I Budstikka 16. november står det på første side «Nektes å delta i OL fordi hun er kvinne».

Dette er rett og slett misvisende og en gal overskrift.

Er du kvinne, så kommer du til OL forutsatt at du er kvalifisert. Og viktigst, at den idretten du utøver, er med i det olympiske program.

For cirka 50–55 år siden drev jeg selv «toppidrett» på sitt øverste nivå i min valgte idrett. Vi drømte om å komme til OL, men årene gikk og har gått helt frem til i dag uten at noen av oss kom til OL.

Heller ikke de som kom etter oss. Vi var tusenvis som drev på med vår idrett, men idretten kom aldri på OL-programmet.

Hvorfor? tenkte vi. Ishockey er jo på programmet. Vi spilte bandy. Altså en idrett som ikke fenger ute i den store verden.

I Russland er det ikke uvanlig med 50.000 tilskuere i 10–15 kuldegrader på bandykamper. I Sverige 10.000. Deretter er det smått i bandyfamilien. Kanskje kommer innebandy med en dag?

Tilbake til kvinnene som ikke kommer med til neste OL. Det er rett og slett for få av dem som driver på med kombinert.

Selv for herrer er utbredelsen beskjeden. Av kvinner er det nesten ingen. Dermed har ikke OL-arrangører noe annet valg enn å «sile» hva som selger/ikke selger.

Å kjempe om olympiske medaljer skal innebære konkurranse. Konkurranse skaper spenning. Spenning gir tilskuere. I sum – penger i kassen.

Under OL på Lillehammer jobbet jeg i et firma som var blant topp 10 hovedsponsorer. Vi fikk tildelt cirka 700 billetter for å kunne invitere norske forretningsforbindelser. Vår prioritering ble å være til stede der vi trodde våre gjester helst ville se.

Slik fungerer det fortsatt. Derfor er ikke OL kombinert kvinner på programmet. Ikke fordi de er kvinner, men fordi ikke mange nok utøver øvelsen. Og viktigst, publikum prioriterer å se noe annet.

Jeg tror derfor at de kvinnene som vil til OL i de nærmeste årene, bør vurdere å bli gode nok i enten hopp eller langrenn og kvalifisere seg der.