Se flere bilder nederst i artikkelen
– På slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 60-tallet fantes ikke mange muligheter til spektakulære opplevelser i Bærum. Å se Roy Rogers på Sandvika kino var stort, Blåveisrennet i Kolsåsbakken større, men udiskutabelt størst var Skuirennet, sier Budstikkas redaktør, Andreas Gjølme.
Parallellene til Holmenkollen er mange. Samlingsstedet var Sandvika sentrum. Derfra gikk det buss til bakken, men de fleste gikk på egne ben. Over jordene fra Kolsås var det folkevandring, og over Kolsåstoppen kom ringerikinger og holeværinger i flokk og følge. Fra Oslo ble det satt opp ekstraavganger med trikken, og på kongetribunen sto kong Olav, hvert eneste år.
HOPPBAKKEN KAN OGSÅ BRUKES TIL KJÆRLIGHET: Mads sørget for romantisk frieri
– Å gå hånd i hånd med far fra Sandvika til Skuibakken var stort og flott og godt for en liten gutt, sier Gjølme.
– På sletta var det folkefest hver eneste gang, et mylder av glade mennesker, kjente og ukjente. Å se folk hoppe 100 meter i Skuibakken, med den stupbratte profilen bakken hadde, var en minst like spektakulær opplevelse som å se noen sveve 250 meter lavt over bakken i dagens mye flatere unnarenn.
Ikke minst etter ombyggingen i 1963. Sykebilene gikk i tilnærmet skytteltrafikk med skadde hoppere. Året etter ble Torgeir Brandtzæg førstemann over 100-metermerket, med et hopp på 104,5 meter.
- BILDESERIE: Se bilder fra hopphistorien i Asker og Bærum
Første på fjernsyn
Det var skilegenden Harald Økern som først så mulighetene for en hoppbakke i vestskråningen av Svartoråsen, på Nordre Skui gårds grunn. Medlemmer av Bærums Skiklub sto for byggingen, og åpningsrennet gikk av stabelen 18. mars 1928, for 3.000 tilskuere.
Stadige utbedringer fulgte, og i 1938 ble bakken godkjent av både Norges Skiforbund og det internasjonale hoppforbundet FIS. Mulighetene til lengre hopp fristet flere av topphopperne, noe som igjen førte til ny publikumsrekord i 1939, med 14.000 tilskuere.
LES OGSÅ: Denne hoppbakken kan bli barnehage
I 1947 ble det registrert 18.000 hoppvenner på sletta, men rekorden ble satt under NM i 1950, med 30.000 tilskuere. Alt i alt fikk 450.000 tilskuere med seg de 60 rennene som ble arrangert.
Skuibakken kan vise til mange rekorder og store øyeblikk. Rennet i 1960 var for eksempel den første hoppkonkurransen som ble sendt på fjernsyn.
– Dette er et historisk øyeblikk for norsk tv, sa NRKs Bjørn Bryn, som ledet overføringene.
- TIDLIGERE STORHOPPER FIKK HJERNESLAG: Nå klatrer Odd (67) opp sitt livs motbakke
V-stilen tok knekken på bakken
Nedturen begynte på 1980-tallet. I 1989 og 1990 ble rennene avlyst på grunn av snømangel. 1990 var også året da bakken mistet lisensen fra FIS. Siden ble det bare arrangert mindre renn, men den evige bakkerekorden ble satt så sent som i 1996, da Pål Hansen landet på 122 meter.
– For å sette det litt på spissen, var det Jan Boklöv og V-stilen som tok knekken på Skuibakken, sier Budstikkas tidligere disponent, Odd A. Brevik, som deltok i Skuirennet flere ganger og fortsatte som rennleder i mange år.
– Profilen på bakken var altfor bratt for V-stilen, og å bygge den om kostet mer en noen var villig til å betale, sier han.
MER NOSTALGI: Bonna bakken med ski fra Lommedalen
Fotohistorie ble også skapt i Skuibakken. På grunn av en fremmelig ung mann som heller ville fotografere enn arkivere, ble Budstikka første avis i Norge som trykket et reportasjebilde i farger, fra rennet i 1963. Arkivaren var Knut Vadseth.
– Jeg arkiverte fint lite og fotograferte stadig mer. Heldigvis var det ingen som protesterte, humrer Vadseth.
I 2002 vedtok BSK å legge ned og rive Skuibakken, men 2. desember 2008 ble det meldt at Riksantikvaren ønsket å frede anlegget på grunn av bakkens rolle i norsk hoppsport.
På nært hold har forfallet satt sine tydelige spor, men på avstand ser Skuibakken fortsatt ut som det den en gang var: En av de største og flotteste hoppbakkene i verden.
Her kan du lese flere Budstikka-saker om Skuibakken
Denne artikkelen ble publisert første gang 26. mars 2011.