Lysakerelva danner grensen mellom Oslo og Bærum. Men denne elvedalen er noe langt mer enn en strek på kartet.

På begge sider av vannstrengen finner vi en rekke viktige naturtyper og et enestående artsmangfold. Dette er en biologisk unik elvedal av nasjonalverdi. I tillegg har naturen langs elva stor rekreasjonsverdi.

Oslo ønsker å verne sin side av elvedalen som naturreservat etter naturmangfoldloven, og Statsforvalteren har invitert Bærum til å verne naturen på sin side.

Men Bærum kommune har vært taus i to år. Hvorfor? Det tar seg dårlig ut at en elvedal med nasjonale naturverdier bare vernes på den ene siden.

Hele 11 viktige naturtyper er registrert langs elveløpet. Eksempler er rik edelløvskog, kalkedelløvskog, gammel boreal løvskog, store, gamle trær, viktige bekkedrag og fossesprøytsone.

I dette mangfoldet av naturmiljøer finner vi en enestående rikdom av plante- og dyrearter. Hittil er 68 rødlistede arter registrert – fra karplanter, moser, sopper, bløtdyr og insekter til fisk, fugl og pattedyr.

Naturtypene og artene fordeler seg langs hele elvestrekningen og på begge sider av elveløpet.

Bærum kommune har vært taus i to år. Hvorfor?

Noen av naturtypene er spesielle for selve elvedalen. Andre er rester av naturtyper som en gang var vanligere, men som stort sett er bygget ned eller dyrket opp.

I dag fremstår dette lange dalføret, fra Bogstadvannet og ned til Lysaker, som en biologisk oase, noe også turgåere vet å verdsette.

Oslo Elveforum har i mange år vært pådriver for bevaring av elvedalene, og Oslo profilerer seg ofte som den «blågrønne hovedstaden». Da Oslo i 2019 ble kåret til Europas fremste miljøby, var byens vassdrag og elvedaler ett av kriteriene.

Den restnaturen som i dag finnes langs elveløpet, er utsatt for inngrep av ulike slag. Det er attraktivt å bygge så nær utpå kanten av dalføret som teknisk mulig, noen tar seg til rette og hugger trær, søppel deponeres eller hageavfall kastes.

Det siste kan føre til at uønskede arter etablerer seg og fortrenger de artene vi vil bevare.

Dagens regulering etter plan- og bygningsloven gir ingen varig sikkerhet for naturverdiene og kan endres gjennom nye vedtak i kommunen. Bare statlig vern som naturreservat etter naturmangfoldloven, gir et varig og sikkert vern.

Statsforvalteren har lenge vært klar over den nasjonale verdien av naturen langs Lysakerelva. Dette er den biologisk mest verdifulle elvedalen blant de ti elvene som renner fra marka, gjennom Oslo og ut i fjorden.

27. mars 2020 sendte Statsforvalteren (den gang Fylkesmannen) i Oslo og Viken brev til Oslo og Bærum med tittel: «Ønsker dialog med Bærum og Oslo kommuner om vern av Lysakervassdraget».

Viktigheten av varig vern etter naturmangfoldloven ble utdypet i brevet.

Oslo ga i brev av 7. mars 2022 sin tilslutning til å sette i gang en verneprosess. Nå venter vi bare på at Bærum følger opp på sin side av vannstrengen.

Opprettelse av naturreservat i hele dalførets lengde – og på begge sider – vil flagge begge kommuners vilje til å sikre en felles naturarv.

Dette burde være en enkel vernesak. Bærum og Oslo eier betydelige deler av arealene langs vassdraget. En omgjøring fra grønnstruktur i kommunedelplanen til varig vern ville imøtekomme Statsforvalterens anmodning om å samarbeide om en konkret, nasjonal naturvernoppgave.

Naturvernforbundet forventer at Bærum kommune nå strekker hånden over vannstrengen til nabokommunen.

Les også

Viktige «grønne» møteplasser