Skip to main content

Luker for harde livet

NMBU-student Siri Faafeng luker på Rambergøya. Skrint, men kalkholdig jordsmonn gir gode vilkår for blomsterprakt.

Foto: Julie Messel

Amazonas brenner. Klimaendringer truer økosystemer over hele verden. Men om du tror at arter bare dør ut på den andre siden av jordkloden, må du tro om igjen.

– Vi må beskytte rødlistede arter for å opprettholde et stort og robust biologisk mangfold, sier Fredrik Helverschou (41) fra Asker.

Nå bruker han utdannelse, tid og krefter som naturoppsynsmann der jobben består i å beskytte plantene du ikke en gang visste var i fare for å dø ut.

Det er tidlig morgen og Helverschou har syklet strekket fra Vakås til Aker Brygge. Han har hentet båten som ligger til kai ved på kontoret på Hovedøya. Nå står naturoppsynsmannen klar for å vise Budstikka hvorfor nødvendig miljøarbeid handler om mer enn å sortere plast og pante flasker. Nødvendig miljøarbeid handler også om å stå med kroket rygg i fem måneder, i sol og regn, blant veps og brennesle mens han luker.

– Det er et krevende arbeid, men det er svært viktig, sier Helverschou.

Med svømmevest og raske briller viser han vei over fjorden. I bakgrunnen hovedstaden, med boligprosjekter i luksusklassen, signalbygg og cruisebåter. Helverschou er på vei til et fredet naturreservat, med skrint jordsmonn og turister i titusener.

Fredrik Helverschou fra Våkas er daglig i naturreservatene i indre Oslofjord. Her er sårbar natur og viktig biologisk mangfold som Helverschou og kollegene arbeider for å bevare.

Foto: Julie Messel

Askerbøringen vet godt at selv om jobben kan synes monoton, så handler den om fremtiden for viktig biotoper og overlevelse av artsmangfold. Debatten om hvordan vi skal forvalte naturen, både på et overordnet globalt nivå, såvel som lokalt, står helt sentralt.

Helverschou er utdannet utmarksforvalter og har jobbet som naturoppsynsmann i mange år.

Nå jobber han i Norges mest folkerike kommune, en kort sykkeltur hjemmefra, med å bidra til at sårbar natur overlever i et landskap der fremmede arter, som gullris og russesvalrot, tyter frem.

Disse artene er det forbudt å plante eller sette ut

Filtarve

Gravbergknapp

Hagelupin

Hybridslirekne

Jærlupin

Kanadagullris

Kjempebjørnekjeks

Kjempegullris

Kjempeslirekne

Kjempespringfrø

Parkslirekne

Prydstorklokke

Rynkerose

Sandlupin

Sibirbergknapp

Sølvarve

Tromsøpalme

Vasspest

Smal vasspest

Hvis du allerede har en slik plante i hagen din: Du har lov til å ha den der den står, men du kan ikke flytte, gi bort eller selge den videre.

Kilde: Milødirektoratet

På en liten øy i Oslofjorden viser Helverschou frem planten som er en mare for alle som er opptatt av biologi: Russesvalroten. Den er ivrig, seig og sterk!

 Siri Faafeng er allerede i gang med jobben. Denne sommeren har økologistudenten stått med bøyd rygg og med oppskrapte hender for å bekjempe den uønskede arten.

Rosen er vever, men omfangsrik. Den trues blant annet av den mer intense rynkerosen, også kalt Rosa Rogosa.

Foto: Julie Messel

– Den er så seig, sier hun og viser russesvalerotens kraftige røtter.

Planten hun holder mellom hendene griper om seg og fortrenger stedsegne planter i de skjøre naturreservatene i kystlandskapet.

Miljøene er sårbare og trenger hjelp fra menneskehånd for å klare seg gjennom sommeren.

Ifølge Naturhistorisk museum i Oslo er de plantene som sprer seg og invaderer norsk natur innført fra områder med lignende klimaforhold som Norge. De kan for eksempel være fra Nord-Amerika, Sør-Afrika eller eller områder som Kaukasus og Alpene.

– Det vi ser er at temperaturen her på øyene er omtrent én grad varmere enn på fastlandet, hvilket betyr at plantene har bedre forhold, sier Fredrik Helverschou.

Det har lenge vært populært å innføre fremmede arter til hager og parker i Norge. I tillegg kommer planter som blindpassasjerer sammen med gressfrø og såkorn. Flesteparten av plantene holder seg pent innenfor gjerder, men noen rømmer ut til andre hager, bakgårder, veikanter eller skrotemark. Det er når de sprer seg videre at de kan bli en trussel mot vår stedegne natur og kan true det opprinnelige mangfoldet. Det er disse som omhandles av naturmangfoldloven og forskrift om fremmede organismer, skriver Naturhistorisk Museum.

Sommerfuglene på Heggholmen er mange for blomsterfloren er rik. I år har det vært mange sommerfugler, også av typen admiralsommerfugl, som på bildet.

Foto: Julie Messel

– Noen planter har navn som gir et hint om hvor de vokser naturlig, for eksempel kanadagullris og russesvalerot. Kanadagullris ble introdusert som hageplante og var en populær art i oldemors gamle hage. Den var ikke noe problem før den startet å spre seg ut i norsk natur på 1940-tallet. Flere steder, spesielt på Østlandet, danner den nå store åkerlignende bestander og fortrenger vår opprinnelige flora

Det er disse Fredrik Helverschou bruker arbeidsdagen sin på å komme til livs.

– Jeg vet ikke hvor mange sekker med russesvalerot vi fyller i løpet av dagen, men det blir svært mange i løpet av en uke, sier han.

Humlene gjør en livsviktig jobb med bestøving av planter. I Norge er det påvist 35 arter. De lever i fjellet, i skogen og langs kysten. De er helt nødvendige for at økosystemene skal fungere.

Foto: Julie Messel

I Asker kommune gjøres tilsvarende arbeid.

– Hindring av spredning av fremmede arter og bevaring av rødlistede arter er vi opptatt av, sier Thomas Westly, rådgiver i avdeling for natur og friluftsliv i Asker kommune.

Han forteller at alle avdelinger i kommunen har sjekklister på hvordan man møter dette problemet.

– I utbyggingssaker sjekker vi alltid i forkant om det er fremmede arter og gjør

nødvendige tiltak for å hindre spredning, sier han.

Kommunen har områder med utvalgte naturtyper der de luker, slår og raker for å opprettholde artsmangfoldet. Disse ligger på Kudodden, Elnestangen, Koiatangen og Solli gård.

Kommunen oppfordrer alle til å hindre spredning av svartlistede arter- altså arter som fortrenger stedsegen natur. De svartlistede artene, som den fargesterke lupin, kanadagullris og rynkerose er seige og robuste, og er en av hovedgrunnene til at hageavfall ikke må kastes i naturen, men leveres som avfall til Yggeset.

Fredrik Helverschou har funnet en avblomstret blomst.

- Dette er dragehode. Den er utrydningstruet og er avhengig av at vi hjelper til så den ikke fortrenges av de andre plantene. Du skulle ikke tro det, men den er altså i ferd med å tape terreng. Bokstavelig talt, sier Helverschou.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.