på 17 deltagelser i Rally Monte-Carlo. Kjell Gudim kan, med to klasseseire og to tredjeplasser totalt. Ikke mange kan skilte med Norges Bilsportforbunds hedersbevisning, Gullrattet, heller. Kjell Gudim kan, tildelt så sent som i 2004.

Henning og lillebror Petter Solberg er de to yngste på «gullista», John Unnerud eldst – med Schea og Gudim like bak.

Les flere artikler fra Budstikka Helg.

Gudim på taket

– Vi kjørte på dårligere veier og med dårligere støtdempere. Dessuten var det ikke noe som het veltebøyle i bilene den gangen. Og noter? Det fantes heller ikke. Vi måtte stole mer på instinktene. Vi var tøffere enn dem som kjører i dag, sier Gudim bestemt.

Vi var tøffere enn dem som kjører i dag.

Mye tyder på at han har et poeng. Gudim fikk raskt et rykte som en fryktløs og aggressiv sjåfør. Ofte gikk det så fort at bilen havnet på taket. Til slutt gikk han bare under kallenavnet «Gudim på taket».

Denne side opp

Foran et rallyløp hadde noen på fleip festet et klistremerke på biltaket hans, med påskriften «Denne siden opp!».

– Jeg tror jeg rullet 13 ganger i karrieren, smiler Gudim.

– Vi kjører fortere i dag, men sikkerheten er mye bedre. Det disse gutta drev med, var kamikaze-kjøring. Jeg hadde aldri tort å ta de sjansene, sa Henning Solberg, da «De tre musketerer», Gudim, Schea og Unnerud, fikk sine Gullratt i 2004.

Tre musketerer

De tre var så ettertraktet at de hadde støtte og lønn fra de store fabrikkteamene, og kjørte alle varianter som fantes av bilsport; Rally, PO-løp, grusløp, isbaneløp, bakkeløp, økonomiløp, asfaltløp med mye mer.

– Jeg har over 1.000 starter i forskjellige klasser, nikker Gudim.

– Vi kunne kjøre fire biler på Bjerkebanen torsdag, rally på Lillehammer lørdag og baneløp i Tønsberg søndag. Jeg var ikke hjemme en lørdag eller søndag på ti år, forteller han.

Rally går i arv

Resultatet var et noe spesielt familieliv, av og til. Datteren Tonje ble for eksempel lagt oppe på hattehyllen i fars Porsche når de var på tur, for da ble hun ikke bilsyk, ifølge sin far. Resultatet av det var en datter som ble rallykjører selv.

 Jeg og Monty Karlan ga henne noen tips da vet du.

«Rally går i arv» skrev kollega Arne Herstrøm i Budstikka i 2008, da Tonje startet i Rally Monte-Carlo Historique for første gang.

– Jeg og Monty Karlan ga henne jo noen tips da vet du, før hun la i vei.

Seier i første forsøk

Hvordan det gikk? Seier i kvinneklassen, i første forsøk! Rally har vært lidenskapen, egne bensinstasjoner har vært levebrødet i alle år. Først da han fylte 75 søkte Kjell Gudim om jobb for første gang.

– Og fikk den! Jobben består i å frakte leasingbiler for Hertz Lease til og fra forskjellige steder i Oslo og omegn, og det passer meg jo ganske bra. Og så kjører jeg løp fortsatt da, men ikke mer enn en syv-åtte ganger i året, sier Rally-Gudim.

 

 

 

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.