Skip to main content

100 har oppsøkt krisesenter – men dropper å anmelde familievold

MØTE: Familievoldskoordinator Jannike Haaverstad i politiet og advokat Elisabeth T. Tørresby mener det er kritisk at en så liten andel voldsutsatte anmelder mishandlingen til politiet. – Man kan få rådog veiledning hos politiet uten at det nødvendigvis blir straffesak av det, sier Haaverstad.

Kun to av ti voldsutsatte som oppsøkte krisesenteret i Bærum i fjor anmeldte gjerningspersonen til politiet.

De siste tre årene har hundre personer søkt tilflukt på krisesenteret i Asker og Bærum for å beskytte seg mot vold og trusler fra sin nåværende eller tidligere partner.

En spørreundersøkelse blant brukerne viser at kun et fåtall velger å politianmelde mishandlingen.

I undersøkelsen, som er utarbeidet i forbindelse med krisesenterets årsrapport for 2015, svarer kun to av ti at de selv har anmeldt voldsutøveren til politiet.

LES OGSÅ: Hver femte flytter hjem til voldsutøveren 

– Bør anmeldes

Advokat Elisabeth T. Tørresby yter juridisk bistand til brukere av krisesenteret på fast basis. Hun tror det er flere grunner til at så få velger å gå til politiet.

– I utgangspunktet mener jeg at familievold skal anmeldes. Når vi bistår brukere av krisesenteret som lurer på om de skal anmelde, vurderer vi en rekke hensyn, deriblant forholdets alvor og hvilke bevis som foreligger, sier hun.

– Samtidig må vi opplyse våre klienter om belastningene som kan følge av å gå til anmeldelse. Både å gå gjennom en straffesak og oppleve at saken henlegges, legger hun til.

KrisesenteretTørresby sier advokatene som er tilknyttet krisesenteret, ofte går både én og to runder ekstra med klientene for å få dem til å anmelde overgrepene.

LEST DENNE? – Verst er den perioden de venter på at det skal smelle igjen 

Ønsker ikke straff

– Jeg skulle ønske flere kontaktet oss, sier Jannike Haaverstad, koordinator for familievold og seksuelle overgrep i politiet.

Haaverstad samarbeider tett med krisesenteret. Hun tror det er flere årsaker til at voldsutsatte kvier seg for å gå til politiet.

– Mennesker som lever med vold i nære relasjoner ønsker først og fremst å endre sin livssituasjon – ikke nødvendigvis at voldsutøveren skal straffes. Det handler som regel om en person vedkommende har veldig sterke følelser for, sier hun.

– Vi vet dessuten at personer som blir utsatt for vold av sin partner over lengre tid påvirkes til å flytte grensene for hva de aksepterer i forholdet, legger hun til.

LES OGSÅ: Avdekker mer vold i familier 

Trygghet viktigst

Mange av straffesakene som omhandler vold i nære relasjoner kommer opp for retten etter offentlig påtale. Det innebærer at politiet selv anmelder et straffbart forhold, uavhengig av fornærmedes ønske.

– Ansvaret for at voldsutøveren blir straffet skal ikke ligge hos den som blir utsatt for vold. Politiets utgangspunkt vil alltid være at kriminelle handlinger skal slås ned på. Men i disse sakene er det viktigste at de voldsutsatte skal komme seg ut av det og kunne føle seg trygge, sier Jannike Haaverstad.

LES OGSÅ: Politiet nektet å gi seg da voldsoffer trakk forklaring 

Gratis advokat

Ingunn Eidset Åker, familievoldskoordinator og avdelingsleder ved Asker og Bærum Krisesenter, sier de ansatte ved senteret informer alle brukere om at de har rett til advokatbistand.

– Vi er i utgangspunktet forsiktige med å rådgi brukerne våre i juridiske spørsmål, sier Åker.

– Men alle som kommer hit får tilbud om å snakke med en advokat. Vi har advokatvakt her to timer i uken og eventuelt ved behov utover det. Alle har krav på tre timer advokatbistand, legger hun til.

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.