Nils Søndrol var født på gården Kletto i Vang i Valdres den 20. desember 1940. Han døde 5. september 2023, nær 83 år gammel. Blant kollegaer vil Nils bli husket som en solid fagmann, et klart forbilde og en kjær kollega og venn.

Nils tok sin utdannelse i Canada. Han fikk «wingen» i 1963 og startet etter hvert sin karriere i det norske Luftforsvaret på Sola. Etter endt militær tjeneste kom Nils til sivil luftfart og tilbragte resten av sitt yrkesliv som trafikkflyger i Braathens.

Jeg fløy som styrmann med Nils i mange år. Å være del av Nils Søndrols mannskap var veldig spesielt. Det hvilte en aura av godhet rundt mannen med det varme ansiktet og de lavmælte ordene. I et mannsdominert og machopreget miljø, spredte Nils glede og trygghet. Vi kjente det når vi fikk flyprogrammet og så at det var han vi skulle ut med. Vi gledet oss til jobb, selv om det var tidlig opp, lange dager og ruskete vær.

Når vi møttes på crewrommet var det som Nils også hadde gledet seg, – til å fly med nettopp deg! Det syntes på kroppsspråket hans og på varmen som hvilte i hans ansikt.

På toppen av alt evnet Nils å skape flysikkerhet av nettopp dette. Hans åpne og inkluderende vesen skapte et miljø der det var naturlig å stille spørsmål, komme med innspill og forslag. Han stoppet opp, så deg rett i øynene og lyttet. Han inkluderte deg i sine beslutninger og fikk en blodfersk styrmann til å kjenne seg ønsket og verdsatt.

«Hva syns du, hvordan løser vi dette?» kunne Nils si. Og det i en tid da hans kollegaer uttrykte seg i «jeg»-form og hadde fasit på det meste alene.

Jeg jobbet med Nils i en tid da en begynte å inkludere «lederskap, kommunikasjon og samarbeid» som eget fag for flygere. Det var på tide, – mange trengte det. For oss yngre var det ikke alltid lett å jobbe sammen med tøffingene fra etterkrigsgenerasjonen.

Noen hadde det likevel som en naturlig del av sin væremåte. Nils Søndrol var blant de fremste av dem. Han var forbilde og rollemodell lenge før noen av oss visste hva faget handlet om.

Som så mange utflyttere kjente Nils på en livslang dragning tilbake til sine røtter. Han hadde hytte i Vang og brukte mye av sin fritid her, mellom folket og i fjellene rundt.

Så spilte han trekkspill og danset folkedans. På en underlig måte kom dette også frem når han fløy. Det var noe rytmisk, nesten musikalsk over bevegelsene når Nils la flyet inn i en sving eller en landing. Så smilte han, – da også.

Nå er Nils borte. Han har fløyet sin siste landing.

Men oss kollegaer følger Nils videre. Som en vi tenker på med glede og respekt for faglige og menneskelige egenskaper. Som en det ikke er mulig å minnes uten å kjenne hans varme.

Vi lyser fred over Nils Søndrols minne.

Jarle Gimmestad